Med den danske Højesterets kjennelse av 22. september 2025 har Danmark tatt et tydelig steg i retning av å styrke barns rett til familieliv, og anerkjenner at det ikke alltid er mulig å forhandle frem en enighet.  Dette er også et grep som endrer på den manglende håndhevingen av retten til samvær som lenge har preget både dansk og norsk praksis.

Dette innslaget fra TV2 fra 2020 illustrerer godt hva foreldrefremmedgjøring handler om. Et barn manipuleres til å tro at den andre forelderen ikke er glad i barnet. Omsorgen monopoliseres og barnet rammes av omsorg som er betinget av at barnet tar avstand fra den andre forelderen og derved også seg selv.

Av Else Marit Inderberg

Dagens lovverk har ingen mekanismer som hindrer en .forelder i å sabotere barnets kontakt med den andre forelderen, selv når kontakten er til barnets beste. Dette har ført til utallige saker der barn mister en trygg omsorgsforelder uten reell grunn. 

Av Paulo Chavarria

Kristin Stokke og Stine Sofie Stiftelse (SSS) spør hva som ville vært tilstrekkelig for å imøtekomme mine krav etter at jeg kritiserte deres opprop mot den nye barneloven. Selv om Psykologisk.no ikke fant plass til denne teksten, synes jeg at et direkte spørsmål fortjener et klart svar.

Av Paulo Chavarria

Pink Floyds «Mother» illustrerer hvordan tilsynelatende intens omsorg kan sykeliggjøre. Psykologer, forskere, terapeuter, barnevernspedagoger og jurister trenger mer kunnskap om dette for å kunne gjenkjenne skadelig omsorg.

Av Jesper Lohse, nasjonal leder, den danske Foreningen Far

1. januar 2025 implementerte Danmark en vesentlig reform av familieloven, og markerte landets formelle juridiske anerkjennelse av «foreldrefremmedgjøring» og «obstruksjon av medforeldreskap». 

Av Eivind Meland

Den Europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har i løpet av de siste år dømt Norge flere ganger for menneskerettsbrudd. Holder EMD seg med en foreldet rettsforståelse? Er det Norge som ikke forstår hva som ligger i begrepet «barnets beste»?

Av Paulo Chavarría

Den nye barneloven har utløst en viktig, tidvis polarisert debatt. Enkelte aktører frykter lovens samarbeidsintensjon kan bli uheldig press, og at lovverket utilsiktet kan gi personer med destruktive atferdsmønstre nye plattformer for konflikt. Det reises også spørsmål ved om barns sikkerhet skadelidende dersom foreldres interesser veier tyngre enn barnets beste.

Av Tommy Karlsen

– En barnelov med likeverdig utgangspunkt vil likevel være en nyttig rettesnor. Det ligger solid forskning bak påstanden om at en tilnærmet likeverdig relasjon til begge foreldre gir barn flest bedre forutsetninger for utvikling, utdannelse, psykisk helse og livsmestring,

Av Jan Erik Dahl og Eivind Meland

Barnets beste er det mest brukte begrepet i høringsuttalelsene til ny barnelov, men i praksis brukes det ofte for å forsvare en skjev og kjønnsubalansert fordeling av foreldreskap etter samlivsbrudd – stikk i strid med lovarbeidets intensjon.

Skal prinsippet om barnets beste gjelde for alle barn, må politiske myndigheter ta et tydelig oppgjør med praksiser som opprettholder skjevhet under dekke av faglighet, skriver artikkelforfatterne.

Av Eivind Meland

–Jeg er opptatt av at vi får en lovgivning som er sammenfallende med menneskerettsforståelsen og barns rett til omsorg fra to foreldre med akseptable omsorgsevner, skriver Eivind Meland i dette innlegget.

Forskersonen publiserte nylig et innlegg fra Turid Reenaas, leder for «Hjelp meg stoppe volden». I innlegget fremsetter hun beskyldninger om at undertegnede har presentert udokumenterte påstander. 

Av Hans Petter Goller og Øivind Østberg

Familie- og kulturkomiteen har nå avgitt sin innstilling om ny barnelov med en tilråding som er identisk med proposisjonen fra regjeringen. Mange tror dette betyr at foreldrene nå får mer likestilling, styrking av barns rettssikkerhet og delt bosted som hovedregel. Men denne oppfatningen er langt på vei en illusjon. For bak den politiske markedsføringen ligger et lovverk og en virkelighet som fort favoriserer den ene forelderen – og derved overlater den andre til rettsapparatet, med lomma full av regninger og hjertet fullt av maktesløshet.

Av Jan Erik Dahl og Eivind Meland

I Aftenposten 20. mai går Agnes Andenæs og Eir Torvik hardt ut mot forslaget til ny barnelov, som etter deres mening preges av ønsketenkning og mangel på faglig forankring. Men når kritikken selv bygger på selektiv kunnskapsbruk, moralsk posisjonering og feilslutninger, bidrar den mer til forvirring enn opplysning.

Av Paulo Chavarría

En ny barnelov er på trappene, ment å erstatte en lov eldre enn mange av foreldrene den skal regulere. Ambisjonen er høy: likestilt foreldreskap, en moderne refleksjon av familielivet, barns rett til begge foreldre. Det høres jo unektelig bra ut, nesten som en selvfølgelighet i et samfunn som vårt. Men som så ofte når ideelle møter den rotete virkeligheten, har debatten eksplodert.

Av Hans Tau Hatlestad og Lill Stella Høslom.

Motstanden mot videreføring av likeverdig foreldreskap ved samlivsbrudd, har blitt kraftig markert med et svært forenklet voldsnarrativ. I VG 11 mai kunne vi lese at  Stine Sofies Stiftelse mente at  «et stort antall barn ikke få det vernet som loven er ment å gi». Det er volden som er avgjørende og ikke likestilt foreldreskap, og her må alle former for vold få betydning. Herunder fortsettelses- og emosjonell vold og fiendtliggjøring.

Av Even Stormoen (nestleder) og Else Marit Inderberg (styremedlem), Foreningen 2 Foreldre

Regjeringens forslag til ny barnelov vil bidra til å trygge barns rett til omsorg og samvær med alminnelig gode foreldre. Stine Sofies Stiftelses korstog mot barnelovforslaget viser manglende kunnskap om hva de fleste barn selv ønsker. 

Av Geir Kjell Andersland

La oss se det i øynene: De færreste samlivsbrudd er til de berørte barns beste. Desto tydeligere er Stortingets plikt til å vedta en lovgivning som fremmer best mulig omsorg for barna ved best mulig samarbeid mellom de skilte foreldrene. Etter mine vurderinger, preget av mange års arbeid med tematikken, vil en hovedregel om delt bosted mellom foreldre være den ordning som best tjener barnas interesser etter et samlivsbrudd. 

Av Emilie Brandshaug

Skadelige narrativer fra representater for landets forskningsinstitusjoner fortsetter å prege debatten i etterkant av høringen om den nye barneloven. Når titulerte forskere med faglig tyngde i tillegg opererer med helt feil tall blåst ut av proposisjon er det meget alvorlig. Det misleder og forvrenger premissene for debatten

Av Eivind Meland

Påstander om at barnelovgivning som fremmer likeverdig foreldreskap, representerer en trussel mot barn, er uberettigede og udokumenterte. Aktører som opptrer med politiske alarmbudskap og formidler slike påstander, undergraver barnas beste interesser.

Av Lill Stella Høslom

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse, «Stopp den nye barneloven!», er en fordomsfull tilnærming som rammer barn. Lovverket slik det er i dag legger til rette for manipulering, sabotasje og fiendtliggjøring.