Foreldrefremmedgjøring anerkjennes – men det advares mot feilvurdering og tunnelsyn

Written By Bjørn Joachimsen

BETINGET KJÆRLIGHET: – I den dynamikken som kjennetegner foreldrefremmedgjøring er kjærligheten betinget av at barnet tar avstand fra en forelder som kunne ha vært en ressurs for barnet, skriver Eivind Meland.

Av Eivind Meland, professor emeritus, Universitetet i Bergen.

Foreldrefremmedgjøring (FF) innebærer at noen barn som avviser en forelder, gjør det fordi de har blitt manipulert av den favoriserte forelderen til å skape og opprettholde falske og forvrengte tanker og følelser mot den avviste forelderen. Begrepet har vært omstridt, men det synes nå å være vilje til å skape felles forståelse i et polarisert fagmiljø.

Barne- og likestillingsdepartementet ga i 2008 ut et informasjonsskriv til dommere, advokater og rettssakkyndige der forfatterne advarte mot å ha tillit til rettsparter som henviste til FF i rettstvister. Slik henvisning kunne gjøre det vanskelig for kvinner utsatt for vold, å være åpne om volden (Torsteinson et al., 2008), s.36). Selv om skrivet mante til å undersøke hver sak konkret, bidro det til at det i rettspleien og myndighetsutøvelsen ble gitt “forkjørsrett” til påstander om vold slik at andre former for uakseptabel foreldreatferd havnet i skyggen, til stor skade for barn og foreldre som urettmessig har mistet kontakt med hverandre.

I årene etter 2008, og spesielt i de ti siste årene, er forskningen knyttet til FF blitt vesentlig styrket (Harman et al., 2022). Dette har ført til at fenomenet i økende grad er blitt anerkjent, også i norsk myndighetsutøvelse knyttet til familievern (Frafjord et al., 2020). I Danmark er begrepet introdusert i familielovgivningen som en form for destruktiv foreldreatferd som får følger for fastsettelse av bosted for barn etter skilsmisse (Foreldreansvarsloven §4, 2).

Nå har en av psykologene som sto for 2008-skrivet, vært medforfatter på en tankevekkende artikkel der FF anerkjennes som et reelt eksisterende fenomen som krever oppmerksomhet både i rettspleien, i myndighetsutøvelse og i behandlingsinstansene (Frafjord & van der Weele, 2025). I denne artikkelen blir viktig innhold fra denne artikkelen gjengitt med spesiell vekt på hvordan FF blir forstått og hvordan det kan identifiseres. Jeg sammenlikner innholdet med hvordan FF forstås innen den forskningstradisjonen som har utviklet den vitenskapelige teorien om FF slik denne er referert i en nylig publisert offisiell artikkelsamling fra «Parental Alienation Study Group, PASG» (PARENTAL ALIENATION STUDY GROUP, 2025).

Tunnelsyn og feilvurderinger i familietvister

Frafjord og van der Weeles artikkel tar utgangspunkt i omsorgs- og samværstvister etter skilsmisse der den ene kan henvise til «barnets beste» som utgangspunkt for å beskytte barnet fra den andre forelderen, mens denne forelderen hevder å være utsatt for falske eller overdrevne anklager. Når «barnets beste» er mangelfullt definert og forstått, blir barnet noen ganger stående alene med avgjørelser der det er tvilsomt om «egne meninger» er veloverveide og tjener barnet på sikt. Selv om «å bli hørt» er forankret i både Grunnlovens § 104, barnekonvensjonens artikkel 12 og i barnelovens § 31, er det tvetydig i hvor sterk grad barnets vilje skal ha bestemmende innflytelse. Artikkelforfatterne frykter at konsekvensen kan bli at barn må fortsette å leve i skadelige omsorgsforhold, og/eller kan miste viktige familierelasjoner.

Forfatterne diskuterer så påstandene om at voldsutsatte mødre kan miste troverdighet når voldelige relasjoner blir omdefinert til «konflikt». De hevder at dokumentert vold og omsorgssvikt sjelden blir underkjent i rettspleien, og de påpeker at påstander om vold kan tilhøre et spekter fra sanne, til overdrevne, til gjensidige og til direkte usanne. Artikkelen etterlyser evnen til å differensiere alvorlighetsgrader av vold. Noen ganger er redselen for å bagatellisere vold så påtrengende at barnet mister kontakt med en forelder som har god nok selvinnsikt til å beklage seg og reparere skaden slik at et omsorgsfullt forhold kan gjenetableres.

Barn som mister gode omsorgsrelasjoner

Artikkelen drøfter så den dynamikken som kan resultere i at et barn blir fremmedgjort fra en god omsorgsperson. De skriver: En bitter og hevngjerrig forelder kan bruke barnet for å ramme ekspartneren ved å skape et uriktig bilde av den andre forelderen som ond, farlig eller uegnet som forelder. Vi har sett flere eksempler på at barn følger i en voldsutøvers fotspor, og opptrer nedlatende og utagerende overfor en forelder de tidligere hadde en nær relasjon til. Denne mestringsstrategien, også kalt overgriperidentifisering i traumepsykologien, gir en allianse til den som er farlig – og en opplevd trygghet i forlengelsen av det. Den psykologiske prisen for dette er svært høy og kan ha langsiktige konsekvenser for barnet (Frafjord & van der Weele, 2025, s.282-3).

Forfatterne drøfter så hvordan manipulasjon og barns tilpasning til manipulasjonen ikke trenger være basert på bevisst regi. Voksne med personlighetsproblematikk har vansker med å se og anerkjenne andres behov. Heller ikke barnets behov anerkjennes i en dynamikk der egne behov er styrende. Slik dynamikk er viktig å avdekke tidlig, hevder de. Det er ikke minst viktig fordi slik konfliktdynamikk er vanskelig å endre gjennom veiledning og mekling.

Behov for å nyansere begrepet «foreldrefremmedgjøring»

Frafjord og van der Weele er tydelig på at fremmedgjørende atferd fra en forelder eksisterer og at barn skades av slik atferd. Samtidig skriver de at noen foreldre kan bruke begrepet til å skjule seg og sin egen omsorgssvikt bak. De anerkjenner at forskere og andre aktører som arbeider for at fremmedgjøringsbegrepet godkjennes, understreker betydningen av å avgrense begrepet til de tilfellene der det er relevant og dekkende. Det er også i forskningslitteraturen dokumentert at falsk bekreftelse av FF forekommer (Warshak, 2020). Samtidig virker det selvmotsigende at Frafjord og van der Weele refererer til Reem Alsalem for å nyansere FF-begrepet. Hun representerer et ytterliggående tunnel-perspektiv der FF alltid  blir forstått som en uberettiget og undertrykkende manøver rettet mot voldsutsatte mødre og barn (Alsalem, 2023).

Den vitenskapelige kritikken av FF-begrepet er det imidlertid ikke vanskelig å anerkjenne som saklig. FF kan fremstå som et resultat i en rettlinjet årsakskjede. Det kritiseres som et binært «enten-eller-produkt» som kan bidra til økt konflikt og ansvarsfraskrivelse. Forfatterne etterlyser en mer omforent forståelse som også anerkjenner barnas mestringsforsøk i konfliktfulle samlivsbrudd. De påpeker de vitenskapelige manglene ved den eksisterende forskningen, men uten at de anerkjenner at observasjonsevidens alltid vil være metodisk feilbefengt.

Multifaktoriell årsaksforståelse og mestringsforsøk

Frafjord og van der Weele presenterer et systemisk syn på samlivskonflikter knyttet til samlivsbrudd. Det er ikke bare årsaksforholdene som er multi-faktorielle, men i systemisk teori er det viktig å anerkjenne at aktørene er drevet av hensikter og mestringsforsøk. Mestringsforsøkene har som oftest gode intensjoner, men er ofte dysfunksjonelle ved at unnvikelse fører til funksjonsfall og redusert relasjonell kompetanse hos dem som tyr til denne type mestringsatferd.

Forfatterne presenterer mange dynamikker som kan føre til kontaktvegring overfor foreldre i forbindelse med samlivsbrudd. De viktigste er egenbeskyttelse, reaksjon på samlivsbruddet, forskjeller mellom hjemmene, feilslått validering av barnets følelser, devaluerende emosjonssmitte, polarisering og splitting, overtilpasning og rolleforstyrrelser (som for eksempel parentifisering, adultifisering og overbeskyttelse og sykeliggjøring) og endelig unnvikelsesatferd (Frafjord & van der Weele, 2025).

Forfatterne advarer mot å oppfatte barns fortellinger som objektiv sannhet. De etterspør en erkjennelse av at barn, i likhet med voksne, ikke er nøkterne observatører av eget liv. Å være troverdig betyr ikke nødvendigvis at det man forteller, er pålitelig. Barn som voksne kan overdrive, blande minner, utvikle falske minner, lyve for å beskytte noen, påvirkes av andres fortellinger, og orientere seg etter voksnes forventninger.

En offisiell artikkelsamling

Seksten forfattere som tilhører fagmiljøet som i flere tiår fra 1990-årene har fremmet kunnskap om psykologiske, relasjonelle og juridiske sider ved fenomenet foreldrefremmedgjøring, har nylig presentert en offisiell kunnskapssammenstilling (PARENTAL ALIENATION STUDY GROUP, 2025). De har alle vært sentrale aktører i organisasjonen Parental Alienation Study Group (PASG). De definerer Parental Alienation theory slik: Teorien om foreldrefremmedgjøring hevder at noen barn som avviser en forelder, gjør det fordi de har blitt manipulert av den favoriserte forelderen til å opprettholde falske og forvrengte tanker og følelser mot den avviste forelderen. Teorien omhandler årsakene til foreldrefremmedgjøring, manifestasjoner av FF, konsekvenser av denne tilstanden for barnet og deres familiemedlemmer, forekomst av FF, forebygging av og intervensjoner for FF, sosiopolitiske perspektiver, juridiske implikasjoner, lignende og relaterte psykologiske fenomener, underbygget av kvalitativ og kvantitativ forskning (PARENTAL ALIENATION STUDY GROUP, 2025, s. 5).

I likhet med Frafjord og van der Weele advarer de mot stereotypier og overfladisk bruk av begrepet FF. For at begrepet kan brukes, skal det være fem hovedkriterier som må innfris: kontaktvegring eller -nekting, et tidligere omsorgsfullt forhold, ingen dokumentert vold, misbruk eller omsorgssvikt, fremmedgjørende atferd fra den favoriserte forelderen og tydelige psykologiske og atferdsmessige tegn hos barnet som indikerer at det er fremmedgjort. I beslutningsteori vil flere kriterier for å bekrefte en tilstand føre til at spesifisiteten øker og risikoen for falsk bekreftelse reduseres. Beslutningsteoretisk forskning viser høy treffsikkerhet, men en svakhet med denne forskningen er at den er utført på forhåndsdefinerte grupper (Miller, 2012). 

Fagmiljøet knyttet til FF består hovedsakelig av psykologer, psykiatere og andre leger, samfunnsvitere og jurister. De er i likhet med Frafjord og van der Weele, opptatt av at tilfeller av kontaktvegring blir undersøkt konkret og kompetent, slik at tunnelsyn og bekreftelses-feilslutninger kan begrenses så meget som mulig. Kunnskapsoppsummeringen nevner hvilke tilstander som ikke feilaktig bør identifiseres som FF: Normale preferanser, lojalitetskonflikt, et engstelig og deprimert barn, barn som lett tyr til trass som mestring, og barn som er eller har vært utsatt for sviktende omsorg. Dynamikker som er knyttet til FF kan være preget av repetitiv indoktrinering med nedsettende innhold. Noen ganger kan dette være så uttalt at det dreier seg om delte vrangforestillinger. I oppsummeringen er det beskrevet hvordan rettssakkyndige og helsepersonell konkret kan undersøke hver enkelt sak mest mulig fordomsfritt ved å ha alle muligheter åpne i utredningens innledende faser for så å snevre inn fokus etter flere møter med barn, foreldre og andre komparenter.

Diskusjon og konklusjon

Det er ikke treffende å karakterisere FF som et «enten-eller-begrep». Fagmiljøet knyttet til FF har lenge skilt mellom lett, moderat og alvorlig fremmedgjøring, og anviser differensiert håndtering av FF avhengig av alvorlighetsgrad.

Frafjord og van der Weele har skrevet en artikkel som er et godt utgangspunkt for å få til en omforent forståelse av FF eller alternative begreper som kan velges i situasjoner der barn kan frarøves kontakt med en god nok foreldre og denne forelderens familie. De har et tydelig systemisk utgangspunkt i forståelsen av samlivskonflikter og samlivsbrudd. I FF-miljøet vil de fleste være skolerte i denne forståelsesmodellen. FF-miljøet går et skritt videre ved at de understreker betydningen av at terapeuter, rettssakkyndige og dommere får et konseptuelt rammeverk til å forstå når barn utsettes for slik omsorgssvikt, som ofte er tilforlatelig forkledd som «beskyttelse» og «nær tilknytning». 

I utviklingspsykologien er et felles omdreiningspunkt ubetinget kjærlighet som en grunnleggende ressurs for barns utvikling og modning som relasjonelt kompetente medmennesker. I den dynamikken som kjennetegner FF er kjærligheten betinget av at barnet tar avstand fra en forelder som kunne ha vært en ressurs for barnet. Det representerer en vesentlig hindring for det enkelte barns utvikling (Harman et al., 2018), påfører foreldre og familier vesentlig belastning (Lee-Maturana et al., 2020) og utfordrer vår folkehelse og samfunnet som helhet.

Artikkelen ble først publisert av Fontene.

Bli medlem i PASG Norge

– fordi barnets rett til begge foreldre ikke kan ties i hjel

Foreldrefremmedgjøring ødelegger liv. Ikke bare for barn som mister kontakten med en forelder, men også for mødre og fedre som utsettes for systematisk utestengelse, falske anklager og emosjonell sabotasje.

Klikk her for å melde deg inn i PASG Norge

PASG Norge (Parental Alienation Study Group) er en faglig og ideell forening som jobber for å synliggjøre, forstå og bekjempe foreldrefremmedgjøring – gjennom kunnskap, påvirkning og støtte.

Hvorfor bli medlem?

  • Du støtter en viktig sak: Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk vold – og det skjer i skjul, ofte med systemets stilltiende samtykke.

  • Du blir en del av et fellesskap: Hos oss møter du fagpersoner, foreldre, pårørende og engasjerte støttespillere som vil det samme – nemlig at barn skal få beholde begge foreldrene sine.

  • Du får tilgang til kunnskap og nettverk: Vi deler forskning, erfaringer, artikler og strategier for hvordan du kan bidra til endring – både politisk, juridisk og sosialt.

  • Du viser at du bryr deg: Hvert medlem er en stemme for barnas rettigheter – og for de mange foreldrene som i dag står alene i kampen mot urett.

Bjørn Joachimsen https://www.fotografjoachimsen.no
Next

Foreldrefremmedgjøring og samværssabotasje: Et rettslig ansvar Norge ikke håndhever