Av Bjørn Joachimsen

Fra 1. juli 2026 skal domstolene i Mississippi ta utgangspunkt i at felles omsorg og likt fordelt foreldretid er til barnets beste. Ordningen er ikke absolutt, men den endrer hvem som må begrunne og bevise at barnet bør ha en annen omsorgsordning.

Av Lill Stella Høslom

Først når vi undersøker alle former for vold med samme faglige nysgjerrighet, kan vi gi barn og foreldre den beskyttelsen de faktisk trenger. Barn som lever med frykt skal beskyttes. Mødre og fedre som utsettes for vold skal møtes med kompetanse, trygghet og riktige hjelpetiltak.

Av Bjørn Joachimsen

I “Innsikt med Torp” møter programleder Jan-Aage Torp professor emeritus og PASG Norge-leder Eivind Meland og samtaleterapeut og styremedlem Lill Stella Høslom. Samtalen handler om den nye barneloven, asymmetriske foreldrekonflikter, vold, foreldrefiendtliggjøring og behovet for tiltak som kan beskytte barns relasjon til begge foreldrene.

Av Eivind Meland

Foreldrefremmedgjøring (FF) er fortsatt et omstridt begrep i akademia og i retts- og myndighetsutøvelsen. Samtidig er det bred enighet om at fenomenet kan få alvorlige konsekvenser for barn og foreldre. Ny forskning belyser konfliktene fra nye perspektiver – men vil den endre praksis?

Av Stan Koroshi

Familierelasjoner er ikke bare et privat anliggende – de er en del av samfunnets grunnleggende infrastruktur. Med The Relational Justice Project lanserer Stan Korosi et nytt offentlig initiativ som tar til orde for at relasjonell skade, institusjonell svikt og vern av familielivet må bli et sentralt sosialt og politisk spørsmål.

Av Eivind Meland og Lill Stella Høslom

Den nye barneloven ble vedtatt i juni 2025 for å styrke barns mulighet til å ha en nær og trygg relasjon til begge foreldre etter samlivsbrudd. Kritikken mot loven bommer på hovedutfordringen: mangelen på effektive tiltak mot samværssabotasje, manipulerende dynamikker og konflikter som kan skade barns relasjon til en av foreldrene.

Av Geir Kjell Andersland og Eivind Meland.

Barnevernet møter sterk kritikk i offentligheten, men hva er årsaken til den utbredte mistilliten? Advokat Geir Kjell Andersland og professor emeritus Eivind Meland mener de største utfordringene ligger i kompetansesvikt, systemsvikt og mangler ved rettssikkerheten.

Av Lena Hellblom Sjögren

Når myndighetene griper inn i barns liv på sviktende faktagrunnlag, kan konsekvensene bli alvorlige og langvarige. I denne refleksjonen retter Lena Hellblom Sjögren et kritisk blikk mot systemfeil, manglende rettssikkerhet og konsekvensene for barn som mister familie, tilhørighet og trygghet i møte med offentlige beslutninger.

Av Morten Kvam

Når et barn tar avstand fra en forelder, rammes ofte hele familien. Denne veilederen gir innsikt i de relasjonelle mekanismene, sorgen og de menneskelige konsekvensene som kan oppstå når kontakten mellom barn og foreldre brytes eller gradvis forsvinner.

Av Cathrine V. Felix

Hva skjer når et barn avviser en forelder som ikke har utsatt barnet for vold, overgrep eller omsorgssvikt? Filosof Cathrine V. Felix drøfter hvordan samfunnet skal ivareta barnets stemme uten samtidig å risikere å bidra til varige og skadelige relasjonsbrudd.

Av Bjørn Joachimsen

Hva skjer når en forelder mister kontakten med sitt eget barn fordi relasjonen gradvis eller plutselig brytes ned? I en ny samtale på Jan-Aage Torps program møter vi samtaleterapeut og PASG Norge-styremedlem Lill Stella Høslom, som setter ord på en smerte mange foreldre lever med i stillhet. 

Av Lill Stella Høslom og Eivind Meland.

Norsk retts- og myndighetspraksis må endres slik at våre menneskerettsforpliktelser blir ivaretatt. Tretten ledere ved familievernet på Østlandet gjør seg til talspersoner for menneskerettsbrudd.

I en kronikk i Advokatbladet stiller fire forfattere spørsmål ved om norsk håndtering av samværssaker fullt ut oppfyller kravene etter EMK artikkel 8 og praksisen fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Kronikken retter særlig oppmerksomhet mot statens positive plikt til å beskytte familielivet når kontakt mellom barn og forelder bryter sammen over tid.

Av Bjørn Joachimsen

I Stepodden møter Annikken Berg advokat og Mannsforum-leder Øivind Østberg til en samtale om fedre i samlivsbrudd, ufrivillig tap av kontakt med egne barn og hvordan samværskonflikter kan utvikle seg til alvorlige psykiske belastninger.

Av Bjørn Joachimsen

I samtalen Sterke historier med Tore Strømøy forteller Jan Kenneth Lunde om samlivsbruddet som utviklet seg til en langvarig konflikt med politi, barnevern og domstoler – og som til slutt endte med at han mistet kontakten med sine tre barn.

Av Bjørn Joachimsen

I podkastepisoden «Når mor mister kontakt med barna etter samlivsbrudd» snakker Liv Anniken Berg og Lill Stella Høslom om skam, sorg, traumereaksjoner og foreldrefremmedgjøring – og hvordan tapet av kontakt med egne barn kan prege både identitet, psykisk helse og nye relasjoner.

Av Bjørn Joachimsen

Advokat og leder i MannsForum, Øivind Østberg, mener Norge mangler effektive rettslige virkemidler for å beskytte barns og foreldres rett til familieliv. Nå tar han til orde for at grov samværssabotasje må inn i straffeloven som del av et bredere reformforslag utviklet i samarbeid mellom PASG Norge og MannsForum.

Av anonym forelder

Vold i nære relasjoner handler ikke alltid om det synlige eller det åpenbare. Denne teksten, skrevet av en anonym forelder, beskriver hvordan kontroll, manipulasjon og maktutøvelse i noen tilfeller kan fortsette også etter et samlivsbrudd – og hvordan både barn og systemer kan bli en del av dynamikken.

Av Bjørn Joachimsen og Hans Petter Goller

Den europeiske menneskerettsdomstolen har gjennom en omfattende og konsistent praksis utviklet klare rettslige standarder for statens ansvar i saker om barn og foreldre. Etter analyse av ni sentrale avgjørelser er konklusjonen klar: Staten skal ikke bare avsi formelle avgjørelser om samvær og familieliv, men også sikre at familierelasjoner faktisk opprettholdes gjennom effektiv håndheving.

Av Eivind Meland, professor emeritus

Foreldrefremmedgjøring innebærer at enkelte barn avviser en forelder som følge av påvirkning fra den andre, der negative og forvrengte oppfatninger bygges opp og vedlikeholdes. Begrepet har vært omstridt, men det er tegn til økt vilje til felles forståelse i et polarisert fagmiljø.