Av Bjørn Joachimsen

Den norske meklingsordningen i foreldretvister fremstilles som et lavterskel, konfliktdempende tiltak til barnets beste. I realiteten mangler ordningen både reell møteplikt, risikovurdering og faglig beredskap for å håndtere foreldrefremmedgjøring, manipulasjon og samværshindring.

Av Bjørn Joachimsen

Den danske advokaten Rasmus Munch Søndergaard  har nå innklaget advokatkolleger for medvirkning til foreldrefremmedgjøring. Advokater som velger å tie, eller som aktivt bistår klienter i foreldrefremmedgjøring, gjør seg etter hans syn medansvarlige for psykisk vold mot barn.

Av Bjørn Joachimsen

Foreningen Far har reist et prinsipielt søksmål mot den danske staten med påstand om systematisk diskriminering av barn og fedre i familierettslig lovgivning og forvaltningspraksis. Saken retter søkelyset mot strukturelle ordninger som ifølge organisasjonen bryter med grunnleggende menneskerettigheter, likestillingsprinsipper og barnets beste.

Av Eivind Meland

Etter innledende drøftinger med rundebordskonferanser mellom myndighetsorganer, rettsorganer og interesseorganisasjoner ble det i Bern og nabodistrikt i 2019 etablert et tilbud til skilte foreldre som slet med å samarbeide om omsorgen. Intensjonen var å oppnå de-eskalering av foreldrekonflikter etter samlivsbrudd.

Av Lill Stella Høslom

Det finnes dommer som avslører mer enn en konflikt mellom foreldre. De avslører hull i systemet. Lagmannsrettsdommen LA-2025-83569 gjør nettopp dette. Den viser et barn som gradvis mister skolegang, venner, trygghet og en stabil forelder – mens barnevernet og hjelpeapparatet står på sidelinjen.

Av Melanie Gill

Mens den britiske regjeringen diskuterer å «omskolere» gutter for å forhindre fremtidig skade mot kvinner, forblir den taus om en pågående og langt mer konkret skade: barn som systematisk fratas kontakt med én av foreldrene. Hver jul forsvinner tusenvis av barn ut av den ene siden av familien – ikke fordi de er i fare, men fordi de er fanget i lojalitetskonflikter og tvangspreget foreldreatferd.

Av Magne Hagberg

Etter flere år med rettssaker, falske anklager og store økonomiske tap sitter en småbarnsfar igjen med én konklusjon: Han opplever at både fedre og barn mangler rettssikkerhet i det norske familierettslige systemet. – Det finnes ingen reell rettssikkerhet for fedre i Norge, hevder småbarnsfaren.

Av Anna Lytsy

– Et ganske stort antall forskere, terapeuter, advokater, journalister og politikere, aktive i Sverige, som jobber ved høyskoler, universiteter, offentlige etater, organisasjoner, stiftelser, foreninger og i media og politiske partier, er «foreldrefremmedgjørings-fornektere», skriver Anna Lytsy.

En ny systematisk gjennomgang av 115 internasjonale studier gir et bredt og oppdatert kunnskapsgrunnlag om foreldrefremmedgjøring. Studien dokumenterer alvorlige konsekvenser for barn og foreldre, avdekker betydelige rettssikkerhetsutfordringer – og understreker at PAS må forstås som psykologisk mishandling med klare samfunnsmessige implikasjoner.

Av Lil Stella Høslom

Manglende forståelse for psykisk vold, manipulasjon og traumer gjør at hjelpeapparatet i praksis kan bli en forlengelse av voldsutøverens kontroll – der den utsatte mister troverdighet, barna sine og rettsvern, mens maktubalansen sementeres i systemets navn.

Av Øivind Østberg

Agder lagmannsrett avsa nylig dom i en foreldretvist om foreldreansvar, fast bosted og samvær for en gutt på 13 år . Gutten ville være hos far – også etter at tingretten hadde bestemt at han skulle bo hos mor. Lagmannsretten fastsatte en overgangsordning med begrenset samvær for far, med tilsyn for å sikre at tilbakelevering.

Av Eivind Meland

To ferske studier fra New Zealand viser at et ensidig kjønnet perspektiv på vold mot kvinner er mangelfullt. Artikkelen refererer til studier som viser at intervensjoner og lovgivning som er kjønnsinkluderende er mest effektive. I Norge trenger vi et retningsskifte i vår grunnlagstenkning om vold.

Av redaksjonen PASG Norge.

I en fersk ytring i iNyheter retter psykologspesialist Silje Schevig søkelyset på hvordan barn kan påvirkes til å avvise en av foreldrene. – «Dette er en av de mest hjerteskjærende sidene ved høykonfliktseparasjoner,» sier Schevig,.

Av Anna Lytsy

Journalist Anna Lytsy har brukt over ti år på å dokumentere foreldrefremmedgjøring. Dette er hennes oppsummering av hva som er viktigst å vite om foreldrefremmedgjøring generelt og om forhold i Sverige spesielt. 

Av Bjørn Joachimsen

Etter et samlivsbrudd kan barn trekkes inn i psykologiske konflikter der én forelder nedvurderer den andre. I tilfeller hvor denne forelderen har grandiose trekk, kan barnets lojalitet misbrukes som et middel til å kontrollere, manipulere og til å befeste et opphøyet selvbilde.

Av Eivind Meland

Økte atferdsproblemer blant ungdom kan ifølge NRK ha sammenheng med hvordan de opplever skilsmisse. Men forskere ved Folkehelseinstituttet bør ikke overse den kunnskapen vi har om hvilke skilsmisseerfaringer som skader barn og unge. Forskningen fra Norge viser at skilsmissebarn har det nesten like bra som barn i intakte familier hvis de får beholde kontakt med begge foreldrene.

Av Bjørn Joachimsen

Barn som lever i familier preget av foreldrefremmedgjøring kan utvikle emosjonelle og atferdsmessige utfordringer som ofte misforstås som psykiatriske lidelser. Uten tydelig skille mellom årsak og symptomer risikerer barnet feildiagnostisering og feilbehandling.

Av Bjørn Joachimsen

Gjennom relasjonstyranni og triangulering formes et usynlig maktspill der barn, foreldre og fagpersoner trekkes inn i roller de ikke selv forstår. Det handler om kontroll, allianser – og om hvordan relasjoner kan forvandles til et våpen.

Av Bjørn Joachimsen

Barn som manipuleres av én forelder til å avvise den andre, utsettes for en subtil form for psykisk mishandling som ofte overses i rettssystemet. Til tross for solid forskning på foreldrefremmedgjøring, feiltolker dommere og sakkyndige ofte barnets fortelling som autentisk, mens den i realiteten kan være et resultat av emosjonell kontroll og lojalitetskonflikt.

Med den danske Højesterets kjennelse av 22. september 2025 har Danmark tatt et tydelig steg i retning av å styrke barns rett til familieliv, og anerkjenner at det ikke alltid er mulig å forhandle frem en enighet.  Dette er også et grep som endrer på den manglende håndhevingen av retten til samvær som lenge har preget både dansk og norsk praksis.