Intensivt morskap – et ideal som skader foreldre og barn
PSYKOLOGISKE KOSTNADER: – Vi har nøye undersøkt den eksisterende forskningen om det intensive morskap. Denne forskningen dokumenterer at det intensive morskapidealet kan ha betydelige psykologiske kostnader for mødre, skriver Nanna Lykke Bundgaard og Dion Sommer i denne kronikken. Foto: Artur Aldyrkhanov on Unsplash
Denne kronikken omhandler hvordan kravene knyttet til «intensivt morskap» ikke bare skader mødre som «brenner ut», men representerer også en kulturelt formidlet perfeksjonistisk «gift» som skader barn ved at den ekskluderer fedre som marginaliseres og utelukkes fra omsorgen med felles barn. Vi må erkjenne at slike forventninger fører til systematiske og kjønnsdiskriminerende skjevheter i rettspleie og myndighetsutøvelse. I artikkelen har vi fokus det intensive morskapet. Interesserte lesere som er opptatt av skjevhetene (bias) og diskriminerende rettspraksis, kan lese hele artikkelen som er lenket til på slutten.
Av Nanna Lykke Bundgaard og Dion Sommer
En forklaring på og en medvirkende faktor til skjevhetene er «Intensivt morskapideal». Foreldres utbrenthet er et stort problem i vår tid, og en medvirkende faktor er de enorme kravene som samfunnet stiller til mødre – og som de stiller til seg selv. Når det går galt, og ansvaret må plasseres, rettes pekefingeren mot mor – at det er hennes skyld.
Moralsk domstol
Morsrollen har blitt idealisert, og mors rolle er ikke lenger bare en privatsak. Den har blitt offentlig eiendom, der et morskapideal fungerer som en slags moralsk domstol. Men hva er egentlig et intensivt morskapideal? Jo, her blir moren sett på som 1) den ultimate, naturgitte og primære omsorgsgiveren, som bærer det aller største ansvaret for barnets utvikling og trivsel. Barnets normale utvikling gror derfor ut av det intensive nærværet i mor/barn-relasjonen. I tillegg 2) sees barnet som uskyldig, og moren har som oppgave å beskytte det mot negative opplevelser. Innenfor ideologien 3) sees passende barneoppdragelse også som barneorientert, ekspertveiledet, arbeidskrevende og følelsesmessig utmattende.
Fedre anerkjennes nok, men spiller annenfiolin, spesielt i barnets første viktige leveår. Med andre ord finnes det ikke et utbredt idealisert farskap som får de samme negative psykologiske konsekvensene for mannen som for kvinnen. Det ser også ut til at når et barn kommer til verden, øker ikke bare kjønnsulikheten mellom paret, men også omverdenens forskjellige forventninger. Karakteristisk nok har det aldri vært noe som heter 'faderlig deprivasjon' (farsmangel).
Psykologiske kostnader
Vi har nøye undersøkt den eksisterende forskningen om det intensive morskap. Denne forskningen dokumenterer at det intensive morskapidealet kan ha betydelige psykologiske kostnader for mødre. Forskningen viser videre at mange mødre har tatt til seg det intensive morskapidealet. Det 'henger liksom i luften', der de føler at de har/bærer det største omsorgsansvaret; at de bør være intensivt og ofte til stede i relasjonen. En mor sier for eksempel: "Det synes å være den samfunnsmessige oppfatningen at gode mødre skal være en slags martyrer; at de skal ofre alt for sine barn."
Men hvor stammer egentlig det intensive morskapidealet fra? La oss svare med et kort historisk blikk. Gjennom historien har troen på morskapet alltid dominert, og frem til nyere tid var arbeidsdelingen skarpt todelt med kvinnen/moren hjemme og mannen/faren på jobb.
Men noe relativt nytt skjedde i det 20. århundre. Her ble morskapet psykologisert og gjenstand for vitenskapeliggjøring. Den fremvoksende barne- og utviklingspsykologien utviklet gjennom 1940- til 1970-årene innflytelse.
På grunn av frykten for å bli negativt vurdert av andre, fremstiller noen sitt morskap og familieliv mer positivt enn de opplever det. På 1990-tallet intensiveres betydningen av morskapet. Blant annet med Daniel Sterns bestselger Spædbarnets interpersonelle verden, hvor barnets selvutvikling skjer i synkroniserte følelsesmessige relasjoner mellom mor og barn; de såkalte affektive avstemningene. Hvis denne følelsesmessige kommunikasjonen ikke fungerer ordentlig, skyldes det ofte mors manglende evne til å innleve seg i barnet.
Fagutdannede har i årtier spredd dette normative budskapet og vurdert mors kompetanse eller mangel på den i dette lys. Affektive avstemninger skjer imidlertid ikke bare mellom mor og barn, men med alle de utviklingsagentene barnet er omgitt av. Derfor er det faglig sett feil å bare peke på mor.
Men også hjerneforskning bidrar til dette. Den påpeker at trygg tilknytning og stimulering i de tidlige år er viktig for barnets optimale hjerneudvikling. Troverdig nok, helt frem til dette kobles til ideen om at det er den uerstattelige mors primære ansvar å forhindre at barnet risikerer å utvikle hjerneskader.
Flere utviklingsagenter
Men dagens utviklingspsykologiske forskning støtter på ingen måte denne mor-sentrerte tankegangen. Spedbarn og større barn har mange flere utviklingsagenter. Alle må bære sitt ansvar for barnets trivsel eller mistrivsel. Merk at uttrykket «offentlige omsorgssvikt» sjelden brukes, selv om enkelte småbarns- og barnehageinstitusjoner ikke lever opp til sitt utviklingsansvar. Og selv om det intensive morskapidealet i stor grad bygger på ideologi og ikke på kunnskap, viser flere studier at mange mødre implisitt eller eksplisitt påvirkes av det.
Ifølge sosiolog Maria Ørskov Akselvoll er aksepten av det intensive morskap tydelig i en nylig dansk spørreundersøkelse om «Det gode foreldreskap». Her var 90 prosent av deltakerne mødre, og de var i høy grad preget av denne oppfatningen: Det er viktig at en mor utviser konstant oppmerksomhet overfor barnet sitt.
Vi ser en bekymringsfull økning i antallet unge kvinner som er rammet av psykisk mistrivsel. Kan aksepten av det intensive morskapidealet faktisk skape mer enn vedvarende dårlig samvittighet? Ja, flere studier dokumenterer en rekke markante negative psykologiske konsekvenser forbundet med å overgi seg til det intensive morskapidealet: 1) Høyt stressnivå; 2) Angstlidelser; 3) Depressive symptomer; 4) Lavere livstilfredshet.
Bidrar til foreldreutbrenthet
Siden morskapideologien handler om langvarig påvirkning, kan den over tid forsterke og opprettholde disse psykiske problemene. Til tross for at det intensive morskapidealet dominerer i de samfunnene hvor foreldreutbrenthet er mest utbredt, har det ikke vært mye fokus på hvordan og i hvilken grad dette idealet kan bidra til utvikling av utbrenthet.
Nettopp denne sammenhengen har vi satt oss fore å undersøke. En større forståelse av hva som ligger bak utviklingen av dette alvorlige syndromet, er avgjørende for å kunne forebygge det. Foreldreutbrenthet er nylig blitt anerkjent som et eget psykologisk fenomen. Det kan forklares som et resultat av en langvarig, kronisk ubalanse mellom krav (risikofaktorer) og ressurser (beskyttende faktorer), hvor risikofaktorene dominerer. Utbrenthet kjennetegnes for eksempel av overveldende utmattelse i foreldrerollen, emosjonell distanse til barnet, tap av glede i foreldrerollen, og vanskeligheter med å kontrollere sinne. Din psykologiske tilstand står i skarp kontrast til hvordan du ønsker å være som forelder.
“Vi må med sterke faglige argumenter avvise det intensive morskapidealet, som er en dypt forankret myte om den perfekte moren. ”
Forskningen viser at tre risikofaktorer — sannsynligvis i samspill med det intensive morskapidealet — i høy grad ser ut til å være koblet til foreldrerutbrenthet: 1) Å føle seg utilstrekkelig; for eksempel at kvinnen opplever mindre tid til seg selv og egne behov, og 2) At sam-forældreskapet lider under mangel på samarbeid,
Heldigvis har man innenfor litteraturen om foreldreutbrenthet også identifisert en rekke beskyttende faktorer. Jo flere av disse en mor opplever, jo lavere er risikoen for å utvikle utbrenthet. Dette inkluderer blant annet opplevelsen av støtte; selvmedfølelse (at moren lærer å møte og behandle seg selv med medfølelse); tid til fritid; og positivt samforældreskap. For eksempel kan jordmødre tidlig i familiedannelsen støtte at et positivt foreldreskap er et felles ansvar. Dette kan blant annet skje ved å informere om og gå i møte mot de dominerende morsidealer og utvikle strategier for å unngå en skjev start for den nybakte familien. Samt å formidle kunnskap som har vist at fedres betydning for spedbarn er stor.
Vi ønsker derfor å starte en debatt som ikke dør ut i morgen, men som fører til handling som til slutt kan redusere risikofaktorene for å utvikle utbrenthet i morsrollen. Vi må med sterke faglige argumenter avvise det intensive morskapidealet, som er en dypt forankret myte om den perfekte moren. Kan vi som samfunn akseptere at nåværende og kommende mødre ender opp med å utvikle foreldregenerert utbrenthet?
Kronikken ble publisert i Politiken 26.1.2024 – her gjengitt med forfatternes tillatelse.