Av Eivind Meland

To ferske studier fra New Zealand viser at et ensidig kjønnet perspektiv på vold mot kvinner er mangelfullt. Artikkelen refererer til studier som viser at intervensjoner og lovgivning som er kjønnsinkluderende er mest effektive. I Norge trenger vi et retningsskifte i vår grunnlagstenkning om vold.

Av redaksjonen PASG Norge.

I en fersk ytring i iNyheter retter psykologspesialist Silje Schevig søkelyset på hvordan barn kan påvirkes til å avvise en av foreldrene. – «Dette er en av de mest hjerteskjærende sidene ved høykonfliktseparasjoner,» sier Schevig,.

Av Anna Lytsy

Journalist Anna Lytsy har brukt over ti år på å dokumentere foreldrefremmedgjøring. Dette er hennes oppsummering av hva som er viktigst å vite om foreldrefremmedgjøring generelt og om forhold i Sverige spesielt. 

Av Bjørn Joachimsen

Etter et samlivsbrudd kan barn trekkes inn i psykologiske konflikter der én forelder nedvurderer den andre. I tilfeller hvor denne forelderen har grandiose trekk, kan barnets lojalitet misbrukes som et middel til å kontrollere, manipulere og til å befeste et opphøyet selvbilde.

Av Eivind Meland

Økte atferdsproblemer blant ungdom kan ifølge NRK ha sammenheng med hvordan de opplever skilsmisse. Men forskere ved Folkehelseinstituttet bør ikke overse den kunnskapen vi har om hvilke skilsmisseerfaringer som skader barn og unge. Forskningen fra Norge viser at skilsmissebarn har det nesten like bra som barn i intakte familier hvis de får beholde kontakt med begge foreldrene.

Av Bjørn Joachimsen

Barn som lever i familier preget av foreldrefremmedgjøring kan utvikle emosjonelle og atferdsmessige utfordringer som ofte misforstås som psykiatriske lidelser. Uten tydelig skille mellom årsak og symptomer risikerer barnet feildiagnostisering og feilbehandling.

Av Bjørn Joachimsen

Gjennom relasjonstyranni og triangulering formes et usynlig maktspill der barn, foreldre og fagpersoner trekkes inn i roller de ikke selv forstår. Det handler om kontroll, allianser – og om hvordan relasjoner kan forvandles til et våpen.

Av Bjørn Joachimsen

Barn som manipuleres av én forelder til å avvise den andre, utsettes for en subtil form for psykisk mishandling som ofte overses i rettssystemet. Til tross for solid forskning på foreldrefremmedgjøring, feiltolker dommere og sakkyndige ofte barnets fortelling som autentisk, mens den i realiteten kan være et resultat av emosjonell kontroll og lojalitetskonflikt.

Med den danske Højesterets kjennelse av 22. september 2025 har Danmark tatt et tydelig steg i retning av å styrke barns rett til familieliv, og anerkjenner at det ikke alltid er mulig å forhandle frem en enighet.  Dette er også et grep som endrer på den manglende håndhevingen av retten til samvær som lenge har preget både dansk og norsk praksis.

Av Stan Korosi

Bruken av alarmisme og moralsk panikk, støttet av kjønnsforutinntatthet (gender bias) i forskningen, opprettholder et falskt narrativ om trygghet for kvinner og barn. Alle typer overgrep blir da tillatt i «trygghetens» navn, noe som i faktisk gjør kvinner og barn enda mer utsatt og skaper etisk uheldige insentiver for dårlig oppførsel. 

Dette innslaget fra TV2 fra 2020 illustrerer godt hva foreldrefremmedgjøring handler om. Et barn manipuleres til å tro at den andre forelderen ikke er glad i barnet. Omsorgen monopoliseres og barnet rammes av omsorg som er betinget av at barnet tar avstand fra den andre forelderen og derved også seg selv.

Av Else Marit Inderberg

Dagens lovverk har ingen mekanismer som hindrer en .forelder i å sabotere barnets kontakt med den andre forelderen, selv når kontakten er til barnets beste. Dette har ført til utallige saker der barn mister en trygg omsorgsforelder uten reell grunn. 

Av Bjørn Joachimsen

Når kjærlighet og omsorg blir et spørsmål om kontroll, står barnets frihet og trygghet på spill. I skjæringspunktet mellom psykologi og juss finner vi et fenomen som sjelden belyses i dybden: den uberettigede monopoliseringen av omsorg.

Av Morten Kjellås

I debatten om kjønn, samliv og foreldreskap er det én faktor som sjelden nevnes, men som i praksis har enorm betydning: personlighet. Mer presist — forskjeller i nevrotisisme mellom kvinner og menn.

Av Morten Kvam

Jason Corbett-saken avslører hvordan manipulasjon kan ødelegge liv – lenge etter at volden har opphørt. Når barn påvirkes til å støtte en falsk fortelling, blir rettssystemet forvandlet fra beskyttelse til våpen.

Av Morten Kvam

Texas har nå vedtatt en ny lov som gir reelle konsekvenser for foreldre som gjentatte ganger saboterer samvær. Loven anerkjenner at systematisk samværshindring og foreldrefremmedgjøring er alvorlige overgrep mot barn – og at dette må møtes med tydelige juridiske reaksjoner.

Av Bjørn Joachimsen

Foreldrefiendtliggjøring er en av de mest skjulte og samtidig mest ødeleggende formene for psykisk påvirkning et barn kan utsettes for. Den utspiller seg som en stille, strategisk operasjon – som en undercover-agent som infiltrerer barnets indre verden, uten at barnet selv forstår hva som foregår.

Av Bjørn Joachimsen

Foreldrefremmedgjøring og rollereversering er skjulte, destruktive dynamikker som kan få langvarige konsekvenser for barns psykologiske utvikling. Når barn brukes som verktøy for å opprettholde en dysfunksjonell familieorden, utsettes de for emosjonelt misbruk og etablerer overlevelsesstrategier med skadepotensial.

PASG Norge, i samarbeid med en autorisert samtaleterapeut tilbyr nå et 8-ukers program der du sammen med andre foreldre møtes 3 timer i uken for å dele erfaringer, drøfte nåværende situasjon og utforske hvordan dere kan skape en trygg og tillitsfull fremtid i en utfordrende livsfase. Du møter foreldre som er i samme situasjon som deg.

Av Elisabeth Hatlem, Foreningen Mot Psykisk Vold

De fleste tror at volden opphører i det øyeblikket man bryter ut av et voldelig forhold. Sannheten er at for mange starter en ny fase av vold akkurat da. Spesielt de som har barn med voldsutøveren kan oppleve at volden fortsetter i nye former.