Av Eivind Meland og Lill Stella Høslom

Den nye barneloven ble vedtatt i juni 2025 for å styrke barns mulighet til å ha en nær og trygg relasjon til begge foreldre etter samlivsbrudd. Kritikken mot loven bommer på hovedutfordringen: mangelen på effektive tiltak mot samværssabotasje, manipulerende dynamikker og konflikter som kan skade barns relasjon til en av foreldrene.

Av Cathrine V. Felix

Hva skjer når et barn avviser en forelder som ikke har utsatt barnet for vold, overgrep eller omsorgssvikt? Filosof Cathrine V. Felix drøfter hvordan samfunnet skal ivareta barnets stemme uten samtidig å risikere å bidra til varige og skadelige relasjonsbrudd.

I en kronikk i Advokatbladet stiller fire forfattere spørsmål ved om norsk håndtering av samværssaker fullt ut oppfyller kravene etter EMK artikkel 8 og praksisen fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Kronikken retter særlig oppmerksomhet mot statens positive plikt til å beskytte familielivet når kontakt mellom barn og forelder bryter sammen over tid.

Av Bjørn Joachimsen

I Stepodden møter Annikken Berg advokat og Mannsforum-leder Øivind Østberg til en samtale om fedre i samlivsbrudd, ufrivillig tap av kontakt med egne barn og hvordan samværskonflikter kan utvikle seg til alvorlige psykiske belastninger.

Av Bjørn Joachimsen

I podkastepisoden «Når mor mister kontakt med barna etter samlivsbrudd» snakker Liv Anniken Berg og Lill Stella Høslom om skam, sorg, traumereaksjoner og foreldrefremmedgjøring – og hvordan tapet av kontakt med egne barn kan prege både identitet, psykisk helse og nye relasjoner.

Av Bjørn Joachimsen

Advokat og leder i MannsForum, Øivind Østberg, mener Norge mangler effektive rettslige virkemidler for å beskytte barns og foreldres rett til familieliv. Nå tar han til orde for at grov samværssabotasje må inn i straffeloven som del av et bredere reformforslag utviklet i samarbeid mellom PASG Norge og MannsForum.

Av Bjørn Joachimsen

– Når barn mister kontakt med en forelder uten saklig grunn, blir det et menneskerettslig spørsmål. Advokat Geir Kjell Andersland mener norsk rett mangler effektive virkemidler mot samværssabotasje, til tross for klare føringer fra Den europeiske menneskerettsdomstol.

Av Geir Kjell Andersland, advokat og medlem av Barnelovutvalget

Behovet for effektive tiltak mot samværssabotasje er akutt, mener Geir Kjell Andersland. Til tross for klare rettigheter etter Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, svikter håndhevingen i praksis.

Av Redaksjonen

Mannsforum har i samarbeid med PASG Norge utarbeidet et forslag til en reform av straffeloven. Bakgrunnen er en bekymring for at den vedtatte barneloven ikke vil fungere etter hensikten, eller ivareta rettssikkerheten til barn og foreldre, dersom ikke straffeloven også revideres.

Av Bjørn Joachimsen

Et nytt søksmål i Danmark reiser et prinsipielt spørsmål om statens ansvar i saker om foreldrefremmedgjøring og samværssabotasje. Advokat Rasmus Munch-Søndergaard hevder at myndighetenes passivitet kan innebære brudd på menneskerettighetene.

Av Bjørn Joachimsen

Hva skjer når barn mister kontakt med en forelder etter et samlivsbrudd? I podkasten Stepodden møter familieterapeut Liv Anniken Berg Hans Petter Goller til en samtale om samværskonflikter, foreldrefremmedgjøring og kritikken av det familierettslig systemet.

Av Hanne-Karine Sperre

I offentligheten snakker vi ofte om fedre som svikter. Langt sjeldnere snakker vi om fedre som kjemper for å få være i barnas liv. Etter mange år som journalist har jeg sett et mønster som burde bekymre flere enn meg.

Av Bjørn Joachimsen

En fersk dom fra dansk landsrett opphever felles foreldreansvar etter langvarig og grov samværssabotasje. Saken reiser prinsipielle spørsmål også i Norge: Når blir samværshindring så alvorlig at den undergraver barnets relasjonelle integritet?

Av Bjørn Joachimsen, Eivind Meland og Øivind Østberg.

Norsk selvmordsforskning har en blindsone ved at tap av kontakt mellom barn og foreldre ikke er adressert. Myndighetene og forskerne må ta innover seg sammenhengen mellom marginalisering som forelder og selvmordsrisiko.

Av Bjørn Joachimsen

Den norske meklingsordningen i foreldretvister fremstilles som et lavterskel, konfliktdempende tiltak til barnets beste. I realiteten mangler ordningen både reell møteplikt, risikovurdering og faglig beredskap for å håndtere foreldrefremmedgjøring, manipulasjon og samværshindring.

Av Eivind Meland

To ferske studier fra New Zealand viser at et ensidig kjønnet perspektiv på vold mot kvinner er mangelfullt. Artikkelen refererer til studier som viser at intervensjoner og lovgivning som er kjønnsinkluderende er mest effektive. I Norge trenger vi et retningsskifte i vår grunnlagstenkning om vold.

Med den danske Højesterets kjennelse av 22. september 2025 har Danmark tatt et tydelig steg i retning av å styrke barns rett til familieliv, og anerkjenner at det ikke alltid er mulig å forhandle frem en enighet.  Dette er også et grep som endrer på den manglende håndhevingen av retten til samvær som lenge har preget både dansk og norsk praksis.

Dette innslaget fra TV2 fra 2020 illustrerer godt hva foreldrefremmedgjøring handler om. Et barn manipuleres til å tro at den andre forelderen ikke er glad i barnet. Omsorgen monopoliseres og barnet rammes av omsorg som er betinget av at barnet tar avstand fra den andre forelderen og derved også seg selv.

Av Else Marit Inderberg

Dagens lovverk har ingen mekanismer som hindrer en .forelder i å sabotere barnets kontakt med den andre forelderen, selv når kontakten er til barnets beste. Dette har ført til utallige saker der barn mister en trygg omsorgsforelder uten reell grunn. 

Av Bjørn Joachimsen

Når kjærlighet og omsorg blir et spørsmål om kontroll, står barnets frihet og trygghet på spill. I skjæringspunktet mellom psykologi og juss finner vi et fenomen som sjelden belyses i dybden: den uberettigede monopoliseringen av omsorg.