Av Mattis Hertsberg

Når barn mister kontakten med en forelder uten saklig grunn, kan konsekvensene bli alvorlige. Debatten om foreldrefremmedgjøring bør derfor handle mindre om politisk terminologi og mer om hvordan samfunnet faktisk ivaretar barnets beste.

Av Bjørn Joachimsen

Et nytt søksmål i Danmark reiser et prinsipielt spørsmål om statens ansvar i saker om foreldrefremmedgjøring og samværssabotasje. Advokat Rasmus Munch-Søndergaard hevder at myndighetenes passivitet kan innebære brudd på menneskerettighetene.

Av Bjørn Joachimsen

Hva skjer når barn mister kontakt med en forelder etter et samlivsbrudd? I podkasten Stepodden møter familieterapeut Liv Anniken Berg Hans Petter Goller til en samtale om samværskonflikter, foreldrefremmedgjøring og kritikken av det familierettslig systemet.

Av Hanne-Karine Sperre

I offentligheten snakker vi ofte om fedre som svikter. Langt sjeldnere snakker vi om fedre som kjemper for å få være i barnas liv. Etter mange år som journalist har jeg sett et mønster som burde bekymre flere enn meg.

Av Bjørn Joachimsen

En fersk dom fra dansk landsrett opphever felles foreldreansvar etter langvarig og grov samværssabotasje. Saken reiser prinsipielle spørsmål også i Norge: Når blir samværshindring så alvorlig at den undergraver barnets relasjonelle integritet?

Av Bjørn Joachimsen, Eivind Meland og Øivind Østberg.

Norsk selvmordsforskning har en blindsone ved at tap av kontakt mellom barn og foreldre ikke er adressert. Myndighetene og forskerne må ta innover seg sammenhengen mellom marginalisering som forelder og selvmordsrisiko.

Av Eivind Meland

Foreldrefremmedgjøring (FF) er et omstridt begrep, særlig fordi det kan fryktes å hindre mødre utsatt for vold i nære relasjoner fra å rapportere overgrep. Samtidig viser forskning at både fedre og mødre i konfliktfylte samlivsbrudd kan bruke falske anklager om vold for å fremmedgjøre barn fra den andre forelderen.

Av Bjørn Joachimsen

Den danske advokaten Rasmus Munch Søndergaard  har nå innklaget advokatkolleger for medvirkning til foreldrefremmedgjøring. Advokater som velger å tie, eller som aktivt bistår klienter i foreldrefremmedgjøring, gjør seg etter hans syn medansvarlige for psykisk vold mot barn.

Av Melanie Gill

Mens den britiske regjeringen diskuterer å «omskolere» gutter for å forhindre fremtidig skade mot kvinner, forblir den taus om en pågående og langt mer konkret skade: barn som systematisk fratas kontakt med én av foreldrene. Hver jul forsvinner tusenvis av barn ut av den ene siden av familien – ikke fordi de er i fare, men fordi de er fanget i lojalitetskonflikter og tvangspreget foreldreatferd.

Av Anna Lytsy

– Et ganske stort antall forskere, terapeuter, advokater, journalister og politikere, aktive i Sverige, som jobber ved høyskoler, universiteter, offentlige etater, organisasjoner, stiftelser, foreninger og i media og politiske partier, er «foreldrefremmedgjørings-fornektere», skriver Anna Lytsy.

En ny systematisk gjennomgang av 115 internasjonale studier gir et bredt og oppdatert kunnskapsgrunnlag om foreldrefremmedgjøring. Studien dokumenterer alvorlige konsekvenser for barn og foreldre, avdekker betydelige rettssikkerhetsutfordringer – og understreker at PAS må forstås som psykologisk mishandling med klare samfunnsmessige implikasjoner.

Av Øivind Østberg

Agder lagmannsrett avsa nylig dom i en foreldretvist om foreldreansvar, fast bosted og samvær for en gutt på 13 år . Gutten ville være hos far – også etter at tingretten hadde bestemt at han skulle bo hos mor. Lagmannsretten fastsatte en overgangsordning med begrenset samvær for far, med tilsyn for å sikre at tilbakelevering.

Av Eivind Meland

To ferske studier fra New Zealand viser at et ensidig kjønnet perspektiv på vold mot kvinner er mangelfullt. Artikkelen refererer til studier som viser at intervensjoner og lovgivning som er kjønnsinkluderende er mest effektive. I Norge trenger vi et retningsskifte i vår grunnlagstenkning om vold.

Av redaksjonen PASG Norge.

I en fersk ytring i iNyheter retter psykologspesialist Silje Schevig søkelyset på hvordan barn kan påvirkes til å avvise en av foreldrene. – «Dette er en av de mest hjerteskjærende sidene ved høykonfliktseparasjoner,» sier Schevig,.

Av Anna Lytsy

Journalist Anna Lytsy har brukt over ti år på å dokumentere foreldrefremmedgjøring. Dette er hennes oppsummering av hva som er viktigst å vite om foreldrefremmedgjøring generelt og om forhold i Sverige spesielt. 

Av Bjørn Joachimsen

Etter et samlivsbrudd kan barn trekkes inn i psykologiske konflikter der én forelder nedvurderer den andre. I tilfeller hvor denne forelderen har grandiose trekk, kan barnets lojalitet misbrukes som et middel til å kontrollere, manipulere og til å befeste et opphøyet selvbilde.

Av Bjørn Joachimsen

Barn som lever i familier preget av foreldrefremmedgjøring kan utvikle emosjonelle og atferdsmessige utfordringer som ofte misforstås som psykiatriske lidelser. Uten tydelig skille mellom årsak og symptomer risikerer barnet feildiagnostisering og feilbehandling.

Av Bjørn Joachimsen

Gjennom relasjonstyranni og triangulering formes et usynlig maktspill der barn, foreldre og fagpersoner trekkes inn i roller de ikke selv forstår. Det handler om kontroll, allianser – og om hvordan relasjoner kan forvandles til et våpen.

Av Bjørn Joachimsen

Barn som manipuleres av én forelder til å avvise den andre, utsettes for en subtil form for psykisk mishandling som ofte overses i rettssystemet. Til tross for solid forskning på foreldrefremmedgjøring, feiltolker dommere og sakkyndige ofte barnets fortelling som autentisk, mens den i realiteten kan være et resultat av emosjonell kontroll og lojalitetskonflikt.

Av Stan Korosi

Bruken av alarmisme og moralsk panikk, støttet av kjønnsforutinntatthet (gender bias) i forskningen, opprettholder et falskt narrativ om trygghet for kvinner og barn. Alle typer overgrep blir da tillatt i «trygghetens» navn, noe som i faktisk gjør kvinner og barn enda mer utsatt og skaper etisk uheldige insentiver for dårlig oppførsel.