Av Bjørn Joachimsen

Foreldrefremmedgjøring og Stockholmsyndromet er ulike fenomener med fellestrekk. Begge kan skape falske minner og langvarige skader på barns sentralnervesystem og personlighet. Barnets lojalitet mot den manipulerende forelderen kan parallellføres med gissel- eller ofrene i Stockholmsyndromet, hvor undertrykkelse og kontroll fører til sterk tilknytning med muligheter for varige skadevirkninger.

Av Sisilie Lustrup, psykolog.

Når konfliktene mellom voksne blir barnas byrde, som våpen eller terapeuter, mister de mer enn bare to hjem, de mister barndommen. Hvordan skjer dette, hvorfor det er så farlig, og hvordan vi som foreldre og omsorgspersoner kan sette barnas behov først og hjelpe dem gjennom stormen?

Av Morten Kvam

Foreldrefremmedgjøring (FF) oppstår når én forelder manipulerer barnet til å avvise, mistro eller frykte den andre forelderen – uten reell grunn. Fenomenet er godt dokumentert i internasjonal forskning innen psykologi, barnerett og utviklingspsykologi. Det beskrives ofte som en av de mest skadelige formene for psykisk vold mot barn.

Få den nyeste kunnskapen om foreldrefremmedgjøring i forhold til gjenkjenning, intervensjoner og anbefalinger, samt et veikart for rettslige prosesser og avgjørelser som fungerer. Konferansen finner sted i Toronto 10.–12. september 2025.

Av Paulo Chavarria

Kristin Stokke og Stine Sofie Stiftelse (SSS) spør hva som ville vært tilstrekkelig for å imøtekomme mine krav etter at jeg kritiserte deres opprop mot den nye barneloven. Selv om Psykologisk.no ikke fant plass til denne teksten, synes jeg at et direkte spørsmål fortjener et klart svar.

Av Paulo Chavarria

Pink Floyds «Mother» illustrerer hvordan tilsynelatende intens omsorg kan sykeliggjøre. Psykologer, forskere, terapeuter, barnevernspedagoger og jurister trenger mer kunnskap om dette for å kunne gjenkjenne skadelig omsorg.

Av Jesper Lohse, nasjonal leder, den danske Foreningen Far

1. januar 2025 implementerte Danmark en vesentlig reform av familieloven, og markerte landets formelle juridiske anerkjennelse av «foreldrefremmedgjøring» og «obstruksjon av medforeldreskap». 

Av Edward Kruk og Hesam Varavei

Fremmedgjøring og diskontinuitet i besteforeldre-barnebarn-forholdet  har i stor grad blitt oversett i samfunnsvitenskapelig forskning, til tross for at viktigheten av tilknytning mellom besteforeldre og barnebarn er gjenstand for betydelig oppmerksomhet.

Av Eivind Meland

Den Europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har i løpet av de siste år dømt Norge flere ganger for menneskerettsbrudd. Holder EMD seg med en foreldet rettsforståelse? Er det Norge som ikke forstår hva som ligger i begrepet «barnets beste»?

Av Nanna Lykke Bundgaard og Dion Sommer

Denne kronikken omhandler hvordan kravene knyttet til «intensivt morskap» ikke bare skader mødre som «brenner ut», men representerer også en kulturelt formidlet perfeksjonistisk «gift» som skader barn ved at den ekskluderer fedre som marginaliseres og utelukkes fra omsorgen med felles barn.

Av Lill Stella Høslom

– Det eneste som hjelper barn fanget i lojalitetskonflikter, samværssabotasje og foreldrefiendtliggjøring, er å korrigere de vrangforestillingene de påføres.

PASG Norge, i samarbeid med en autorisert samtaleterapeut og World Parents Organization, tilbyr nå et 8-ukers program der åtte foreldre møtes 3 timer i uken for å dele erfaringer, drøfte sin nåværende situasjon og utforske hvordan de kan skape en positiv fremtid i en utfordrende livsfase.

Av Paulo Chavarría

Den nye barneloven har utløst en viktig, tidvis polarisert debatt. Enkelte aktører frykter lovens samarbeidsintensjon kan bli uheldig press, og at lovverket utilsiktet kan gi personer med destruktive atferdsmønstre nye plattformer for konflikt. Det reises også spørsmål ved om barns sikkerhet skadelidende dersom foreldres interesser veier tyngre enn barnets beste.

PASG International sin nye bok, Parental Alienation Theory: Official Synopsis, oppsummerer de mest sentrale prinsippene i teorien om foreldrefremmedgjøring. Denne delen av familieretten er sterkt polarisert, og dette dokumentet er et dristig skritt mot enighet. Det utgjør et grunnlag for en pågående dialog, siden vi inviterer forskere, praktikere og beslutningstakere til å hjelpe oss med å forbedre og utvide disse prinsippene i fremtidige utgaver.

Av Tommy Karlsen

– En barnelov med likeverdig utgangspunkt vil likevel være en nyttig rettesnor. Det ligger solid forskning bak påstanden om at en tilnærmet likeverdig relasjon til begge foreldre gir barn flest bedre forutsetninger for utvikling, utdannelse, psykisk helse og livsmestring,

Av Eivind Meland

Vi i PASG vil ære minnet om Nils-Göran Areskoug, som gikk bort 10. juni 2025. Nils-Göran var et engasjert medlem og en uvurderlig kraft i arbeidet med å øke bevisstheten om foreldrefremmedgjøring og psykososiale overgrep mot barn i Skandinavia. 

Med sin imponerende tverrfaglige bakgrunn som lege, musikkviter, tverrvitenskapelig forsker og samfunnsdebattant bidro han med unike perspektiver og utrettelig energi til å skape bevissthet om hvor skadelig det er å uberettiget kutte av et barns forhold til en tidligere elsket forelder.

Av Jan Erik Dahl og Eivind Meland

Barnets beste er det mest brukte begrepet i høringsuttalelsene til ny barnelov, men i praksis brukes det ofte for å forsvare en skjev og kjønnsubalansert fordeling av foreldreskap etter samlivsbrudd – stikk i strid med lovarbeidets intensjon.

Skal prinsippet om barnets beste gjelde for alle barn, må politiske myndigheter ta et tydelig oppgjør med praksiser som opprettholder skjevhet under dekke av faglighet, skriver artikkelforfatterne.

Av Eivind Meland

–Jeg er opptatt av at vi får en lovgivning som er sammenfallende med menneskerettsforståelsen og barns rett til omsorg fra to foreldre med akseptable omsorgsevner, skriver Eivind Meland i dette innlegget.

Forskersonen publiserte nylig et innlegg fra Turid Reenaas, leder for «Hjelp meg stoppe volden». I innlegget fremsetter hun beskyldninger om at undertegnede har presentert udokumenterte påstander. 

Av Hans Petter Goller og Øivind Østberg

Familie- og kulturkomiteen har nå avgitt sin innstilling om ny barnelov med en tilråding som er identisk med proposisjonen fra regjeringen. Mange tror dette betyr at foreldrene nå får mer likestilling, styrking av barns rettssikkerhet og delt bosted som hovedregel. Men denne oppfatningen er langt på vei en illusjon. For bak den politiske markedsføringen ligger et lovverk og en virkelighet som fort favoriserer den ene forelderen – og derved overlater den andre til rettsapparatet, med lomma full av regninger og hjertet fullt av maktesløshet.

Av Jan Erik Dahl og Eivind Meland

I Aftenposten 20. mai går Agnes Andenæs og Eir Torvik hardt ut mot forslaget til ny barnelov, som etter deres mening preges av ønsketenkning og mangel på faglig forankring. Men når kritikken selv bygger på selektiv kunnskapsbruk, moralsk posisjonering og feilslutninger, bidrar den mer til forvirring enn opplysning.