Dansk advokat slår alarm om foreldrefremmedgjøring
MEDANSVARLIGE: Den danske advokaten Rasmus Munch Søndergaard slår alarm om foreldrefremmedgjøring og retter et prinsipielt oppgjør med egen profesjon: Advokater som medvirker til eller tier om systematisk brudd på barns rett til familieliv, kan etter hans syn bli medansvarlige for psykisk vold mot barn. (Foto: Skjermbilde fra Facebook-video med advokat Søndergaard.)
Advokater innklaget for medvirkning til psykisk vold
Den danske advokaten Rasmus Munch Søndergaard har nå innklaget advokatkolleger for medvirkning til foreldrefremmedgjøring. Advokater som velger å tie, eller som aktivt bistår klienter i foreldrefremmedgjøring, gjør seg etter hans syn medansvarlige for psykisk vold mot barn.
Av Bjørn Joachimsen
Advokat Søndergaard stiller spørsmål om hvilket ansvar profesjonsaktører – særlig advokater – har når de blir kjent med slik skade. Skal advokater begrense seg til å fremme klientens interesser, eller har de en plikt til å reagere når barns grunnleggende rettigheter krenkes? Søndergaards svar er et direkte oppgjør med profesjonell unnfallenhet: Advokater som velger å tie, eller som aktivt bistår klienter i foreldrefremmedgjøring, gjør seg etter hans syn medansvarlige for psykisk vold mot barn.
I en offentlig video publisert på Facebook har den danske advokaten Rasmus Munch Søndergaard tatt et uvanlig og prinsipielt oppgjør med egen profesjon. Videoen, som Søndergaard selv har gjort offentlig tilgjengelig, kan sees her:
https://www.facebook.com/story.php?story_fbid=1268549885329529&id=543242072
I videoen opplyser han at han har klaget inn to advokatkolleger til Advokatnævnet, med påstand om alvorlige brudd på advokatetikken i en konkret foreldretvist der et barn etter hans vurdering er blitt utsatt for foreldrefremmedgjøring. Søndergaard gjør det samtidig klart at saken, slik han ser den, ikke først og fremst handler om én enkelt konflikt, men om et mer grunnleggende spørsmål: hvilket ansvar advokater faktisk har i familierettslige saker der barns grunnleggende rettigheter står på spill.
Et sentralt poeng i Søndergaards fremstilling er skillet mellom det som med rette skal være privat, og det som ikke kan behandles som et internt anliggende. Barns identitet, familiers personlige forhold og konkrete livssituasjoner skal beskyttes. Samtidig kan ikke advokaters yrkesutøvelse skjermes av samme taushet. Advokater er ikke bare partsrepresentanter, men en del av rettspleien, med et selvstendig ansvar for å motvirke urett og fremme rettferdighet.
Advokaten som del av rettspleien
I videoen viser Søndergaard til det engelske begrepet «officers of the court» for å illustrere advokatens rolle. Denne rollen innebærer, slik han ser det, at advokaten ikke ensidig kan opptre som klientens kampinstrument uten normative grenser. Advokaten har ikke rett til å fremme det som er urettferdig, men plikt til å vurdere sin egen medvirkning i lys av rettsstatens grunnleggende verdier. Det er denne forståelsen av profesjonsansvaret han mener er blitt skjøvet til side i deler av familieretten.
Foreldrefremmedgjøring som rettslig realitet
Foreldrefremmedgjøring står helt sentralt i kritikken. Søndergaard avviser at dette er et uklart eller ikke anerkjent fenomen. Tvert imot peker han på at begrepet er tydelig forankret i menneskerettslig praksis og i nyere rettsutvikling. Han viser særlig til Den europeiske menneskerettighetsdomstolens praksis under EMK artikkel 8, som beskytter retten til familieliv. Ifølge Søndergaard har domstolen i en lang rekke avgjørelser slått fast at barn har en selvstendig rett til å bevare og utvikle relasjoner til begge foreldre, og at statene har en positiv plikt til å handle aktivt når disse relasjonene brytes.
Se også intervju med dommer i EMD Davíð Þór Björgvinsson:https://www.pasg.no/video/v/echr-and-parental-alienation-why-judgments-are-binding-for-national-courts
EMDs klare grenser for samværsbrudd
I videoen understreker Søndergaard at EMD gang på gang har slått fast at langvarige eller totale samværsbrudd kun kan rettferdiggjøres i helt ekstraordinære tilfeller. Myndighetenes passivitet i møte med foreldrefremmedgjøring kan i seg selv utgjøre et menneskerettsbrudd. Han trekker frem konkrete avgjørelser der domstolen har reagert skarpt på manglende inngripen, blant annet en dom mot Moldova der staten ble dømt til å betale betydelig erstatning. Etter hans vurdering viser erstatningsnivået hvor alvorlig EMD ser på slike inngrep i barns og foreldres eksistensielle rettigheter.
Psykisk vold og advokatetiske grenser
Advokat Søndergaard argumenterer for at foreldrefremmedgjøring er ikke bare et familierettslig konfliktfenomen, men et alvorlig inngrep i barns psykiske integritet. Når barn systematisk manipuleres til å avvise en forelder, kan det etter både menneskerettslig og strafferettslig forståelse utgjøre psykisk vold.
Søndergaard knytter den menneskerettslige praksisen direkte til strafferetten og advokatetikken. Han viser til at psykisk vold mot barn er kriminalisert, og argumenterer for at foreldrefremmedgjøring rettslig må forstås som nettopp psykisk vold. Når advokater bevisst bidrar til eller legitimerer slik praksis, mener han at de overskrider klare grenser for god advokatskikk. Han viser særlig til advokatetiske regler som pålegger advokater å fremme rettferdighet, og som forbyr dem å gå lenger enn berettiget hensyn til klientens interesser.
Skjerpet ansvar i familierettslige konflikter
Et gjennomgående poeng i Søndergaards fremstilling er at advokater i foreldretvister har et skjerpet ansvar. Han avviser forestillingen om at advokatens oppgave er å kjempe til siste bloddråpe på klientens vegne. Tvert imot mener han at advokaten aktivt må motvirke unødvendig konflikteskalering og sikre at interessevaretagelsen ikke undergraver barnets rett til familieliv eller bidrar til varige relasjonsbrudd uten helt ekstraordinært grunnlag. Totale samværsbrudd er, slik han fremstiller det, ytterst sjeldent legitime etter menneskerettslig praksis.
Ytringsfrihet og oppgjør med taushetskulturen
At han har valgt å rette kritikken offentlig, erkjenner Søndergaard er høyst uvanlig. Han beskriver en sterk taushets- og lojalitetskultur i advokatstanden, der kolleger vegrer seg for å kritisere hverandre av frykt for gjengjeldelse. Likevel mener han at både advokaters utvidede ytringsfrihet, hans egen rolle som politisk aktivist med sikte på lovendring og fraværet av reell intern korrigering i profesjonen gjør taushet uakseptabel. Når barns grunnleggende rettigheter krenkes, hevder han, foreligger det ikke bare en rett, men en plikt til å si ifra.
Bli medlem i PASG Norge
– fordi barnets rett til begge foreldre ikke kan ties i hjel
Foreldrefremmedgjøring ødelegger liv. Ikke bare for barn som mister kontakten med en forelder, men også for mødre og fedre som utsettes for systematisk utestengelse, falske anklager og emosjonell sabotasje.
Klikk her for å melde deg inn i PASG Norge
PASG Norge (Parental Alienation Study Group) er en faglig og ideell forening som jobber for å synliggjøre, forstå og bekjempe foreldrefremmedgjøring – gjennom kunnskap, påvirkning og støtte.
Hvorfor bli medlem?
Du støtter en viktig sak: Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk vold – og det skjer i skjul, ofte med systemets stilltiende samtykke.
Du blir en del av et fellesskap: Hos oss møter du fagpersoner, foreldre, pårørende og engasjerte støttespillere som vil det samme – nemlig at barn skal få beholde begge foreldrene sine.
Du får tilgang til kunnskap og nettverk: Vi deler forskning, erfaringer, artikler og strategier for hvordan du kan bidra til endring – både politisk, juridisk og sosialt.
Du viser at du bryr deg: Hvert medlem er en stemme for barnas rettigheter – og for de mange foreldrene som i dag står alene i kampen mot urett.