Vern av retten til familieliv – forslag til reform av straffeloven

Apr 17

**REVISJON**: For å sikre at norsk lovverk er i tråd med kravene fra Den Europeiske Menneskerettskonvensjon og Den Europeiske Menneskerettsdomstol i Strasbourg, mener Mannsforum og PASG Norge at det er nødvendig men en revisjon av Straffeloven.

Forslag til revisjon av straffeloven, utarbeidet av Mannsforum i samarbeid med PASG Norge.

Bakgrunnen er bekymring for at den vedtatte, men ikke ikraftsatte, barneloven ikke vil fungere etter hensikten, eller ivareta rettssikkerheten til barn og foreldre, dersom ikke straffeloven revideres som et nødvendig supplement.

Foreldrefremmedgjøring er et betydelig problem

For å sikre at norsk lovverk er i tråd med kravene i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) Artikkel 8, slik den er tolket i en omfattende praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), er det spesielt statens positive plikt til å beskytte familielivet vi mener må ivaretas bedre enn i dagens lovverk. Mangel på reell strafferettslig sanksjonering – for eksempel ved bevisst samværssabotasje og foreldrefremmedgjøring – utgjør i den sammenheng et betydelig problem, og vi ser noen helt spesifikke områder hvor straffeloven klart bør styrkes.

Svake sanksjoner mot omsorgsundragelse og samværssabotasje

Behovet for strafferettslige virkemidler må også ses i lys av at de sivilrettslige sanksjonene er svake på dette området, og at vi tvert imot har noen sivilrettslige regler – nemlig reglene om barnebidrag - som praktiseres av NAV slik at de direkte understøtter en opptreden som motarbeider retten til samvær/daglig omsorg. Denne forvaltningspraksis er i den senere tid stadfestet av domstolene etter to lange rettsprosesser som begge har blitt ført helt fram til Høyesterett.

I den ene saken (avgjort av Høyesterett ved dom av 6. september 2024) ble det slått fast at den som sørger for å skaffe seg den faktiske omsorgen for barnet i strid med rettsavgjørelse, har rett til å kreve barnebidrag gjennom NAV fra den andre forelder som av retten ble tilkjent daglig omsorg. I den andre saken, avgjort ved Frostating lagmannsretts dom av 23. oktober 2025, ble det slått fast at samværsfradraget i henhold til bidragsforskriften for samværsrett som er fastsatt i dom, ikke skal gjelde hvis faktisk samvær er lavere, også når redusert samvær har sin årsak i omsorgsforelders samværssabotasje. Anke til Høyesterett av denne dommen ble nektet fremmet.

“Vern av retten til familieliv”

Dette forsterker behov for nye/endrete bestemmelser i straffeloven. De burde inn i et nytt kapittel (evt som et kapittel 24 B etter dagens kapittel 24 som har tittelen «Vern av den personlige frihet og fred») som gis tittelen «Vern av retten til familieliv». Dette for å markere viktigheten av de verdier det gjelder og gi et klart signal fra Stortinget om at slike saker ikke lenger skal prioriteres bort av politi og påtalemyndighet.

Endringer i straffeloven vil gi justissektoren nødvendige verktøy for å håndheve barns rett til samvær med begge foreldre. Det vil kunne sette stopp for den krenkelse av den alminnelige rettsbevissthet som skjer i dag, når folk opplever at rettssystemet passivt aksepterer, eller til og med direkte belønner, sterkt kritikkverdige handlinger.

Forslag til nye lovbestemmelser:

1.
Endring av straffeloven § 261.Omsorgsunndragelse
(endringer markert med understreking og kursiv)

Den som alvorlig eller gjentatte ganger unndrar en mindreårig eller holder denne unndratt fra noen som i henhold til lov, avtale eller rettsavgjørelse skal ha den mindreårige boende fast hos seg alene eller sammen med den andre forelder eller som har delt bosted eller har del i den daglige myndigheten for barnet, eller som urettmessig unndrar den mindreårige fra noen som har omsorgen etter barnevernsloven, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. På samme måte straffes den som tar en mindreårig ut av landet eller holder tilbake en mindreårig i utlandet og ved det ulovlig unndrar den mindreårige fra noen som i henhold til lov, avtale eller rettsavgjørelse har foreldreansvar.

Tilsvarende gjelder der det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, flytteforbud eller institusjonsplassering etter barnevernsloven §§ 5-1, § 4-3, 6-2 eller § 6-6 eller der begjæring om slike tiltak er sendt barneverns- og helsenemnda etter barnevernsloven § 14-9, eller der det i en akuttsituasjon er iverksatt midlertidig vedtak etter barnevernsloven §§ 4-2, 4-4 og 4-5.

Grov omsorgsunndragelse straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om omsorgsunndragelsen er grov skal det særlig legges vekt på hvilken belastning den har påført barnet.

Straff etter denne bestemmelse kommer ikke til anvendelse der handlingen har vært nødvendig for å hindre at barnet blir utsatt for overlast.

2.
Ny: Straffeloven § 261 a.Samværssabotasje

Den som alvorlig eller gjentatte ganger unndrar en mindreårig eller holder denne unndratt fra noen som i henhold til avtale eller rettsavgjørelse har rett til samvær, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

Straff etter denne bestemmelse kommer ikke til anvendelse der handlingen har vært nødvendig for å hindre at barnet blir utsatt for overlast.

3.
Ny: Straffeloven § 261 b. Foreldrefremmedgjøring

Den forelder som etter et samlivsbrudd systematisk og over tid søker å påvirke barnet til ugrunnet å ta avstand fra eller nære motvilje mot den andre forelder, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. I alvorlige tilfeller som føres til varig brudd i kontakten mellom barnet og den fiendtliggjorte forelder, kan straffen være opp til 4 års fengsel.

4.
Ny: Straffeloven § 261 c. Falsk anklage i forbindelse med foreldretvister

Den forelder som i forbindelse med samlivsbrudd, og med den hensikt å oppnå en fordel i forestående eller verserende foreldretvist, inngir bevisst uriktig anmeldelse av den andre forelder med alvorlige anklager om krenkelse av en selv eller felles barn, straffes med bot eller fengsel inntil 4 år. I grove tilfeller eller ved gjentagelse kan straffen være opp til 6 års fengsel.

Grovt uaktsomme overtredelser straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

5.
Ny Straffeloven § 261 d. Uriktig forklaring for retten i forbindelse med foreldretvister
Falsk forklaring i retten under avgitt forsikring i forbindelse med foreldretvist, med mål om å styrke egen sak eller som vitne å påvirke utfallet, straffes med straffes med bot eller fengsel inntil 4 år. I grove tilfeller eller ved gjentagelse kan straffen være opp til 6 års fengsel.