Norske menneskerettsbrudd og voldsforståelse – hva kan vi lære?
– Det foreligger med andre ord uenighet mellom norske myndigheter og EMD ved at EMD fremholder at retten til familie- og privatliv (artikkel 8) er en del av «the childs best interests», og derfor må dette hensynet medtas i vurderingen og veies opp mot andre hensyn i vår myndighetsutøvelse og rettspraksis, skriver Eivind Meland. Foto: Tingey Injury Law Firm on Unsplash
Den Europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har i løpet av de siste år dømt Norge flere ganger for menneskerettsbrudd. Holder EMD seg med en foreldet rettsforståelse? Er det Norge som ikke forstår hva som ligger i begrepet «barnets beste»? Artikkelen avsluttes med en kort analyse av hvordan visse voldsformer mot barn går under radaren i norske fagmiljøer og i norsk rettspraksis, og hvordan dette hindrer menneskerettsfremmende lovgivning.
Eivind Meland, professor emeritus og leder av PASG Norge
Gjentatte domfellelser mot Norge
I tabell I er saker behandlet i EMD mellom 2017 og 2020 framstilt. Det gir et visst innblikk, men etter 2020 er det kommet 15 saker med domfellelse mot Norge. Én sak ble ikke ferdig behandlet før storkammeret avgjorde saken med domfellelse i 2021. Oversikten gir et representativt uttrykk for hva EMD legger i begrepet «barnets beste» og hvordan retten til familieliv skal ivaretas. Norge er ingen «versting» på menneskerettsfeltet, men det faktum at det har vært 52 domfellelser mot Norge i EMDs historie fram til 2021 indikerer at vår rettspraksis ikke er tilfredsstillende (1). Opinionsledere har hevdet at EMD holder seg med en foreldet menneskerettsforståelse, og regjeringsadvokaten fremholdt i sin prosedyre i sak 37283/13 at Norge hadde rett ved at «barnets beste» var det overordnede prinsipp i vår menneskerettsforståelse (2).
Det foreligger med andre ord uenighet mellom norske myndigheter og EMD ved at EMD fremholder at retten til familie- og privatliv (artikkel 8) er en del av «the childs best interests», og derfor må dette hensynet medtas i vurderingen og veies opp mot andre hensyn i vår myndighetsutøvelse og rettspraksis. EMD har ikke hatt innvendinger mot omsorgsovertakelsen i de fleste saker, men har rettet kritikk mot at samværsordningene har vært alt for restriktive og derfor uegnet med tanke på å føre barna tilbake til biologiske foreldre. Sakene illustrerer også at utdaterte sakkyndigvurderinger er tillagt for stor betydning, og at ny informasjon fra andre sakkyndige ikke er tatt i betraktning. Domstolen har vært inkonsistent i hvordan de skal forstå sakkyndiges påstander om at barn er «særlig sårbare» (jfr sak 2 og 9 i tabellen). Sakkyndigvurdering om «generell og intuitiv begrenset omsorgsevne» er også problematisert.
“Høyesterett har … innrømmet at rettspleien og myndighetsutøvelsen i Norge har vært menneskerettsstridig, men de lar fortsatt sakkyndige ha stor innflytelse i rettspleien”
Uavhengig av regjeringsadvokatens oppfatning behandlet Høyesterett i Storkammer den 27.3.20 tre saker for å sette ny standard for rettspraksis i barnevernssaker. I to saker satte Høyesterett en standard i tråd med EMDs rettsprinsipp om at retten til ankebehandling skal respekteres, og at samvær skal ha gjenforening som målsetting. I den tredje saken fikk Tingretten medhold i at samværet skulle begrenses til minstestandard med begrunnelse i at barnet befant seg i en «sårbar situasjon». Høyesterett har med andre ord innrømmet at rettspleien og myndighetsutøvelsen i Norge har vært menneskerettsstridig, men de lar fortsatt sakkyndige ha stor innflytelse i rettspleien (3).
Sakkyndiges innflytelse på rettspraksis
I oktober 2014 ble utredningen «Kunnskapskløft og kommunikasjonsbehov» med retningslinjer for bruk av sakkyndighet i domstolene levert. Den enstemmige utredningen fra Advokatforeningen, Dommerforeningen, Riksadvokaten og Regjeringsadvokaten inneholder 10 konkrete forslag til retningslinjer for bruk av sakkyndige (4). Noen hovedsaker er:
Den sakkyndige bør redegjøre grundig for sine premisser og for terminologien som benyttes, blant annet hvilke årsaks-krav som er lagt til grunn.
Den sakkyndige bør generelt redegjøre for tvil og eventuelt graden av tvil ved de enkelte funn.
.. det bør klart fremgå hvilke faktiske premisser den faglige vurderingen bygger på og hva som er grunnlaget for disse premissene.
At slike grunnlagsforutsetninger ikke har vært ivaretatt kan illustreres av følgende: I 2010 ble Barnesakkyndig kommisjon opprettet, også det for å kvalitetssikre det sakkyndige arbeidet i rettspleien. De ga ut et informasjonsskriv i 2012 om samspillsobservasjon for å bedømme kvaliteten på tilknytning mellom foreldre og barn (5). Metodeusikkerhet var ikke nevnt i informasjonsskrivet, selv om slik utredning har vært tillagt stor betydning i barnevernsrettslige saker i Fylkesnemnder og øvrige rettsinstanser. Bare ett av de instrumenter som nevnes i informasjonsskrivet er validert på norske og nordiske populasjoner, Marschak Interaction Method (MIM). Metoden var presis med moderate til høye korrelasjoner mellom testerne, men treffsikkerheten var dårlig med ingen eller motsatte sammenhenger med mødres psykiske vansker og barns psykososiale fungering (6). Internasjonalt har det lenge vært kjent at samspillsobservasjon har lav eller ukjent prediksjonsevne med tanke på barns fremtidige psykososiale tilpasning (7, 8). Dette er bakgrunnen for at et stort antall forskere innen tilknytningsteorien også advarer mot å tillegge bedømmelse av tilknytningskvalitet avgjørende vekt i rettspleien (9).
Grethe Nordhelle pekte allerede i 2011 på en uheldig kultur av overdreven tiltro til de rettssakkyndige ved at dommere har få kritiske merknader til deres konklusjoner og tillegger kunnskap fra andre kilder i rettsforhandlingene liten eller ingen vekt (10). Hun har siden vist hvordan rettsparter kan manipulere sakkyndige og dommere i rettspleien (11).
Manglende redegjørelse for tvil og manglende åpenhet om begrensninger i metoder og premisser for sakkyndigvurderinger, slik retningslinjene fra Advokatforeningen mfl. legger til grunn, kan være én forklaring på sviktende rettssikkerhet i slike saker.
«Barnehjernevernet» - en panikkreaksjon
Med innføring av nye metoder i nevrologi, som for eksempel magnetisk resonanstomografi (MR) og funksjonell MR (FMR) ble det et økende fokus på hvordan omsorgssvikt kunne forårsake uopprettelige nevrologisk skader hos barn og unge. Fra starten av 2000-tallet ble det «biologiske prinsipp» om at barn hadde behov for å vokse opp med biologiske foreldre satt under press og tapte terreng hos barnevernsansatte, barnevernsmyndigheter og barneombud (12). Raundalen-utvalgets innstilling fra 2012 representerte et høydepunkt i denne utviklingen (13). Den biologiske forskningen på barnehjerner ble ensidig vektlagt, og det biologiske prinsipp ble foreslått erstattet av «prinsippet om utviklingsfremmende tilknytning» som grunnlag for myndighets- og rettspraksis. Barnevern ble erstattet av «barnehjernevern». I innstillingens forskningsoppsummering var de metodiske vanskene med tilknytningsvurderinger underkommunisert mens betydningen av tilknytningskvalitet ble overvurdert. Nå advarer tilknytningsforskere internasjonalt nettopp mot en slik ensidighet (14).
“Vitenskapelig edruelighet og vilje til å utfordre egne posisjoner kan være nødvendig «vaksinasjon» mot panikkreaksjoner og derav følgende menneskerettsbrudd.”
Jeg ønsker ikke å underslå at omsorgssvikt i barndommen kan kaste lange skygger med betydning for voksenhelse (15). Nevrobiologisk forskning viser hvordan den mediale prefrontale hjernebarken er involvert i dannelsen av kognitivt-emosjonelle «skjema» som avgjør hvordan stressorer fortolkes og håndteres (16). Men denne nye erkjennelsen kan lett omsettes til determinisme. Forskningen viser komplekse årsaks sammenhenger. Resiliens-forskningen hadde dokumentert stor grad av heterogenitet og funn av beskyttende faktorer i mange år før «barnehjernevernet» ble utbredt (17). Epidemiologisk forskning viste at faktorer som forelå før omsorgssvikten hadde større betydning for kognitiv skade enn den sviktende omsorgen (18). Intervensjonsstudier med opplæring av familier fra depriverte områder i storbyer i USA demonstrerte nevrobiologisk og epigenetisk normalisering som holdt seg inn i voksenalder (19, 20), men også at genetiske faktorer påvirket hvem som hadde effekt av slik intervensjon (20). Heller ikke forskning med høy metodisk kvalitet, som viste at omsorgsovertakelse kun hadde gunstige konsekvenser for barn og unge der hjemmeforholdene var kritisk dårlige, ble tillagt vekt (21).
Vitenskapelig edruelighet og vilje til å utfordre egne posisjoner kan være nødvendig «vaksinasjon» mot panikkreaksjoner og derav følgende menneskerettsbrudd.
Større vekt på dialog i rettslig og før-rettslig håndtering
I løpet av tre år fra 2017 til 2020 er antallet tvangsvedtak på grunn av forhold i hjemmet nær halvert i barnevernet (22). Fylkesnemndene i seks fylker har siden 2016 drevet forsøksprosjekt med «samtaleprosess» som supplement eller erstatning til hovedforhandlinger i Fylkesnemndene. Erfaringene ble positivt evaluert og Barnevernsloven åpner nå for muligheten for samtaleprosess (23). Samtidig har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet drevet utviklingsarbeid i barnevernstjenesten med «familieråd» der barns familie både på mors og fars side inviteres som ressurspersoner og dialogpartnere (24). Det er positivt, men…
Panikk og alarmisme er tilbake og truer rettssikkerheten
I to rettssaker det siste halvår, henholdsvis fra Bergen tingrett og Sør-Rogaland tingrett har vi fått illustrert hvordan rettsvesenet ser bort fra visse typer vold, men slår ned på annen type vold. En 11 år gammel gutt ble funnet avmagret liggende til sengs. Han var blitt utsatt for velment, men grenseløst anerkjennende og følelsesbasert omsorg i hele sin oppvekst. Han hadde ikke vært i barnehage eller skole, ikke hatt kontakt med helsevesenet og var alvorlig sosialt understimulert. Det ble ikke tatt noen rettslige skritt mot moren. Like etter ble en far og trener dømt for i affekt å ha smelt med et vått håndkle slik at det traff kinnet til datteren.
Sakene illustrerer et interessant og tragisk saksforhold i samfunnet vårt. Vi slår ned på aggressiv atferd, men lukker gladelig øynene for sentimental og følelsesmessig kontroll også når det rettes mot barn. Denne mangelen på helhetlig voldsforståelse var svært tydelig i høringssvarene som regjeringen mottok om Barneloven (25). I en artikkel, hvor vi analyserte høringsuttalelsene til den nye barneloven, fant vi at høringsinstansene ensidig vektla at loven måtte beskytte mot vold, omsorgssvikt og skadelig konflikt, og dette ble brukt som argument mot delt bosted og likestilt foreldreskap. Det mest brukte begrepet og prinsippet i høringssvarene var «barnets beste», men det alarmerende var hvordan svært mange av svarene fratok flertallet av barn denne grunnleggende rettigheten. Det store gross av barn fra skilte familier har foreldre som er gode nok omsorgspersoner. Skulle ikke barneloven garantere barnets menneskerett om å få gjensidig omsorg fra sine foreldre slik artikkel 8 i menneskerettskonvensjonen knesetter?
Alarmismen og den ensidige voldsforståelsen gjentok seg da Stortinget behandlet barneloven i juni i år. Organisasjoner med mangelfull og ensidig voldsforståelse opptrådte under Stortingshøringen med løgner og halvsannheter, mens de advarte mot vold fra fedre, underslo at vold fra mødre er like eller mer prevalent enn fedres vold og blinket med røde varsel-lys mot delt bosted og likeverdig omsorg (26). Barneloven er vedtatt uten at intensjonene fra Stortinget mot samværshindring, samværssabotasje, insentiver for monopolisering av omsorg og foreldrefremmedgjøring ble tilstrekkelig adressert. Faren er at sentimental vold mot barn fortsatt vil gå under radaren i Norge.
Eivind Meland
Professor emeritus ved Universitetet i Bergen
Veileder i allmennmedisin i Bergen kommune
Leder i PASG Norge
Litteratur
4. Advokatforeningen, Dommerforeningen, Riksadvokaten, Regjeringsadvokaten. Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene. Oslo: Advokatforeningen; 2014.
5. BarnesakkyndigKommisjon. Informasjonsskriv nr. 1. 2012. In: Kommisjon B, editor. Oslo2012.
6. Rye M, Drozd F. Måleegenskaper ved den norske versjonen av Marschak Interaction method (MIM)2021 30.1.2022 [cited 2022; 11(1). Available from: https://psyktestbarn.r-bup.no/no/artikler/marschak-interaction-method.
7. Allely CS, Doolin O, Gillberg C, Gillberg IC, Puckering C, Smillie M, et al. Can psychopathology at age 7 be predicted from clinical observation at one year? Evidence from the ALSPAC cohort. Res Dev Disabil. 2012;33(6):2292-300.
8. Lotzin A, Lu X, Kriston L, Schiborr J, Musal T, Romer G, et al. Observational tools for measuring parent-infant interaction: A systematic review. Clinical Child and Family Psychology Review. 2015;18(2):99-132.
9. Forslund T, Granqvist P, van Ijzendoorn MH, Sagi-Schwartz A, Glaser D, Steele H, et al. Attachment goes to court. Child protection and custody issues. Attachment & Human Development. 2021;https://doi.org/10.1080/14616734.2020.1840762.
10. Nordhelle G. Praktisering av sakkyndighetsarbeid i barnefordelingssaker - til barnas beste? Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål. 2011;22(3):176-97.
11. Nordhelle G. Fallgruver i sakkyndigarbeid. TIDSSKRIFT FOR FAMILIERETT, ARVERETT OG BARNEVERNVERNRETTSLIGE SPØRSMÅL. 2020;18(1):79-87.
12. Backe-Hansen E, Havik T, Grønningsæter AB. Fosterhjem for barns behov. Oslo: NOVA; 2016.
13. NOU. Bedre beskyttelse av barns utvikling – Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet. In: utredninger No, editor. Oslo: Norges offentlige utredninger 2012:5; 2012.
14. Forslund T, Granqvist P, van IMH, Sagi-Schwartz A, Glaser D, Steele M, et al. Attachment goes to court: child protection and custody issues. Attach Hum Dev. 2021:1-52.
15. Getz L, Kirkengen AL, Ulvestad E. The human biology--saturated with experience. Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke. 2011;131(7):683-7.
16. Tottenham N. Neural meaning making, prediction, and prefrontal-subcortical development following early adverse caregiving. Dev Psychopathol. 2020;32(5):1563-78.
17. Rutter M. Resilience as a dynamic concept. Dev Psychopathol. 2012;24(2):335-44.
18. Danese A, Moffitt TE, Arseneault L, Bleiberg BA, Dinardo PB, Gandelman SB, et al. The Origins of Cognitive Deficits in Victimized Children: Implications for Neuroscientists and Clinicians. Am J Psychiatry. 2017;174(4):349-61.
19. Brody GH, Yu T, Beach SRH. Resilience to adversity and the early origins of disease. Dev Psychopathol. 2016;28(4).
20. Smearman EL, Yu TY, Brody GH. Variation in the oxytocin receptor gene moderates the protective effects of a family-based prevention program on telomere length. Brain Behav. 2016;6(2).
21. Doyle JJ. Child Protection and Child Outcomes: Measuring the Effects of Foster Care. Am Econ Rev. 2007;97(5):1583-610.
22. BUFDIR. Statistikk og analyse. Barnevernsstatistikk2021 Febr 5. 2022. Available from: https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Barnevern/barn_med_tvangsvedtak/akuttvedtak/.
23. saker Ffbos. RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE. Oslo: Sentralenheten for fylkesnemnda; 2016.
24. BUFDIR. Familieråd - gode løsninger for barnet i slekt og nettverk2021. Available from: https://bufdir.no/familierad/.
25. Dahl JE, Meland E. Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser.2025. : https://psykologisk.no/2025/06/nar-barnets-beste-blir-et-argument-mot-likestilt-foreldreskap-en-kritisk-lesning-av-horingsuttalelser/.