Av Eivind Meland

Foreldrefremmedgjøring (FF) er fortsatt et omstridt begrep i akademia og i retts- og myndighetsutøvelsen. Samtidig er det bred enighet om at fenomenet kan få alvorlige konsekvenser for barn og foreldre. Ny forskning belyser konfliktene fra nye perspektiver – men vil den endre praksis?

Av Lill Stella Høslom og Eivind Meland.

Norsk retts- og myndighetspraksis må endres slik at våre menneskerettsforpliktelser blir ivaretatt. Tretten ledere ved familievernet på Østlandet gjør seg til talspersoner for menneskerettsbrudd.

I en kronikk i Advokatbladet stiller fire forfattere spørsmål ved om norsk håndtering av samværssaker fullt ut oppfyller kravene etter EMK artikkel 8 og praksisen fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Kronikken retter særlig oppmerksomhet mot statens positive plikt til å beskytte familielivet når kontakt mellom barn og forelder bryter sammen over tid.

Av Bjørn Joachimsen

Advokat og leder i MannsForum, Øivind Østberg, mener Norge mangler effektive rettslige virkemidler for å beskytte barns og foreldres rett til familieliv. Nå tar han til orde for at grov samværssabotasje må inn i straffeloven som del av et bredere reformforslag utviklet i samarbeid mellom PASG Norge og MannsForum.

Av Bjørn Joachimsen og Hans Petter Goller

Den europeiske menneskerettsdomstolen har gjennom en omfattende og konsistent praksis utviklet klare rettslige standarder for statens ansvar i saker om barn og foreldre. Etter analyse av ni sentrale avgjørelser er konklusjonen klar: Staten skal ikke bare avsi formelle avgjørelser om samvær og familieliv, men også sikre at familierelasjoner faktisk opprettholdes gjennom effektiv håndheving.

Av Bjørn Joachimsen

– Når barn mister kontakt med en forelder uten saklig grunn, blir det et menneskerettslig spørsmål. Advokat Geir Kjell Andersland mener norsk rett mangler effektive virkemidler mot samværssabotasje, til tross for klare føringer fra Den europeiske menneskerettsdomstol.

Av Geir Kjell Andersland, advokat og medlem av Barnelovutvalget

Behovet for effektive tiltak mot samværssabotasje er akutt, mener Geir Kjell Andersland. Til tross for klare rettigheter etter Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, svikter håndhevingen i praksis.

Av Ola Tellesbø, Eivind Meland og Martin Jullum.

Forfatterne har vist i to artikler i Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernsrett (FAB) at Høyesterett ikke har endret praksis etter at Norge er blitt dømt i 23 saker for brudd på artikkel 8 om rett til respekt for familieliv. To representanter fra Nasjonalt Institutt for Menneskerett (NIM) har gått i rette med artiklene

Ola Tellesbø og Eivind Meland

Norge er dømt 23 ganger av EMD de siste fire-fem år for å ha så begrenset samværstid mellom foreldre og barn at det ikke støtter hensynet til tilbakeføring. Høyesterett endrer praksis, ikke til det bedre, men til det verre.