Av Bjørn Joachimsen

Barn som manipuleres av én forelder til å avvise den andre, utsettes for en subtil form for psykisk mishandling som ofte overses i rettssystemet. Til tross for solid forskning på foreldrefremmedgjøring, feiltolker dommere og sakkyndige ofte barnets fortelling som autentisk, mens den i realiteten kan være et resultat av emosjonell kontroll og lojalitetskonflikt.

Av Stan Korosi

Bruken av alarmisme og moralsk panikk, støttet av kjønnsforutinntatthet (gender bias) i forskningen, opprettholder et falskt narrativ om trygghet for kvinner og barn. Alle typer overgrep blir da tillatt i «trygghetens» navn, noe som i faktisk gjør kvinner og barn enda mer utsatt og skaper etisk uheldige insentiver for dårlig oppførsel. 

Av Bjørn Joachimsen

Når kjærlighet og omsorg blir et spørsmål om kontroll, står barnets frihet og trygghet på spill. I skjæringspunktet mellom psykologi og juss finner vi et fenomen som sjelden belyses i dybden: den uberettigede monopoliseringen av omsorg.

Av Morten Kjellås

I debatten om kjønn, samliv og foreldreskap er det én faktor som sjelden nevnes, men som i praksis har enorm betydning: personlighet. Mer presist — forskjeller i nevrotisisme mellom kvinner og menn.

Av Morten Kvam

Jason Corbett-saken avslører hvordan manipulasjon kan ødelegge liv – lenge etter at volden har opphørt. Når barn påvirkes til å støtte en falsk fortelling, blir rettssystemet forvandlet fra beskyttelse til våpen.

Av Bjørn Joachimsen

Foreldrefiendtliggjøring er en av de mest skjulte og samtidig mest ødeleggende formene for psykisk påvirkning et barn kan utsettes for. Den utspiller seg som en stille, strategisk operasjon – som en undercover-agent som infiltrerer barnets indre verden, uten at barnet selv forstår hva som foregår.

Av Bjørn Joachimsen

Foreldrefremmedgjøring og rollereversering er skjulte, destruktive dynamikker som kan få langvarige konsekvenser for barns psykologiske utvikling. Når barn brukes som verktøy for å opprettholde en dysfunksjonell familieorden, utsettes de for emosjonelt misbruk og etablerer overlevelsesstrategier med skadepotensial.

Av Bjørn Joachimsen

Foreldrefremmedgjøring og Stockholmsyndromet er ulike fenomener med fellestrekk. Begge kan skape falske minner og langvarige skader på barns sentralnervesystem og personlighet. Barnets lojalitet mot den manipulerende forelderen kan parallellføres med ofre i Stockholmsyndromet, hvor undertrykkelse og kontroll kan gi varige skadevirkninger.

Av Sisilie Lustrup, psykolog.

Når konfliktene mellom voksne blir barnas byrde, som våpen eller terapeuter, mister de mer enn bare to hjem, de mister barndommen. Hvordan skjer dette, hvorfor det er så farlig, og hvordan vi som foreldre og omsorgspersoner kan sette barnas behov først og hjelpe dem gjennom stormen?

Av Jesper Lohse, nasjonal leder, den danske Foreningen Far

1. januar 2025 implementerte Danmark en vesentlig reform av familieloven, og markerte landets formelle juridiske anerkjennelse av «foreldrefremmedgjøring» og «obstruksjon av medforeldreskap». 

Av Lill Stella Høslom

– Det eneste som hjelper barn fanget i lojalitetskonflikter, samværssabotasje og foreldrefiendtliggjøring, er å korrigere de vrangforestillingene de påføres.