Foreldrefremmedgjøring som betinget kjærlighet
Foreldrefremmedgjøring (FF) er et omstridt begrep, særlig fordi det kan fryktes å hindre mødre utsatt for vold i nære relasjoner fra å rapportere overgrep. Samtidig viser forskning at både fedre og mødre i konfliktfylte samlivsbrudd kan bruke falske anklager om vold for å fremmedgjøre barn fra den andre forelderen. Fenomenet bør derfor ikke avvises kategorisk.
Av Eivind Meland
Foreldrefremmedgjøring er utbredt, ikke kjønnsavhengig, og ofte forbundet med andre former for familievold rettet mot både barn og den andre forelderen. Det representerer et betydelig folkehelseproblem og reiser viktige spørsmål om hvordan konflikter etter samlivsbrudd forstås og håndteres.
Sosial baselineteori og tilknytningsteori understreker at mennesker, særlig barn, er avhengige av nære relasjoner preget av ubetinget kjærlighet. Ved foreldrefremmedgjøring fanges barnet i en «to mot én»-dynamikk, der kjærlighet og trygghet blir betinget av lojalitet til én forelder og avvisning av den andre. Dette svekker barnets psykiske helse og sosiale fungering.
Et folkehelse- og menneskerettsproblem
Befolkningsstudier fra Nord-Amerika og Storbritannia viser at fremmedgjørende atferd er svært vanlig, særlig blant skilte foreldre. Forskning dokumenterer alvorlige og langvarige negative konsekvenser for både barn og utsatte foreldre, på nivå med andre former for familievold.
Flere land, blant annet Danmark, anerkjenner FF som familievold i lovgivningen. I Norge er begrepet omstridt og ofte avvist i rettssystemet. Samtidig har Den europeiske menneskerettsdomstolen i flere avgjørelser lagt til grunn at systematisk hindring av kontakt mellom barn og foreldre kan utgjøre brudd på retten til familieliv. Manglende anerkjennelse av FF kan dermed innebære risiko for menneskerettsbrudd og skadelig omsorg.
Barn som motsetter seg samvær
Barn kan avvise kontakt med foreldre av mange grunner, inkludert vold og omsorgssvikt. Samværsvegring kan imidlertid også være et resultat av foreldrefremmedgjøring. Moderne forståelse av FF ser det som en relasjonell prosess der en forelder – bevisst eller ubevisst – påvirker barnet til å utvikle fiendtlighet mot den andre forelderen uten saklig grunn.
For å redusere risikoen for feilvurderinger benyttes femfaktormodellen, som blant annet krever at barnet tidligere har hatt en god relasjon til den avviste forelderen, og at det ikke foreligger reell vold eller grov omsorgssvikt. Barn som har god grunn til å ta avstand fra en forelder, skal ikke betegnes som utsatt for FF, men for berettiget distansering.
Kontroverser og faglige skillelinjer
FF-teori er omstridt. Kritikk, særlig fra feministiske perspektiver, advarer mot at begrepet kan misbrukes til å bagatellisere reell vold. Systemteoretiske perspektiver legger vekt på gjensidige og komplekse samspill i familiekonflikter. FF-teori anerkjenner kompleksiteten, men fremholder at alvorlig fremmedgjøring ofte er asymmetrisk og drevet av én hovedaktør. Disse motsetningene tilsier at fagpersoner og domstoler må utvise stor faglig åpenhet og grundighet.
Kjennetegn og konsekvenser
Typiske tegn på FF hos barn er intens og ensidig fiendtlighet mot én forelder, manglende ambivalens, lite troverdige begrunnelser og idealisering av den andre forelderen. Slike mønstre kan ikke forklares av barnets egne erfaringer alene.
Konsekvensene for barn er alvorlige: økt risiko for angst, depresjon, atferdsproblemer, skolefrafall og senere rusmisbruk. FF kan også videreføres mellom generasjoner. Skadevirkningene kan bli livslange dersom fenomenet ikke identifiseres og håndteres.
Håndtering og forebygging
Å ignorere FF kan forverre situasjonen. I alvorlige tilfeller kreves tydelige og besluttsomme tiltak fra både rettsapparat og hjelpeinstanser. Internasjonale programmer kombinerer juridiske virkemidler med terapeutiske intervensjoner, men slike tilbud mangler i Norge.
Forebygging forutsetter at FF anerkjennes som en potensielt alvorlig form for familievold. Forskning viser at høyt konfliktnivå først er skadelig for barn i ekstreme former, særlig når det innebærer rolleforveksling og fremmedgjøring. Delt foreldreskap og lik omsorg ser derimot ut til å ha en beskyttende effekt, også ved konflikt. Nyere lovendringer i Norge og kulturelle endringer mot mer delt omsorg kan derfor bidra forebyggende.
Artikkelens bidrag
Artikkelen søker å bygge bro mellom polariserte posisjoner i FF-debatten ved å tydeliggjøre både uenigheter og felles bekymringer. Den tar utgangspunkt i FF-teori, men med respekt for motforestillinger. Et grunnleggende budskap står fast: Barn har behov for – og rett til – å oppleve ubetinget kjærlighet og trygge relasjoner til begge sine foreldre.
Artikkelen kan leses i fulltekst på Sagepub.com. Der er også full referanseliste:
Bli medlem i PASG Norge
– fordi barnets rett til begge foreldre ikke kan ties i hjel
Foreldrefremmedgjøring ødelegger liv. Ikke bare for barn som mister kontakten med en forelder, men også for mødre og fedre som utsettes for systematisk utestengelse, falske anklager og emosjonell sabotasje.
Klikk her for å melde deg inn i PASG Norge
PASG Norge (Parental Alienation Study Group) er en faglig og ideell forening som jobber for å synliggjøre, forstå og bekjempe foreldrefremmedgjøring – gjennom kunnskap, påvirkning og støtte.
Hvorfor bli medlem?
Du støtter en viktig sak: Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk vold – og det skjer i skjul, ofte med systemets stilltiende samtykke.
Du blir en del av et fellesskap: Hos oss møter du fagpersoner, foreldre, pårørende og engasjerte støttespillere som vil det samme – nemlig at barn skal få beholde begge foreldrene sine.
Du får tilgang til kunnskap og nettverk: Vi deler forskning, erfaringer, artikler og strategier for hvordan du kan bidra til endring – både politisk, juridisk og sosialt.
Du viser at du bryr deg: Hvert medlem er en stemme for barnas rettigheter – og for de mange foreldrene som i dag står alene i kampen mot urett.