Vi i PASG vil ære minnet om Nils-Göran Areskoug, som gikk bort 10. juni 2025. Nils-Göran var et engasjert medlem og en uvurderlig kraft i arbeidet med å øke bevisstheten om foreldrefremmedgjøring og psykososiale overgrep mot barn i Skandinavia. 

Med sin imponerende tverrfaglige bakgrunn som lege, musikkviter, tverrvitenskapelig forsker og samfunnsdebattant bidro han med unike perspektiver og utrettelig energi til å skape bevissthet om hvor skadelig det er å uberettiget kutte av et barns forhold til en tidligere elsket forelder.

Av Jan Erik Dahl og Eivind Meland

Barnets beste er det mest brukte begrepet i høringsuttalelsene til ny barnelov, men i praksis brukes det ofte for å forsvare en skjev og kjønnsubalansert fordeling av foreldreskap etter samlivsbrudd – stikk i strid med lovarbeidets intensjon.

Skal prinsippet om barnets beste gjelde for alle barn, må politiske myndigheter ta et tydelig oppgjør med praksiser som opprettholder skjevhet under dekke av faglighet, skriver artikkelforfatterne.

Av Eivind Meland

–Jeg er opptatt av at vi får en lovgivning som er sammenfallende med menneskerettsforståelsen og barns rett til omsorg fra to foreldre med akseptable omsorgsevner, skriver Eivind Meland i dette innlegget.

Forskersonen publiserte nylig et innlegg fra Turid Reenaas, leder for «Hjelp meg stoppe volden». I innlegget fremsetter hun beskyldninger om at undertegnede har presentert udokumenterte påstander. 

Av Hans Petter Goller og Øivind Østberg

Familie- og kulturkomiteen har nå avgitt sin innstilling om ny barnelov med en tilråding som er identisk med proposisjonen fra regjeringen. Mange tror dette betyr at foreldrene nå får mer likestilling, styrking av barns rettssikkerhet og delt bosted som hovedregel. Men denne oppfatningen er langt på vei en illusjon. For bak den politiske markedsføringen ligger et lovverk og en virkelighet som fort favoriserer den ene forelderen – og derved overlater den andre til rettsapparatet, med lomma full av regninger og hjertet fullt av maktesløshet.

Av Jan Erik Dahl og Eivind Meland

I Aftenposten 20. mai går Agnes Andenæs og Eir Torvik hardt ut mot forslaget til ny barnelov, som etter deres mening preges av ønsketenkning og mangel på faglig forankring. Men når kritikken selv bygger på selektiv kunnskapsbruk, moralsk posisjonering og feilslutninger, bidrar den mer til forvirring enn opplysning.

Av Paulo Chavarría

En ny barnelov er på trappene, ment å erstatte en lov eldre enn mange av foreldrene den skal regulere. Ambisjonen er høy: likestilt foreldreskap, en moderne refleksjon av familielivet, barns rett til begge foreldre. Det høres jo unektelig bra ut, nesten som en selvfølgelighet i et samfunn som vårt. Men som så ofte når ideelle møter den rotete virkeligheten, har debatten eksplodert.

Av Hans Tau Hatlestad og Lill Stella Høslom.

Motstanden mot videreføring av likeverdig foreldreskap ved samlivsbrudd, har blitt kraftig markert med et svært forenklet voldsnarrativ. I VG 11 mai kunne vi lese at  Stine Sofies Stiftelse mente at  «et stort antall barn ikke få det vernet som loven er ment å gi». Det er volden som er avgjørende og ikke likestilt foreldreskap, og her må alle former for vold få betydning. Herunder fortsettelses- og emosjonell vold og fiendtliggjøring.

Av Even Stormoen (nestleder) og Else Marit Inderberg (styremedlem), Foreningen 2 Foreldre

Regjeringens forslag til ny barnelov vil bidra til å trygge barns rett til omsorg og samvær med alminnelig gode foreldre. Stine Sofies Stiftelses korstog mot barnelovforslaget viser manglende kunnskap om hva de fleste barn selv ønsker. 

Av Geir Kjell Andersland

La oss se det i øynene: De færreste samlivsbrudd er til de berørte barns beste. Desto tydeligere er Stortingets plikt til å vedta en lovgivning som fremmer best mulig omsorg for barna ved best mulig samarbeid mellom de skilte foreldrene. Etter mine vurderinger, preget av mange års arbeid med tematikken, vil en hovedregel om delt bosted mellom foreldre være den ordning som best tjener barnas interesser etter et samlivsbrudd. 

Av Emilie Brandshaug

Skadelige narrativer fra representater for landets forskningsinstitusjoner fortsetter å prege debatten i etterkant av høringen om den nye barneloven. Når titulerte forskere med faglig tyngde i tillegg opererer med helt feil tall blåst ut av proposisjon er det meget alvorlig. Det misleder og forvrenger premissene for debatten

Av Eivind Meland

Påstander om at barnelovgivning som fremmer likeverdig foreldreskap, representerer en trussel mot barn, er uberettigede og udokumenterte. Aktører som opptrer med politiske alarmbudskap og formidler slike påstander, undergraver barnas beste interesser.

Av Lill Stella Høslom

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse, «Stopp den nye barneloven!», er en fordomsfull tilnærming som rammer barn. Lovverket slik det er i dag legger til rette for manipulering, sabotasje og fiendtliggjøring.

Av Øivind Østberg, PASG Norge

Shazia Majid har en kommentar i VG den 12.5 der hun slutter seg uforbeholdent til kampanjen mot den nye barneloven.

Kampanjen har tilsynelatende lykkes med å få stor oppslutning. Ikke ut fra et solid faglig grunnlag, men det motsatte. Det presenteres et vrengebilde både av loven og av den virkeligheten loven skal regulere.

Av Lill Stella Høslom

I dagens foreldretvister og konflikter er det ikke straffbart å fremsette løgner da det ikke avsløres, ettergås eller valideres ved avsløring. Vi må i større grad ha fokus på «uttrykket» ved manipulering og konsekvensene av det, for å kunne avdekke det både i rettssystemet og hos andre instanser.

Av Hans Petter Goller

Hans Petter Goller er en viktig stemme i arbeid for barns rett til familieliv. Han har utfordret Barneombudet om hva de legger i «Barnets beste». 

Foreningen Far inviterer til konferanse den 24. mai kl. 10-15 med temaet «Foreldrefremmedgjøring – Fra prat til handling».

Danmark fikk en ny lovgivning om foreldrefremmedgjøring den 1. januar 2025. Hva betyr denne loven? Hvordan vil sakene bli behandlet? Hvilke forskningsbaserte verktøy finnes for å identifisere foreldrefremmedgjøring? Og hva er den samfunnsmessige betydningen og det beste for barnet?

Hans Petter Goller

Åpent brev til Barne- og Familieminister Lene Vågslid.

Når alle de kvinnedominerte organisasjonene fører «voldsargumentet» som et hovedargument mot delt bosted som rettsnorm, så bør de først undersøke hvem av foreldrene det er som oftest utfører disse voldshandlinger mot barnet.

Av Øivind Østberg, PASG Norge

Regjeringens proposisjon om ny barnelov inneholder alvorlige mangler. Vi risikerer at Stortinget blir ført bak lyset av politisk retorikk uten forskningsmessig forankring i empiri. Spesielt er argumentasjonen om at delt bosted representerer en fare for voldsutsatte mødre og barn helt uten forskningsmessig belegg.

Av Eivind Meland.

Regjeringa har lagt fram lovproposisjon til ny barnelov. Heller ikkje denne gong vart det vanlege folk sin tur. Ein liberal elite har trekt det lengste strået.

Hans Tau Hatlestad og Eivind Meland.

Det er snart 5 år siden Barnelovutvalget leverte sin innstilling. Høringssvarene til regjeringens uttalelse fra juni 24 avslører store motsetninger. Noen av svarene er fulle av udokumenterte påstander og røper mangler ved grunnlagsforståelsen om hva som er i barns beste interesse. Allikevel lar regjeringen slike politiske alarmister få avgjørende innflytelse på den lovproposisjonen de nå har fremmet. Lov-fremlegget er utilstrekkelig, og ivaretar ikke hensynet til barns behov for omsorg fra to likeverdige foreldre.