Av Morten Kjellås

I debatten om kjønn, samliv og foreldreskap er det én faktor som sjelden nevnes, men som i praksis har enorm betydning: personlighet. Mer presist — forskjeller i nevrotisisme mellom kvinner og menn.

Av Morten Kvam

Jason Corbett-saken avslører hvordan manipulasjon kan ødelegge liv – lenge etter at volden har opphørt. Når barn påvirkes til å støtte en falsk fortelling, blir rettssystemet forvandlet fra beskyttelse til våpen.

Av Morten Kvam

Texas har nå vedtatt en ny lov som gir reelle konsekvenser for foreldre som gjentatte ganger saboterer samvær. Loven anerkjenner at systematisk samværshindring og foreldrefremmedgjøring er alvorlige overgrep mot barn – og at dette må møtes med tydelige juridiske reaksjoner.

Av Bjørn Joachimsen

Foreldrefiendtliggjøring er en av de mest skjulte og samtidig mest ødeleggende formene for psykisk påvirkning et barn kan utsettes for. Den utspiller seg som en stille, strategisk operasjon – som en undercover-agent som infiltrerer barnets indre verden, uten at barnet selv forstår hva som foregår.

Av Bjørn Joachimsen

Foreldrefremmedgjøring og rollereversering er skjulte, destruktive dynamikker som kan få langvarige konsekvenser for barns psykologiske utvikling. Når barn brukes som verktøy for å opprettholde en dysfunksjonell familieorden, utsettes de for emosjonelt misbruk og etablerer overlevelsesstrategier med skadepotensial.

PASG Norge, i samarbeid med en autorisert samtaleterapeut tilbyr nå et 8-ukers program der du sammen med andre foreldre møtes 3 timer i uken for å dele erfaringer, drøfte nåværende situasjon og utforske hvordan dere kan skape en trygg og tillitsfull fremtid i en utfordrende livsfase. Du møter foreldre som er i samme situasjon som deg.

Av Elisabeth Hatlem, Foreningen Mot Psykisk Vold

De fleste tror at volden opphører i det øyeblikket man bryter ut av et voldelig forhold. Sannheten er at for mange starter en ny fase av vold akkurat da. Spesielt de som har barn med voldsutøveren kan oppleve at volden fortsetter i nye former.

Av Bjørn Joachimsen

Foreldrefremmedgjøring og Stockholmsyndromet er ulike fenomener med fellestrekk. Begge kan skape falske minner og langvarige skader på barns sentralnervesystem og personlighet. Barnets lojalitet mot den manipulerende forelderen kan parallellføres med ofre i Stockholmsyndromet, hvor undertrykkelse og kontroll kan gi varige skadevirkninger.

Av Sisilie Lustrup, psykolog.

Når konfliktene mellom voksne blir barnas byrde, som våpen eller terapeuter, mister de mer enn bare to hjem, de mister barndommen. Hvordan skjer dette, hvorfor det er så farlig, og hvordan vi som foreldre og omsorgspersoner kan sette barnas behov først og hjelpe dem gjennom stormen?

Av Morten Kvam

Foreldrefremmedgjøring (FF) oppstår når én forelder manipulerer barnet til å avvise, mistro eller frykte den andre forelderen – uten reell grunn. Fenomenet er godt dokumentert i internasjonal forskning innen psykologi, barnerett og utviklingspsykologi. Det beskrives ofte som en av de mest skadelige formene for psykisk vold mot barn.

Få den nyeste kunnskapen om foreldrefremmedgjøring i forhold til gjenkjenning, intervensjoner og anbefalinger, samt et veikart for rettslige prosesser og avgjørelser som fungerer. Konferansen finner sted i Toronto 10.–12. september 2025.

Av Paulo Chavarria

Kristin Stokke og Stine Sofie Stiftelse (SSS) spør hva som ville vært tilstrekkelig for å imøtekomme mine krav etter at jeg kritiserte deres opprop mot den nye barneloven. Selv om Psykologisk.no ikke fant plass til denne teksten, synes jeg at et direkte spørsmål fortjener et klart svar.

Av Paulo Chavarria

Pink Floyds «Mother» illustrerer hvordan tilsynelatende intens omsorg kan sykeliggjøre. Psykologer, forskere, terapeuter, barnevernspedagoger og jurister trenger mer kunnskap om dette for å kunne gjenkjenne skadelig omsorg.

Av Jesper Lohse, nasjonal leder, den danske Foreningen Far

1. januar 2025 implementerte Danmark en vesentlig reform av familieloven, og markerte landets formelle juridiske anerkjennelse av «foreldrefremmedgjøring» og «obstruksjon av medforeldreskap». 

Av Edward Kruk og Hesam Varavei

Fremmedgjøring og diskontinuitet i besteforeldre-barnebarn-forholdet  har i stor grad blitt oversett i samfunnsvitenskapelig forskning, til tross for at viktigheten av tilknytning mellom besteforeldre og barnebarn er gjenstand for betydelig oppmerksomhet.

Av Eivind Meland

Den Europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har i løpet av de siste år dømt Norge flere ganger for menneskerettsbrudd. Holder EMD seg med en foreldet rettsforståelse? Er det Norge som ikke forstår hva som ligger i begrepet «barnets beste»?

Av Nanna Lykke Bundgaard og Dion Sommer

Denne kronikken omhandler hvordan kravene knyttet til «intensivt morskap» ikke bare skader mødre som «brenner ut», men representerer også en kulturelt formidlet perfeksjonistisk «gift» som skader barn ved at den ekskluderer fedre som marginaliseres og utelukkes fra omsorgen med felles barn.

Av Lill Stella Høslom

– Det eneste som hjelper barn fanget i lojalitetskonflikter, samværssabotasje og foreldrefiendtliggjøring, er å korrigere de vrangforestillingene de påføres.

PASG Norge, i samarbeid med en autorisert samtaleterapeut og World Parents Organization, tilbyr nå et 8-ukers program der åtte foreldre møtes 3 timer i uken for å dele erfaringer, drøfte sin nåværende situasjon og utforske hvordan de kan skape en positiv fremtid i en utfordrende livsfase.

Av Paulo Chavarría

Den nye barneloven har utløst en viktig, tidvis polarisert debatt. Enkelte aktører frykter lovens samarbeidsintensjon kan bli uheldig press, og at lovverket utilsiktet kan gi personer med destruktive atferdsmønstre nye plattformer for konflikt. Det reises også spørsmål ved om barns sikkerhet skadelidende dersom foreldres interesser veier tyngre enn barnets beste.