Av Bjørn Joachimsen

I “Innsikt med Torp” møter programleder Jan-Aage Torp professor emeritus og PASG Norge-leder Eivind Meland og samtaleterapeut og styremedlem Lill Stella Høslom. Samtalen handler om den nye barneloven, asymmetriske foreldrekonflikter, vold, foreldrefiendtliggjøring og behovet for tiltak som kan beskytte barns relasjon til begge foreldrene.

Av Eivind Meland

Foreldrefremmedgjøring (FF) er fortsatt et omstridt begrep i akademia og i retts- og myndighetsutøvelsen. Samtidig er det bred enighet om at fenomenet kan få alvorlige konsekvenser for barn og foreldre. Ny forskning belyser konfliktene fra nye perspektiver – men vil den endre praksis?

Av Stan Koroshi

Familierelasjoner er ikke bare et privat anliggende – de er en del av samfunnets grunnleggende infrastruktur. Med The Relational Justice Project lanserer Stan Korosi et nytt offentlig initiativ som tar til orde for at relasjonell skade, institusjonell svikt og vern av familielivet må bli et sentralt sosialt og politisk spørsmål.

Av Eivind Meland og Lill Stella Høslom

Den nye barneloven ble vedtatt i juni 2025 for å styrke barns mulighet til å ha en nær og trygg relasjon til begge foreldre etter samlivsbrudd. Kritikken mot loven bommer på hovedutfordringen: mangelen på effektive tiltak mot samværssabotasje, manipulerende dynamikker og konflikter som kan skade barns relasjon til en av foreldrene.

Av Morten Kvam

Når et barn tar avstand fra en forelder, rammes ofte hele familien. Denne veilederen gir innsikt i de relasjonelle mekanismene, sorgen og de menneskelige konsekvensene som kan oppstå når kontakten mellom barn og foreldre brytes eller gradvis forsvinner.

Av Cathrine V. Felix

Hva skjer når et barn avviser en forelder som ikke har utsatt barnet for vold, overgrep eller omsorgssvikt? Filosof Cathrine V. Felix drøfter hvordan samfunnet skal ivareta barnets stemme uten samtidig å risikere å bidra til varige og skadelige relasjonsbrudd.

Av Bjørn Joachimsen

Hva skjer når en forelder mister kontakten med sitt eget barn fordi relasjonen gradvis eller plutselig brytes ned? I en ny samtale på Jan-Aage Torps program møter vi samtaleterapeut og PASG Norge-styremedlem Lill Stella Høslom, som setter ord på en smerte mange foreldre lever med i stillhet. 

Av Lill Stella Høslom og Eivind Meland.

Norsk retts- og myndighetspraksis må endres slik at våre menneskerettsforpliktelser blir ivaretatt. Tretten ledere ved familievernet på Østlandet gjør seg til talspersoner for menneskerettsbrudd.

I en kronikk i Advokatbladet stiller fire forfattere spørsmål ved om norsk håndtering av samværssaker fullt ut oppfyller kravene etter EMK artikkel 8 og praksisen fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Kronikken retter særlig oppmerksomhet mot statens positive plikt til å beskytte familielivet når kontakt mellom barn og forelder bryter sammen over tid.

Av Bjørn Joachimsen

I Stepodden møter Annikken Berg advokat og Mannsforum-leder Øivind Østberg til en samtale om fedre i samlivsbrudd, ufrivillig tap av kontakt med egne barn og hvordan samværskonflikter kan utvikle seg til alvorlige psykiske belastninger.

Av Bjørn Joachimsen

I samtalen Sterke historier med Tore Strømøy forteller Jan Kenneth Lunde om samlivsbruddet som utviklet seg til en langvarig konflikt med politi, barnevern og domstoler – og som til slutt endte med at han mistet kontakten med sine tre barn.

Av Bjørn Joachimsen

I podkastepisoden «Når mor mister kontakt med barna etter samlivsbrudd» snakker Liv Anniken Berg og Lill Stella Høslom om skam, sorg, traumereaksjoner og foreldrefremmedgjøring – og hvordan tapet av kontakt med egne barn kan prege både identitet, psykisk helse og nye relasjoner.

Av Eivind Meland, professor emeritus

Foreldrefremmedgjøring innebærer at enkelte barn avviser en forelder som følge av påvirkning fra den andre, der negative og forvrengte oppfatninger bygges opp og vedlikeholdes. Begrepet har vært omstridt, men det er tegn til økt vilje til felles forståelse i et polarisert fagmiljø.

Av Bjørn Joachimsen

– Barn avkreves lojalitet for å være fortjent til kjærlighet, sier Lill Stella Høslom i samtale med TV Østfold om foreldrefiendtliggjøring. I episode 13 av Narcissus – Bak masken utdypes de psykologiske, biologiske og systemiske konsekvensene – og hvordan manglende forståelse i fagmiljøer og system kan forsterke belastningen for både barn og foreldre.

Av Bjørn Joachimsen

– Barnet lærer å frykte – en fiktiv frykt som blir barnets virkelighet, sier Lill Stella Høslom i samtale med TV Østfold om foreldrefiendtliggjøring. Det settes fokus på hvordan relasjonen mellom barn og forelder brytes ned gradvis og systematisk.

Av Bjørn Joachimsen

– Barnet lærer å frykte – en fiktiv frykt som blir barnets virkelighet, sier Lill Stella Høslom i samtale med TV Østfold om foreldrefiendtliggjøring, og episoden «Systemsvikt og foreldrefiendtliggjøring» gir et innblikk i hvordan relasjoner mellom foreldre og barn brytes ned – og hvordan systemet ofte ikke forstår hva som skjer.

Av Bjørn Joachimsen

En beretning om hvordan foreldrefremmedgjøring former barnets virkelighetsforståelse – og hva som skjer når narrativet sprekker. I videoen «I wrote this… while living in my mom’s delusion» deler Madi et sterkt vitnesbyrd om foreldrefremmedgjøring sett fra barnets perspektiv.

Av Bjørn Joachimsen

TV Østfolds «Narcissus – Bak masken» løfter frem et tema som fortsatt er svakt forstått: foreldrefremmedgjøring og triangulering. I episoden «Menn som har mistet kontakten med sine barn» møter vi Lill Stella Høslom og fedre som beskriver hvordan kontakten med barna gradvis brytes ned.

Av Bjørn Joachimsen

Hva skjer med barns hjerner når de trekkes inn i foreldrenes konflikt gjennom triangulering? Psykolog Melanie Gill belyser hvordan dette kan gi alvorlige skadevirkninger i to foredrag fra PASG-konferansen i Toronto i 2025. Samtidig utfordrer hun en praksis der barns atferd ofte vurderes uten tilstrekkelig forståelse av de underliggende traumemekanismene.

Av Mattis Hertsberg

Når barn mister kontakten med en forelder uten saklig grunn, kan konsekvensene bli alvorlige. Debatten om foreldrefremmedgjøring bør derfor handle mindre om politisk terminologi og mer om hvordan samfunnet faktisk ivaretar barnets beste.