Med den danske Højesterets kjennelse av 22. september 2025 har Danmark tatt et tydelig steg i retning av å styrke barns rett til familieliv, og anerkjenner at det ikke alltid er mulig å forhandle frem en enighet.  Dette er også et grep som endrer på den manglende håndhevingen av retten til samvær som lenge har preget både dansk og norsk praksis.

Dette innslaget fra TV2 fra 2020 illustrerer godt hva foreldrefremmedgjøring handler om. Et barn manipuleres til å tro at den andre forelderen ikke er glad i barnet. Omsorgen monopoliseres og barnet rammes av omsorg som er betinget av at barnet tar avstand fra den andre forelderen og derved også seg selv.

Av Else Marit Inderberg

Dagens lovverk har ingen mekanismer som hindrer en .forelder i å sabotere barnets kontakt med den andre forelderen, selv når kontakten er til barnets beste. Dette har ført til utallige saker der barn mister en trygg omsorgsforelder uten reell grunn. 

Av Bjørn Joachimsen

Når kjærlighet og omsorg blir et spørsmål om kontroll, står barnets frihet og trygghet på spill. I skjæringspunktet mellom psykologi og juss finner vi et fenomen som sjelden belyses i dybden: den uberettigede monopoliseringen av omsorg.

Av Morten Kvam

Texas har nå vedtatt en ny lov som gir reelle konsekvenser for foreldre som gjentatte ganger saboterer samvær. Loven anerkjenner at systematisk samværshindring og foreldrefremmedgjøring er alvorlige overgrep mot barn – og at dette må møtes med tydelige juridiske reaksjoner.

Av Jesper Lohse, nasjonal leder, den danske Foreningen Far

1. januar 2025 implementerte Danmark en vesentlig reform av familieloven, og markerte landets formelle juridiske anerkjennelse av «foreldrefremmedgjøring» og «obstruksjon av medforeldreskap». 

Av Lill Stella Høslom

– Det eneste som hjelper barn fanget i lojalitetskonflikter, samværssabotasje og foreldrefiendtliggjøring, er å korrigere de vrangforestillingene de påføres.

Av Hans Tau Hatlestad og Lill Stella Høslom.

Motstanden mot videreføring av likeverdig foreldreskap ved samlivsbrudd, har blitt kraftig markert med et svært forenklet voldsnarrativ. I VG 11 mai kunne vi lese at  Stine Sofies Stiftelse mente at  «et stort antall barn ikke få det vernet som loven er ment å gi». Det er volden som er avgjørende og ikke likestilt foreldreskap, og her må alle former for vold få betydning. Herunder fortsettelses- og emosjonell vold og fiendtliggjøring.

Av Even Stormoen (nestleder) og Else Marit Inderberg (styremedlem), Foreningen 2 Foreldre

Regjeringens forslag til ny barnelov vil bidra til å trygge barns rett til omsorg og samvær med alminnelig gode foreldre. Stine Sofies Stiftelses korstog mot barnelovforslaget viser manglende kunnskap om hva de fleste barn selv ønsker. 

Av Geir Kjell Andersland

La oss se det i øynene: De færreste samlivsbrudd er til de berørte barns beste. Desto tydeligere er Stortingets plikt til å vedta en lovgivning som fremmer best mulig omsorg for barna ved best mulig samarbeid mellom de skilte foreldrene. Etter mine vurderinger, preget av mange års arbeid med tematikken, vil en hovedregel om delt bosted mellom foreldre være den ordning som best tjener barnas interesser etter et samlivsbrudd. 

Av Eivind Meland.

Regjeringa har lagt fram lovproposisjon til ny barnelov. Heller ikkje denne gong vart det vanlege folk sin tur. Ein liberal elite har trekt det lengste strået.