Behold buksene på – likestilling i barneloven er en illusjon
– I lovforslaget ligger det ingen reell styrking av barnas rett til en omfattende og likeverdig kontakt med begge foreldrene i de situasjoner der denne rettighet er mest truet, skriver Hans Petter Goller og Øivind Østberg. Foto: Bjørn Joachimsen
Av Hans Petter Goller og advokat Øivind Østberg
Familie- og kulturkomiteen har nå avgitt sin innstilling om ny barnelov med en tilråding som er identisk med proposisjonen fra regjeringen.
Mange tror dette betyr at foreldrene nå får mer likestilling, styrking av barns rettssikkerhet og delt bosted som hovedregel. Men denne oppfatningen er langt på vei en illusjon. For bak den politiske markedsføringen ligger et lovverk og en virkelighet som fort favoriserer den ene forelderen – og derved overlater den andre til rettsapparatet, med lomma full av regninger og hjertet fullt av maktesløshet.
For det første: Forslaget har ikke delt bosted som utgangspunkt. Den sier at foreldre som ikke bor sammen «må bli einige om kor barnet skal bu». Det høres flott ut! Men grunnen til at vi hvert år får 2500 nye foreldretvister i domstolen er at foreldre ikke blir enige. I mange tilfeller tar den ene forelderen fra begynnelsen av kontroll over barnet, setter premissene for den andres kontakt og får et klart overtak ved en tvist. Dette er – av sammensatte årsaker - nesten alltid mor. Det er ikke noe i lovforslaget som endrer på dette. Insentivene – derunder bidragsreglene - er uforandret. Mekanismene for å etablere kontroll over barnet er ikke endret, og sanksjoner mot selvtekt er fortsatt fraværende. Den nye regelen om at det nå som utgangspunkt skal gjelde en “delt daglig myndighet” etter samlivsbruddet høres kanskje ut som et skritt i riktig retning. Men i praksis vil det være den barnet er mest hos som utøver den «daglige myndighet». Dette gjelder spesielt om barnet har blitt flyttet langt vekk.
I lovteksten fastsettes det at foreldrene skal være likestilt når det gjelder avgjørelse om «kor i landet barnet skal bu». Men også her har loven den optimistiske formulering om at foreldrene «må» bli enige om flytting. Tilsvarende står det i paragraf §6-4 om foreldreansvar at foreldrene «må så langt mogleg samarbeide om å ivareta helsa, livskvaliteten og utviklinga til barnet.» Den slags besvergelser i en lovtekst har dessverre ikke en slik magisk virkning som noen synes å tro.
Når vilje til samarbeid og enighet ikke er til stede, hva da? Da må enten den ene part resignere, eller retten må - som i dag – treffe avgjørelse. I motsetning til dagens barnelov, skal retten etter lovforslaget også kunne bestemme at bosted og daglig myndighet skal være delt. Det er i seg selv et framskritt. Men vil det føre til noen særlig endring i praksis?
Loven gir ingen føringer for endring av domstolenes praksis der eksistensen av konflikt er et tungt argument mot delt omsorg. Det i seg selv kan motivere til å fremprovosere en konflikt. Hva hvis den ene bare tar med seg barnet og flytter langt av gårde? Det er intet som tilsier at en slik handlemåte – selv om det bryter med lovgivers intensjoner - vil bli slått ned på når retten skal ta stilling til bosted og daglig myndighet. Rettsnormen om at hensynet til å ikke endre en eksisterende situasjon er tungtveiende, blir ikke endret i loven. Det gis heller ingen føringer for at den som fremprovoserer konflikt, bør tape saken. Det ville jo vært et godt insentiv til å fremme lovgivers ønske om enighet.
I praksis betyr dette for far at han må godta mors flytteønsker – ellers mister han den daglige myndigheten.
Høyre og Frp har egne forslag til formuleringer av lovens §7-1 hvor de krever sterke grunner for ikke å idømme delt bosted. Det ville gjort en større forskjell for barnet dersom det ble ordlyden i den nye loven. Det samme gjelder også i bestemmelsen om fordeling av den daglige myndigheten. Dette ville vært mer i tråd med de føringer som ligger i både Granavold-erklæringen og Hurdalsplattformen - og med Senterpartiets program for 2021-2025. Men det er ikke det som komitéen faktisk tilrår i sin innstilling.
“Lovforslaget gir et inntrykk av å skape mer likeverdighet mellom foreldrene – men bygger på en virkelighet som ikke finnes. Den forutsetter et samarbeid der det er sterke motstridende interesser og en jevnbyrdighet der maktubalanse rår.”
De mekanismene som i praksis gjør far til en B-forelder, er uendret i den nye loven. Og dermed vil mange barn også i framtiden miste den nære kontakten med én av foreldrene. Dette er stikk i strid med det alle partier sier at de ønsker.
I lovforslaget ligger det ingen reell styrking av barnas rett til en omfattende og likeverdig kontakt med begge foreldrene i de situasjoner der denne rettighet er mest truet. Barnets behov for en stabil og omfangsrik kontakt med begge foreldre, og bevaring av sin familiekapital på begge sider i familien, blir følgelig underordnet.
Den forelderen som har barnet boende hos seg, kan i praksis forme barnets holdninger mot den andre
Loven gir også signaler om at påstander om vold og overgrep skal vektes tyngre enn i dag – uten at det ligger inne noen signaler om skjerpede beviskrav. Dette gir insentiver til å strategisk bruke anklager om vold mot barnet eller den andre forelderen. Dette er noe vi i ser også i dag. Og når barnets mening nå skal tillegges større vekt, uten bevisstgjøring om at denne mening kan være et resultat av omsorgspersonens manipulasjon, øker risikoen (fristelsen) for å drive med nettopp dette. Den forelderen som har barnet boende hos seg, har stor mulighet for å forme barnets holdninger mot den andre. Den manipulerende forelderen har mye å vinne – og lite å tape.
Lovforslaget gir et inntrykk av å skape mer likeverdighet mellom foreldrene – men bygger på en virkelighet som ikke finnes. Den forutsetter et samarbeid der det er sterke motstridende interesser og en jevnbyrdighet der maktubalanse rår.
Ordningen med en A og en B-forelder videreføres, dessverre. Hvordan det skal være til «barnets beste» er ubesvart. Derfor er vårt råd: Behold buksene på. Denne loven gir verken økt trygghet eller reelt likeverd mellom foreldre.
Innlegget ble første gang publisert i Nettavisen.no.
https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/ny-barnelov-favoriserer-den-ene-forelderen/o/5-95-2474390