Når barn mister kontakt med en forelder – samtale med Hans Petter Goller

FAMILIEKAPITAL: – Vi må ha som en overordnet målsetting at barnet skal få lov til å beholde mest mulig av familien sin, sier Hans Petter Goller i en samtal med Liv Anniken Berg i Stepodden. Foto: Klara Kulikova on Unsplash

Hva skjer når barn mister kontakt med en forelder etter et samlivsbrudd? I podkasten Stepodden møter familieterapeut Liv Anniken Berg Hans Petter Goller til en samtale om samværskonflikter, foreldrefremmedgjøring og kritikken av et familierettslig system som ofte deler foreldre inn i en bostedsforelder og en samværsforelder. Goller mener dette kan bidra til at barn mister viktige relasjoner – og advarer mot konsekvensene: – Man kan ikke sitte stille og se på at halve barnets familiekapital forsvinner etter et samlivsbrudd.


Av Bjørn Joachimsen


Episoden berører også foreldrefremmedgjøring, utfordringer i det familierettslige systemet og hvilken rolle steforeldre kan spille som stabiliserende ressurser rundt barnet.

I podkastepisoden «Å miste kontakt med barna etter bruddet» i Stepodden kan du høre hele samtalen mellom Liv Anniken Berg og Hans Petter Goller.

Hør episoden her: https://open.spotify.com/show/3aa34xrxKIp1ajzY7v3jrY

I episoden diskuterer Berg og Goller hvordan konflikter etter samlivsbrudd kan utvikle seg, hvilke konsekvenser dette kan få for barn, og hvordan både foreldre og samfunnet kan bidra til bedre løsninger.

Samtalen spenner fra erfaringer med rettssystemet til refleksjoner om barns behov for tilhørighet, relasjoner og stabilitet – også etter et samlivsbrudd.

Et system mange foreldre opplever som vanskelig

I podkasten forteller Hans Petter Goller om egne erfaringer etter et samlivsbrudd og om sitt engasjement i familiepolitiske spørsmål. Han beskriver hvordan mange foreldre opplever møtet med det familierettslige systemet – med familievern, barnevern, sakkyndige og domstoler – som krevende og uoversiktlig.

– «Du fighter for å ha kontakt med barna dine. Fedre vil dele på omsorgen. Mødre vil ha mest mulig alene. Det er det rettslige utgangspunktet mange opplever i domstolene», sier han. 

Samtidig retter han en mer grunnleggende kritikk mot hvordan systemet er bygget opp.

Når man sitter og slåss for disse barna, så blir det altoppslukende. Det går utover jobben, søvnen og vennene – det rammer absolutt alt.
— Hans Petter Goller

Når hele familien forsvinner

Goller bruker begrepet familiekapital for å beskrive hva som kan gå tapt når foreldrene går fra hverandre. Ikke bare relasjonen til én forelder kan bli borte, men også til besteforeldre, tanter, onkler og resten av slekten på den ene siden.

– «Familiekapitalen er besteforeldre, fettere, onkler og tanter. Når mor og far går i konflikt, ryker ofte hele familien på den ene siden ut», sier han. 

Dermed mister barnet ikke bare relasjoner, men også en viktig del av sin identitet og tilhørighet.

Behov for et nytt utgangspunkt

I samtalen retter Goller også en mer grunnleggende kritikk mot hvordan det familierettslige systemet er bygget opp.

Han mener dagens ordninger i praksis ofte deler foreldrene inn i det han omtaler som en A- og B-forelder. Med dette sikter han til skillet mellom bostedsforelder og samværsforelder, der den ene forelderen får hovedansvaret og beslutningsmyndigheten i barnets hverdag, mens den andre får en mer begrenset rolle.

Ifølge Goller kan en slik struktur bidra til å gjøre den ene forelderen til en mer underordnet aktør i barnets liv, og samtidig øke konfliktnivået mellom foreldrene.

Han mener dette systemet kan føre til det han kaller «sirkusforeldre» – foreldre som forsøker å kompensere for en skjev rollefordeling eller som presses inn i konfliktfylte situasjoner rundt samvær og foreldrerolle.

I stedet mener han myndighetenes første prioritet bør være å utforske og støtte løsninger som gjør det mulig for barn å beholde relasjonen til begge foreldrene og til den utvidede familien etter et samlivsbrudd.

Foreldrefremmedgjøring og barns situasjon

Mot slutten av episoden diskuteres fenomenet foreldrefremmedgjøring. Goller viser til forskning og erfaringer fra foreldre som mister kontakt med barna sine, og peker på de alvorlige konsekvensene slike prosesser kan få.

Han viser også til arbeidet til organisasjonen PASG Norge, som arbeider med kunnskap om foreldrefremmedgjøring og relaterte familiekonflikter.

Vi må ha som en overordnet målsetting at barnet skal få lov til å beholde mest mulig av familien sin.
— Hans Petter Goller

Barnets rett til hele familien

Samtalen avsluttes med en bredere refleksjon om hva «barnets beste» bør innebære i praksis etter samlivsbrudd.

Goller mener myndighetene har et særlig ansvar for å beskytte barnets relasjoner til begge sider av familien.

– Man kan ikke sitte stille og se på at halve barnets familiekapital forsvinner etter et komplisert samlivsbrudd, sier han, og peker på at dette også berører statens ansvar for å ivareta barns rettigheter og relasjoner.

Et slikt perspektiv peker mot et mer inkluderende syn på familie, der både biologiske foreldre, steforeldre og øvrige familiemedlemmer kan være viktige ressurser i barnets liv.

Steforeldre som ressurs

Samtalen berører også bonusfamilier og steforeldres rolle. Her fremheves steforeldre som potensielle stabiliserende ressurser i familier der konfliktnivået mellom foreldrene er høyt.

Steforeldre kan i noen tilfeller bidra til dialog, dempe konflikter og hjelpe barnet med å bevare relasjonen til begge familiene.


Fakta: Stepodden

Stepodden er en podkast som retter seg mot bonusfamilier og de særlige utfordringene som kan oppstå når familier settes sammen på nytt. Gjennom samtaler mellom programleder Liv Anniken Berg og eksperter, fagpersoner og foreldre med erfaring fra bonusfamilier, får lytterne innsikt og konkrete verktøy for å håndtere hverdagen i en sammensatt familie.

Podkasten tar opp temaer som kommunikasjon, konflikthåndtering, lojalitet, roller og forventninger mellom steforeldre, bonusbarn og biologiske foreldre. Episodene inneholder også praktiske eksempler og situasjoner mange bonusfamilier kan kjenne seg igjen i.

Målet er å gi nye perspektiver, bidra til bedre forståelse mellom familiemedlemmer og gi støtte til foreldre som navigerer i komplekse familiedynamikker.

Liv Anniken Berg er familieterapeut, forfatter av Bonusfamilieguiden og styreleder i Bonusfamilieforeningen.
Stepodden produseres med støtte fra Rådet for psykisk helse og Dam Stiftelsen.


Bli medlem i PASG Norge

– fordi barnets rett til begge foreldre ikke kan ties i hjel

Foreldrefremmedgjøring ødelegger liv. Ikke bare for barn som mister kontakten med en forelder, men også for mødre og fedre som utsettes for systematisk utestengelse, falske anklager og emosjonell sabotasje.

Klikk her for å melde deg inn i PASG Norge

PASG Norge (Parental Alienation Study Group) er en faglig og ideell forening som jobber for å synliggjøre, forstå og bekjempe foreldrefremmedgjøring – gjennom kunnskap, påvirkning og støtte.

Hvorfor bli medlem?

  • Du støtter en viktig sak: Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk vold – og det skjer i skjul, ofte med systemets stilltiende samtykke.

  • Du blir en del av et fellesskap: Hos oss møter du fagpersoner, foreldre, pårørende og engasjerte støttespillere som vil det samme – nemlig at barn skal få beholde begge foreldrene sine.

  • Du får tilgang til kunnskap og nettverk: Vi deler forskning, erfaringer, artikler og strategier for hvordan du kan bidra til endring – både politisk, juridisk og sosialt.

  • Du viser at du bryr deg: Hvert medlem er en stemme for barnas rettigheter – og for de mange foreldrene som i dag står alene i kampen mot urett.

Previous
Previous

Søksmål utfordrer statens ansvar ved foreldre-fremmedgjøring

Next
Next

Fedrene som kjemper for sine barn