Norsk selvmordsforskning og -forebygging i en farlig blindsone
RISIKOFAKTOR: – Internasjonalt forskningsmateriale dokumenterer at ufrivillig tap av kontakt med egne barn utgjør en av de mest alvorlige relasjonelle risikofaktorene for suicidalitet hos voksne menn. Foto: Noah Silliman on Unsplash
Norsk selvmordsforskning har en blindsone ved at tap av kontakt mellom barn og foreldre ikke er adressert. Myndighetene og forskerne må ta innover seg sammenhengen mellom marginalisering som forelder og selvmordsrisiko.
Av Bjørn Joachimsen, Øivind Østberg og Eivind Meland
Kronikken ble først publisert av Subjekt 17. februar 2026: https://subjekt.no/2026/02/17/selvmordsforebyggingen-har-en-farlig-blindsone-spesielt-for-menn/
Forskningen har over flere tiår gitt viktig kunnskap om hvordan psykiske lidelser, rusproblematikk og sosio-økonomiske belastninger er forbundet med økt fare for selvmord. Det denne forskningen derimot ikke har brakt fram, er kunnskap om hvordan tap av nære relasjoner, og derunder tap av relasjonen til egne barn etter samlivsbrudd, påvirker selvmordsrisikoen. Internasjonal forskning gir solid grunnlag for å anta at slike faktorer spiller en vesentlig rolle for de høye selvmordstallene spesielt blant menn. Menn utgjør nesten 3/4 av de som begår selvmord.
Internasjonalt forskningsmateriale dokumenterer at ufrivillig tap av kontakt med egne barn utgjør en av de mest alvorlige relasjonelle risikofaktorene for suicidalitet hos voksne menn. I en britisk studie basert på et stort utvalg separerte foreldre dokumenterte Hine, Harman, Leder-Elder og Bates (2024) en direkte sammenheng mellom eksponering for foreldrefremmedgjørende adferd (parental alienating behaviours, PAB) og alvorlig psykisk belastning hos utsatte foreldre.
Registerbaserte studier av Qin et al. (2002), Qin og Mortensen (2003) og Yip et al. (2015) dokumenterer en markant økt selvmordsrisiko relatert til samlivsbrudd.
Qin, P., Agerbo, E., & Mortensen, P. B. (2002). Suicide risk in relation to family history of completed suicide and psychiatric disorders: A nested case-control study. Lancet 2002; 360: 1126–30. URL mangler
Suicidologisk og familiepsykologisk forskning dokumenterer at tap av forelder–barn-relasjonen er assosiert med alvorlige depressive reaksjoner, økt suicidalitet og forhøyet selvmordsrisiko hos fedre, særlig i kontekster preget av langvarige konflikter, samværshindring og foreldrefremmedgjøring (Kruk, 2015; Harman, Kruk & Hines, 2018; Poustie, Matthewson & Balmer, 2018; Hine et al., 2024).
https://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/0192513X18777867
https://www.uwl.ac.uk/sites/uwl/files/2024-04/Alienating%20behaviours_v3.pdf
Norsk selvmordsforskning må sies å ha hatt en blindsone for denne type årsaksfaktorer, noe som i sin tur har bidratt til at den politiske oppmerksomhet om selvmord taper av syne helt sentrale drivere bak den dystre statistikken. Konsekvensen er at selvmordstallene forblir på svært høye og uforklarte nivåer.
“Et sentralt, men oversett forhold er ufrivillig tap av kontakt med egne barn etter samlivsbrudd – ofte som følge av langvarig samværshindring eller foreldrefremmedgjøring. ”
Til tross for flere nasjonale handlingsplaner og tverrpolitisk enighet om viktigheten av selvmordsforebygging, har Norge ikke oppnådd en reduksjon i selvmords-tallene. Det er i vårt land årlig 20 ganger så mange selvmord som drap. For et samfunn med Norges forutsetninger samt ambisjoner om å være et godt og inkluderende samfunn for alle, er disse tallene rystende høye. Selvmordsraten er tredoblet fra 1960 og er på det dobbelte av Italia, tre ganger Hellas og høyere enn Russland. Selvmord er uttrykk for det ultimate utenforskap. Å ta sitt liv er en ekstrem handling og utslag av den aller ytterste fortvilelse. For hver person som velger dette, og som har et så sterkt forsett at det faktisk gjennomføres, er det langt flere som står på kanten, men blir reddet eller avstår i siste øyeblikk.
Det er en sannsynlig sammenheng mellom manglende effekt av forebyggingsinnsatsen og systematiske kunnskapsmangler om hvilke risikofaktorer som faktisk gjør seg gjeldende. Et sentralt, men oversett forhold er ufrivillig tap av kontakt med egne barn etter samlivsbrudd – ofte som følge av langvarig samværshindring eller foreldrefremmedgjøring. Dette er fenomen som i Norge har et stort omfang, men som likevel i stor grad er oversett og i enda større grad undervurdert som årsak til mange menneskers opplevelse av fortvilelse og håpløshet.
Den vedvarende overrepresentasjonen av menn i selvmordsstatistikken må derfor også forstås i lys av at en vesentlig del av deres risikoeksponering – tapet av daglig eller varig relasjon til egne barn – verken er adressert eller målt i forskning og politikk. Den manglende effekten av handlingsplanene fremstår dermed ikke nødvendigvis som et uttrykk for manglende innsats, men som et resultat av en kunnskapsmessig blindsone: Risikofaktorer som ikke er identifisert og anerkjent i kunnskapsgrunnlaget, kan heller ikke møtes med adekvate forebyggende tiltak.
Den nåværende regjeringen lanserte i fjor høst oppstart av arbeidet med en ny handlingsplan mot selvmord. Statsråd Vestre framhevet da at man skal se på sammenhengen mellom gjeld, økonomiske problemer og selvmordsrisiko. Vår oppfordring er at myndighetene og forskerne også tar innover seg sammenhengen mellom marginalisering som forelder og selvmordsrisiko.
Bli medlem i PASG Norge
– fordi barnets rett til begge foreldre ikke kan ties i hjel
Foreldrefremmedgjøring ødelegger liv. Ikke bare for barn som mister kontakten med en forelder, men også for mødre og fedre som utsettes for systematisk utestengelse, falske anklager og emosjonell sabotasje.
Klikk her for å melde deg inn i PASG Norge
PASG Norge (Parental Alienation Study Group) er en faglig og ideell forening som jobber for å synliggjøre, forstå og bekjempe foreldrefremmedgjøring – gjennom kunnskap, påvirkning og støtte.
Hvorfor bli medlem?
Du støtter en viktig sak: Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk vold – og det skjer i skjul, ofte med systemets stilltiende samtykke.
Du blir en del av et fellesskap: Hos oss møter du fagpersoner, foreldre, pårørende og engasjerte støttespillere som vil det samme – nemlig at barn skal få beholde begge foreldrene sine.
Du får tilgang til kunnskap og nettverk: Vi deler forskning, erfaringer, artikler og strategier for hvordan du kan bidra til endring – både politisk, juridisk og sosialt.
Du viser at du bryr deg: Hvert medlem er en stemme for barnas rettigheter – og for de mange foreldrene som i dag står alene i kampen mot urett.