Grov samværssabotasje i Danmark førte til opphevelse av felles foreldreansvar
LOJALITETSKONFLIKT: – Samværssabotasje trenger ikke å bestå av direkte negativ omtale eller uttalt manipulasjon for å få sterke psykologiske konsekvenser. Selve hindringen kan ha en betydelig relasjonell kraft fordi den setter barnet i en potensielt alvorlig lojalitetskonflikt, skriver Bjørn Joachimsen. Foto: Alexander Grey on Unsplash
En fersk dom fra dansk landsrett opphever felles foreldreansvar etter langvarig og grov samværssabotasje. Saken reiser prinsipielle spørsmål også i Norge: Når blir samværshindring så alvorlig at den undergraver barnets relasjonelle integritet? Den nevnte dommen legger til grunn at samværsabotasjen var i strid med barnets beste.
Av Bjørn Joachimsen
I februar 2026 stadfestet Vestre Landsret en dom hvor felles foreldreansvar ble opphevet og far fikk foreldreansvaret alene for et åtte år gammelt barn. Retten la til grunn at det over tid var utøvd grov samværshindring og at samarbeidet mellom foreldrene var preget av vedvarende og alvorlig motarbeidelse.
Et sentralt moment var at barnet endret atferd i mors nærvær. Landsretten viste uttrykkelig til den danske Forældreansvarslovens § 4, stk. 2 om samarbeidssjikane og foreldrefremmedgjøring, og slo fast at slik atferd skal inngå i vurderingen av hva som er best for barnet.
Samværssabotasje i strid med barnets beste
Det avgjørende rettslige funnet var ikke uenighet i seg selv, men at barnets relasjon til far ble systematisk vanskeliggjort, og at det ikke forelå grunnlag for et fremtidig lojalt samarbeid. På dette grunnlaget ble felles foreldreansvar ansett uforenlig med barnets beste.
Den grove samværssabotasjen og manglende lojalitet i samarbeidet er forenlige med å konstatere foreldrefremmedgjøring i rettslig forstand, ettersom retten eksplisitt viste til lovens bestemmelse om dette.
Rettslig er det de objektive konsekvensene av atferden som er avgjørende: Ble barnets relasjon til den andre forelderen undergravet? Ble samarbeidsgrunnlaget så alvorlig svekket at felles foreldreansvar ikke lenger var til barnets beste?
Når samværshindringen i seg selv virker fremmedgjørende
Samværssabotasje trenger ikke å bestå av direkte negativ omtale eller uttalt manipulasjon for å få sterke psykologiske konsekvenser. Selve hindringen kan ha en betydelig relasjonell kraft fordi den setter barnet i en potensielt alvorlig lojalitetskonflikt.
Barn er avhengige av trygghet i den relasjonen de til enhver tid befinner seg i. Når samvær gjentatte ganger uteblir, eller når det skapes praktiske og emosjonelle hindre for kontakt, vil barnet ofte søke å forstå situasjonen på en måte som bevarer stabiliteten i den primære omsorgsrelasjonen. Over tid kan barnet utvikle en tilpasningsstrategi hvor det uttrykker motvilje mot samvær eller internaliserer den hindrende foreldrens perspektiv.
Slik kan samværssabotasje i seg selv fremkalle lojalitetsreaksjoner som i praksis får en effekt som ligner det man i faglitteraturen omtaler som fremmedgjøring. Forskjellen ligger i mekanismen: I stedet for eksplisitt påvirkning kan det være den strukturelle situasjonen – fravær av kontakt, gjentatte avlysninger, emosjonelle signaler – som gradvis former barnets holdninger.
Retten behøver ikke bevise bevisst manipulasjon for å konstatere at barnets relasjon undergraves. Det er de faktiske konsekvensene for barnet som er avgjørende.
Lojalitetskonflikt som beskyttelsesstrategi
Barn i høykonfliktsaker kan utvikle lojalitet som en form for beskyttelse. Dersom én forelder fremstår som såret, sint eller krenket i forbindelse med samvær, kan barnet ubevisst tilpasse seg for å bevare stabilitet. Over tid kan denne tilpasningen fremstå som en selvstendig negativ holdning til den andre forelderen.
At barnet i den danske saken endret atferd i mors nærvær, ble tillagt betydning. En slik situasjonsavhengig atferd kan indikere lojalitetskonflikt. Den sier ikke i seg selv noe sikkert om manipulasjon, men den kan være et tegn på at barnet befinner seg i et relasjonelt press.
For domstolen er utfordringen å skille mellom reell motvilje basert på omsorgssvikt og motvilje som springer ut av konflikt, påvirkning eller tilpasning. Dette er en krevende vurdering, men avgjørende for barnets rettssikkerhet.
Norsk rettslig kontekst
I Norge reguleres foreldreansvar og samvær av Barneloven. Etter § 48 skal avgjørelser treffes ut fra barnets beste. Loven inneholder ingen eksplisitt bestemmelse om samværssabotasje tilsvarende den danske regelen, men rettspraksis legger til grunn at systematisk samværshindring kan få betydning både for fast bosted og foreldreansvar.
Norske domstoler vil kunne komme til et tilsvarende resultat dersom det dokumenteres at én forelder over tid undergraver barnets relasjon til den andre, og at dette påvirker barnets trivsel og utvikling. Det rettslige spørsmålet vil da være om samarbeidet er så alvorlig svekket at felles foreldreansvar ikke lenger er forenlig med barnets beste.
Forskjellen mellom Danmark og Norge ligger primært i lovens språk. Dansk rett har valgt å synliggjøre samarbejdschikane og forældrefremmedgørelse eksplisitt. Norsk rett håndterer problematikken mer indirekte gjennom den skjønnsmessige barnets beste-vurderingen.
Relasjonelle konsekvenser av samværssabotasje
Det er juridisk forsvarlig å si at barnet i den danske saken ble utsatt for grov samværssabotasje, og at forholdene kan være forenlige med foreldrefremmedgjøring i rettslig forstand. Det er derimot ikke presist å fastslå som faktum at barnet var manipulert, med mindre dette er uttrykkelig dokumentert.
Det prinsipielle poenget er likevel tydelig: Når én forelder over tid hindrer kontakt, kan selve hindringen få en påvirkningskraft som former barnets lojalitet og relasjoner. Da handler saken ikke bare om konflikt mellom voksne, men om barnets grunnleggende rett til å bevare en reell og trygg relasjon til begge foreldre.
Bli medlem i PASG Norge
– fordi barnets rett til begge foreldre ikke kan ties i hjel
Foreldrefremmedgjøring ødelegger liv. Ikke bare for barn som mister kontakten med en forelder, men også for mødre og fedre som utsettes for systematisk utestengelse, falske anklager og emosjonell sabotasje.
Klikk her for å melde deg inn i PASG Norge
PASG Norge (Parental Alienation Study Group) er en faglig og ideell forening som jobber for å synliggjøre, forstå og bekjempe foreldrefremmedgjøring – gjennom kunnskap, påvirkning og støtte.
Hvorfor bli medlem?
Du støtter en viktig sak: Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk vold – og det skjer i skjul, ofte med systemets stilltiende samtykke.
Du blir en del av et fellesskap: Hos oss møter du fagpersoner, foreldre, pårørende og engasjerte støttespillere som vil det samme – nemlig at barn skal få beholde begge foreldrene sine.
Du får tilgang til kunnskap og nettverk: Vi deler forskning, erfaringer, artikler og strategier for hvordan du kan bidra til endring – både politisk, juridisk og sosialt.
Du viser at du bryr deg: Hvert medlem er en stemme for barnas rettigheter – og for de mange foreldrene som i dag står alene i kampen mot urett.