Myndighetspersoner på kollisjonskurs med menneskerettighetene
MENNESKERETTIGHETER: – Å bli fratatt samvær med en god nok forelder representerer et menneskerettsbrudd, og statene har en positiv plikt til å sørge for at barn beholder kontakt med begge ikke minst i saker der barn er manipulert og fiendtliggjort mot en forelder, skriver Lill Stella Høslom og Eivind Meland. Foto: Liza Polyanskaya on Unsplash
Norsk retts- og myndighetspraksis må endres slik at våre menneskerettsforpliktelser blir ivaretatt. Tretten ledere ved familievernet på Østlandet gjør seg til talspersoner for menneskerettsbrudd.
Av Lill Stella Høslom, samtaleterapeut i Psykosyntese og Eivind Meland, professor emeritus.
Mange foreldre og barn erfarer at barn vendes mot den ene forelderen som mister kontakt med barna etter samlivsbrudd. Skal vi fortsette å se på dette som kun foreldrekonflikter, eller skal vi forstå slike prosesser som sviktende omsorg og psykisk vold mot barn?
Skadevirkninger
Slike saker er krevende, skader barns psykiske og sosiale helse og virker hemmende på deres livsutfoldelse. Ikke sjelden blir slike prosesser langvarige og sementeres også fordi helsevesen, barne- og familievern og rettsvesenet feiltolker fenomenet. De toer ofte sine hender og henviser til foreldrekonflikt. I stedet for å hjelpe bidrar de til at barn settes under følelsesmessig tvangskontroll i en omsorgssituasjon som er svært sviktende. Mange erfarer slik destruktiv praksis, men står ofte som hjelpeløse tilskuere til at barn og foreldre skades.
En kompliserende faktor er at gjensidig omsorg fra gode nok foreldre etter skilsmisse ikke er en uttalt norm for vår myndighetspraksis. Tretten ledere ved familievernet på Østlandet irettesetter Frode Thuen for at han tar bladet fra munnen og adresserer et reelt eksisterende samfunnsproblem der barn skades av lojalitetstvang, manipulasjon og emosjonell kontroll fra en av foreldrene.
https://www.aftenposten.no/sex-og-samliv/i/2pvboq/hva-gjoer-man-ved-manipulering-etter-samlivsbrudd
Selvsagt er slike saker sammensatte, men det er grovt mangelfullt og ansvarsfraskrivende bare å møte slike barn og foreldre med forståelse, slik familieterapeutene anbefaler.
Vi kan ikke fortsette å møte disse sakene med passivitet og tid som viktigste virkemiddel. Dagens system bruker svært lang tid på å vurdere, utrede og observere situasjonen. I mellomtiden mister barnet gradvis kontakten med en forelder og forelderens slekt og nettverk. De mister viktige ressurser som er nødvendige for dem på livsveien. De settes også i en følelsesmessig lojalitetstvang der omsorg og kjærlighet blir betinget av at de tar avstand fra den ene forelderen og derved også fra halve seg selv. Denne utviklingen skjer ikke i et vakuum, men i en fase av livet der barnet er helt avhengig av stabile relasjoner og ubetinget kjærlighet for å utvikle trygghet og identitet.
Lojalitetstvang og påvirkning
Mange saker preges av at barn uttrykker sterk motstand mot en forelder. Systemet tolker ofte denne motstanden som et selvstendig og autentisk valg. I realiteten kan barnets reaksjoner være preget av lojalitetstvang, påvirkning og frykt. Barna blir ansvarlig for den favoriserte forelderens ve og vel. Vi snakker om rollereversering og rolleforvirring. Når slike forhold ikke blir avslørt, risikerer hjelpeapparatet å bekrefte og forsterke en utvikling som skader barnet. De blir medskyldig i omsorgssvikt og psykisk vold mot barnet.
Slike saker er vanskelige også fordi lovgivningen hjemler en plikt til å høre på barna og vektlegge deres mening ut fra alder og modning. På den annen side har Norge sluttet seg til Den europeiske menneskerettskonvensjonen og vi er forpliktet til å rette oss etter den tolkningspraksis som domstolen anviser. Domstolen har nå i ni forskjellige barnelovsaker dømt stater for brudd på artikkel 8 om rett til respekt for familieliv.
Menneskerettsbrudd
De uttaler tydelig at å «høre på barna» ikke betyr å gi barna vetorett. Å bli fratatt samvær med en god nok forelder representerer et menneskerettsbrudd, og statene har en positiv plikt til å sørge for at barn beholder kontakt med begge ikke minst i saker der barn er manipulert og fiendtliggjort mot en forelder. Domstolen uttaler tydelig at barns motstand ikke er en gyldig grunn til foreldretap. De tretten familievernlederne gjør seg til talspersoner for menneskerettsbrudd.
Bli medlem i PASG Norge
– fordi barnets rett til begge foreldre ikke kan ties i hjel
Foreldrefremmedgjøring ødelegger liv. Ikke bare for barn som mister kontakten med en forelder, men også for mødre og fedre som utsettes for systematisk utestengelse, falske anklager og emosjonell sabotasje.
Klikk her for å melde deg inn i PASG Norge
PASG Norge (Parental Alienation Study Group) er en faglig og ideell forening som jobber for å synliggjøre, forstå og bekjempe foreldrefremmedgjøring – gjennom kunnskap, påvirkning og støtte.
Hvorfor bli medlem?
Du støtter en viktig sak: Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk vold – og det skjer i skjul, ofte med systemets stilltiende samtykke.
Du blir en del av et fellesskap: Hos oss møter du fagpersoner, foreldre, pårørende og engasjerte støttespillere som vil det samme – nemlig at barn skal få beholde begge foreldrene sine.
Du får tilgang til kunnskap og nettverk: Vi deler forskning, erfaringer, artikler og strategier for hvordan du kan bidra til endring – både politisk, juridisk og sosialt.
Du viser at du bryr deg: Hvert medlem er en stemme for barnas rettigheter – og for de mange foreldrene som i dag står alene i kampen mot urett.