Foreldrefiendtliggjøring: Når tapet av et levende barn blir en livskrise
TAP: – Det å miste et barn og vite at det er der, men du oppnår ingen kontakt, det er en smerte som er vanskelig å tåle for de aller fleste, sier Lill Stella Høslom i en samtale med Jan-Aage Torp på Oslo TV.
Hva skjer når en forelder mister kontakten med sitt eget barn fordi relasjonen gradvis eller plutselig brytes ned? I en ny samtale på Jan-Aage Torps program møter vi samtaleterapeut og PASG Norge-styremedlem Lill Stella Høslom, som setter ord på en smerte mange foreldre lever med i stillhet.
Av Bjørn Joachimsen
Gjennom en nær og engasjert samtale løfter Høslom frem de menneskelige konsekvensene av det hun omtaler som foreldrefientliggjøring – en prosess hvor et barn utvikler sterk motstand eller avstand til den ene forelderen. Samtalen handler ikke bare om familiekonflikter, men om psykisk helse, traumer, skam og samfunnets manglende forståelse av hva som skjer når foreldre mister kontakten med sine barn.
En smerte som er vanskelig å beskrive
Høslom beskriver det å miste kontakten med et barn som en av de mest belastende erfaringene et menneske kan oppleve.
Hun peker på at smerten ligger i vissheten om at barnet fortsatt finnes, samtidig som kontakten er borte. For mange blir dette en vedvarende sorg uten avslutning, en belastning som kan vare i årevis. Hun understreker at dette rammer både mødre og fedre, og at PASG Norges samtalegrupper de siste årene har vist hvor stort behovet er for fellesskap og forståelse blant foreldre i denne situasjonen.
Fra fremmedgjøring til fiendtliggjøring
Et sentralt tema i samtalen er Høsloms bruk av begrepet «foreldrefientliggjøring». Hun skiller dette fra det mer kjente begrepet «foreldrefremmedgjøring».
Mens fremmedgjøring kan beskrive naturlige tilpasningsprosesser i familier, mener hun at fientliggjøring handler om noe mer alvorlig: situasjoner hvor barnet utvikler en sterk og vedvarende avvisning av den ene forelderen. Høslom beskriver dette som en prosess der barnet blir påvirket til å se forelderen som farlig, ustabil eller uønsket.
Hun knytter fenomenet til psykisk vold og hevder at enkelte foreldre fortsetter destruktive mønstre etter samlivsbrudd ved å bruke barnet som arena for konflikt. Dette omtaler hun som «fortsettelsesvold».
Alarmberedskap år etter år
En betydelig del av samtalen handler om hvilke konsekvenser slike konflikter kan få for foreldrenes helse.
Høslom beskriver hvordan mennesker som over lang tid lever med frykt, usikkerhet og tap, kan bli værende i en vedvarende alarmtilstand. Hun forklarer hvordan kroppens stressrespons aktiveres over tid, med spenninger, søvnproblemer, utmattelse og redusert livskvalitet som følge.
“Samfunnet er ikke klare til å ta innover seg konsekvensene ved foreldrefientliggjøring.”
Hun trekker også frem hvordan mange foreldre etter flere års belastning kan utvikle symptomer som ligner posttraumatisk stress. Irritabilitet, sosial tilbaketrekning og følelsesmessig utmattelse blir ofte tolket som tegn på ustabilitet, mens hun mener dette i mange tilfeller er naturlige reaksjoner på langvarig psykisk belastning.
Et tema som fortsatt skaper motstand
Mot slutten av programmet berører samtalen den faglige og politiske debatten rundt foreldrefremmedgjøring og foreldrefientliggjøring.
Høslom uttrykker frustrasjon over det hun opplever som en berøringsangst i deler av fagmiljøene. Hun mener fenomenet ofte beskrives indirekte eller med andre begreper, samtidig som mange fagpersoner er tilbakeholdne med å anerkjenne problemstillingen eksplisitt. Hun peker særlig på utfordringer knyttet til sakkyndigarbeid, rettsprosesser og mangel på hjelpetiltak for familier som står i slike konflikter.
Samtidig understreker hun at det finnes fagpersoner og organisasjoner som arbeider for økt forståelse, og hun fremhever betydningen av å møte både foreldre og barn med støtte fremfor fordømmelse. s
Fellesskap som vei videre
Til slutt kommer samtalen inn på hva foreldre kan gjøre dersom de opplever denne typen situasjoner.
Høslom oppfordrer foreldre til å søke kunnskap, støtte og fellesskap. Hun trekker frem PASG Norges samtalegrupper som et viktig tilbud for både kvinner og menn, og understreker betydningen av å møte andre som forstår erfaringene man står i. Hun peker også på behovet for å bryte isolasjon og finne arenaer der man kan dele erfaringer og få hjelp til å forstå det man opplever.
En samtale som gir stemme til de usynlige
Samtalen mellom Jan-Aage Torp og Lill Stella Høslom gir et innblikk i en virkelighet som mange foreldre opplever, men som fortsatt sjelden får bred oppmerksomhet i offentligheten. Enten man deler alle vurderingene som fremføres eller ikke, setter programmet søkelys på konsekvensene av langvarige foreldrekonflikter og på behovet for større forståelse for både barn og foreldre som rammes.
For mange seere vil dette være en samtale som ikke først og fremst handler om juss eller faglige definisjoner, men om menneskelige relasjoner, tap og håpet om å finne veier tilbake til kontakt og tilhørighet.
Bli medlem i PASG Norge
– fordi barnets rett til begge foreldre ikke kan ties i hjel
Foreldrefremmedgjøring ødelegger liv. Ikke bare for barn som mister kontakten med en forelder, men også for mødre og fedre som utsettes for systematisk utestengelse, falske anklager og emosjonell sabotasje.
Klikk her for å melde deg inn i PASG Norge
PASG Norge (Parental Alienation Study Group) er en faglig og ideell forening som jobber for å synliggjøre, forstå og bekjempe foreldrefremmedgjøring – gjennom kunnskap, påvirkning og støtte.
Hvorfor bli medlem?
Du støtter en viktig sak: Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk vold – og det skjer i skjul, ofte med systemets stilltiende samtykke.
Du blir en del av et fellesskap: Hos oss møter du fagpersoner, foreldre, pårørende og engasjerte støttespillere som vil det samme – nemlig at barn skal få beholde begge foreldrene sine.
Du får tilgang til kunnskap og nettverk: Vi deler forskning, erfaringer, artikler og strategier for hvordan du kan bidra til endring – både politisk, juridisk og sosialt.
Du viser at du bryr deg: Hvert medlem er en stemme for barnas rettigheter – og for de mange foreldrene som i dag står alene i kampen mot urett.