Meklingsordningen må reformeres – for barnas og foreldrenes skyld
ASYMMETRI: – Gjeldende meklingsmodell bygger på en implisitt antagelse om at foreldrekonflikter er symmetriske: to likeverdige parter med felles ansvar for uenighet. Denne antagelsen er uforenlig med det som i økende grad dokumenteres i internasjonal forskning, skriver Bjørn Joachimsen. Foto: Nienke Burgers on Unsplash
Den norske meklingsordningen i foreldretvister fremstilles som et lavterskel, konfliktdempende tiltak til barnets beste. I realiteten mangler ordningen både reell møteplikt, risikovurdering og faglig beredskap for å håndtere foreldrefremmedgjøring, manipulasjon og samværshindring. Når meklingsarbeidet ikke evner å identifisere asymmetrisk maktbruk og psykologisk kontroll, kan relasjonelt tap mellom barn og forelder skje med statens stilltiende aksept – i strid med barns rettigheter, foreldres psykiske helse og statens menneskerettslige forpliktelser.
Av Bjørn Joachimsen
Meklingsplikt uten konsekvenser – og med alvorlige følger
Formelt sett har foreldre plikt til å møte til mekling etter barneloven og ekteskapsloven. I praksis er denne plikten uten reelle konsekvenser. En forelder kan unnlate å møte til mekling uten annet resultat enn at den andre forelderen etter hvert får utstedt meklingsattest og dermed må bringe saken inn for domstolene etter barneloven.
Dette er ikke et nøytralt forhold. Manglende oppmøte til mekling fungerer i realiteten som et virkemiddel for å fremprovosere rettssak. Når én forelder bevisst uteblir, skyves konflikten over i et rettslig spor som er belastende, langvarig og medfører betydelig prosessrisiko for den andre forelderen. Samtidig settes barnet i en vedvarende uavklart situasjon, der midlertidige ordninger, rettslig usikkerhet og foreldrekonflikt ofte blir barnets daglige ramme.
Når asymmetrisk makt forveksles med «konflikt»
Gjeldende meklingsmodell bygger på en implisitt antagelse om at foreldrekonflikter er symmetriske: to likeverdige parter med felles ansvar for uenighet. Denne antagelsen er uforenlig med det som i økende grad dokumenteres i internasjonal forskning.
“Mekling som ignorerer foreldrefremmedgjøring og manipulasjon, er ikke nøytral – den er strukturelt skjev.”
Foreldrefremmedgjøring er et asymmetrisk fenomen. Én forelder kan gjennom manipulasjon, falske narrativer, lojalitetspress og psykologisk påvirkning gradvis svekke barnets relasjon til den andre. Når slike dynamikker behandles som «kommunikasjonsproblemer» eller gjensidig konflikt, mister meklingsordningen sin beskyttende funksjon.
Meklingsarbeidet mangler i dag både mandat og metodikk til å identifisere denne typen maktbruk. Dermed blir meklingen ikke nøytral, men strukturelt skjev i favør av den forelderen som kontrollerer barnets faktiske bosted.
Samværshindring, passivitet og etablering av status quo
Under pågående rettsprosess etter barneloven er det ikke uvanlig at samværet blir redusert, uregelmessig eller helt avbrutt. En forelder som ikke møter til mekling, kan i denne perioden i praksis tillate seg å hindre eller begrense den andre forelderens kontakt med barnet over lengre tid, uten umiddelbare rettslige konsekvenser. Når saken først er brakt inn for domstolene, kan det gå svært lang tid før det etableres en formalisert og rettskraftig bosteds- og samværsordning.
Denne tidsforsinkelsen muliggjør etablering av et nytt status quo, der barnet gradvis venner seg til en omsorgssituasjon uten regelmessig kontakt med den andre forelderen. Over tid kan dette sementere omsorgsordningen og gjøre brudd i kontakt fremstå som «faktisk etablert», snarere enn som et resultat av samværshindring.
Et slikt status quo kan senere bli tillagt vekt i domstolens vurdering av barnets beste ved fastsettelsen av bosteds- og samværsordning. Når langvarig fravær av kontakt presenteres som stabilitet, risikerer retten å bygge avgjørelsen på en situasjon som er frembrakt gjennom strategisk passivitet, ikke gjennom en reell vurdering av barnets behov for relasjonell kontinuitet.
Barnet utsettes samtidig for økt lojalitetspress, emosjonell belastning og risiko for gradvis relasjonelt tap til den ene forelderen. Når rettsprosessen trekker ut i tid, kan dette få varige konsekvenser for barnets tilknytning, trygghet og psykososiale utvikling.
Alvorlige konsekvenser også for foreldres psykiske helse
Tap av kontakt med barn er en av de mest alvorlige dokumenterte psykososiale risikofaktorene for foreldre, særlig for fedre i alderen 35–65 år. Forskning viser klare sammenhenger mellom relasjonelt tap, depresjon, håpløshet og forhøyet selvmordsrisiko. Når meklingsordningen ikke evner å gripe inn tidlig, bidrar den til å eskalere konflikter som kunne vært dempet, og til å normalisere relasjonelt tap som et privat problem fremfor et systemansvar.
Statens menneskerettslige forpliktelser
Etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8 har staten en positiv forpliktelse til å sikre effektiv respekt for familieliv. Den europeiske menneskerettsdomstolen har i flere avgjørelser, blant annet Hokkanen v. Finland og Ignaccolo-Zenide v. Romania, slått fast at det ikke er tilstrekkelig å etablere rettigheter på papiret. Myndighetene må sørge for at ordningene faktisk virker i praksis.
Også i Sylvester v. Austria og Kutzner v. Germany understrekes det at passivitet fra statens side, når forelder–barn-relasjoner brytes ned, kan innebære brudd på artikkel 8. En meklingsordning uten reell møteplikt og uten evne til å håndtere manipulasjon og samværshindring, kan vanskelig anses forenlig med disse forpliktelsene.
Behovet for et paradigmeskifte
Skal meklingsordningen fungere etter sin hensikt, må den reformeres. En ny meklingsinstruks må:
eksplisitt anerkjenne foreldrefremmedgjøring og manipulasjon som risikofenomen
gi meklere kompetanse og mandat til å identifisere asymmetrisk maktbruk
gjøre møteplikt faktisk forpliktende
forhindre at status quo etablert gjennom passivitet får avgjørende rettslig betydning
sikre at avtaler og prosesser beskytter barnets rett til relasjonell kontinuitet
Uten en slik reform vil meklingsordningen fortsatt bidra til å eskalere konflikter, sementere kontaktbrudd og påføre både barn og foreldre alvorlige og varige belastninger.
Referanser
Bufdir (2021). Rundskriv 10/2021: Mekling etter ekteskapsloven og barneloven.
https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/rundskriv-mekling-etter-ekteskapsloven-og-barneloven/
European Court of Human Rights (1994). Hokkanen v. Finland, Application no. 19823/92.
https://hudoc.echr.coe.int/eng?i=001-57911
European Court of Human Rights (1999). Ignaccolo-Zenide v. Romania, Application no. 31679/96.
https://hudoc.echr.coe.int/eng?i=001-58448
European Court of Human Rights (2002). Sylvester v. Austria, Applications nos. 36812/97 and 40104/98.
https://hudoc.echr.coe.int/eng?i=001-61054
European Court of Human Rights (2002). Kutzner v. Germany, Application no. 74969/01.
https://hudoc.echr.coe.int/eng?i=002-5571
Bli medlem i PASG Norge
– fordi barnets rett til begge foreldre ikke kan ties i hjel
Foreldrefremmedgjøring ødelegger liv. Ikke bare for barn som mister kontakten med en forelder, men også for mødre og fedre som utsettes for systematisk utestengelse, falske anklager og emosjonell sabotasje.
Klikk her for å melde deg inn i PASG Norge
PASG Norge (Parental Alienation Study Group) er en faglig og ideell forening som jobber for å synliggjøre, forstå og bekjempe foreldrefremmedgjøring – gjennom kunnskap, påvirkning og støtte.
Hvorfor bli medlem?
Du støtter en viktig sak: Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk vold – og det skjer i skjul, ofte med systemets stilltiende samtykke.
Du blir en del av et fellesskap: Hos oss møter du fagpersoner, foreldre, pårørende og engasjerte støttespillere som vil det samme – nemlig at barn skal få beholde begge foreldrene sine.
Du får tilgang til kunnskap og nettverk: Vi deler forskning, erfaringer, artikler og strategier for hvordan du kan bidra til endring – både politisk, juridisk og sosialt.
Du viser at du bryr deg: Hvert medlem er en stemme for barnas rettigheter – og for de mange foreldrene som i dag står alene i kampen mot urett.