All vold er helseskadelig og kan reduseres med likeberettigede metoder
PSYKOLOGISK FAMILIEVOLD: – Det å urettmessig nektes omgang med egne barn etter en skilsmisse, representerer en form for vold med minst like stort skadepotensiale som grov fysisk vold. Det rammer menn oftere enn kvinner fordi mødre oftere får tilkjent eller tiltar seg hovedomsorgen for barna etter samlivsbrudd. Foto: Fernando @cferdophotography on Unsplash
To ferske studier fra New Zealand viser at et ensidig kjønnet perspektiv på vold mot kvinner er mangelfullt. Artikkelen refererer til studier som viser at intervensjoner og lovgivning som er kjønnsinkluderende er mest effektive. I Norge trenger vi et retningsskifte i vår grunnlagstenkning om vold.
Av Eivind Meland
I det siste nummeret av Scandinavian Journal of Public Health er det publisert to studier fra New Zealand på representative utvalg av den voksne befolkningen om forekomsten av vold, både partner- og ikke-partner utført vold, i et livsløps perspektiv. Studiene fra New Zealand er pålitelige fordi de knytter funn fra intervju-data til offentlige registre over sykehusinnleggelser fordelt på ulike diagnose-grupper. https://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/14034948251355143
https://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/14034948251355754
Alle former for vold er assosiert med helseskade
Menn og kvinner utsatt for vold hadde en tydelig mer-risiko for helseskade enn dem som ikke var utsatt for vold. Mer-risiko lå stort sett i området 1,5-2,0 (Odds ratio) nesten uavhengig av voldsformer. Kvinner har vært mer utsatt for seksuelt misbruk som barn og seksuell vold fra ikke-partner. Imidlertid hadde menn med slike erfaringer betydelig høyere mer-risiko for innleggelse i sykehus enn kvinner, spesielt gjaldt det innleggelser for sykdom i nervesystemet. Menn var over 3 ganger mer utsatt for vold fra ikke partner enn kvinner, med høye prevalenstall hos menn (43%). Slik vold er assosiert med like stor mer-risiko for sykdom som den mer-risiko som er assosiert med voldsformer som mest rammer kvinner.
*Ikke rapportert pga lave tall
Funn fra Norge og NKVTS
Funnene er mye sammenfallende med funn fra Norge og NKVTS (Nasjonalt Kompetansesenter for Vold og Traumatisk Stress). Studiene fra New Zealand er mer å stole på ved at voldseksponering og sykdomsrisiko er undersøkt med to helt forskjellige datakilder. De unngår derfor felles metodebias (skjevheter ved bruk av samme metode).
Rapporten fra NKVTS fra januar 2023 viste at 13% av kvinnene og 36% av mennene har vært utsatt for alvorlig fysisk vold etter fylte 18 år.
https://www.nkvts.no/content/uploads/2023/11/NKVTS_Rapport_1_23_Omfang_vold_overgrep.pdf
Alvorlig fysisk vold fra partner hadde lavere forekomst, men var langt hyppigere for kvinner enn for menn. Mindre alvorlig fysisk partnervold forekommer oftere, og er oftere rettet mot menn enn kvinner. Psykisk vold i betydningen kontrollerende tvang fra partner er hyppig forekommende og rimelig likefordelt mellom kjønnene. I rapportens konklusjon mener forfatterne at innsatsen må rettes mot kvinner. Førsteforfatter på rapporten mente at de mest helseskadelige formene for vold var rettet mot kvinner, og derfor “må det sees på som et kvinnehelseproblem”.
NKVTS bruker WHOs definisjoner av vold. Herunder hører psykisk vold, som i rapporten er undersøkt med mål på tvangsmessig kontroll (coersive control) av partner. I en ikke-representativ spørreundersøkelse blant over 3000 fedre i Norden fordelte formene for partnervold seg med psykologisk (85%), finansiell (43%), fysisk (35%) og digital (18%). https://www.canva.com/design/DAE0B40X6zA/rX5avNSoWV4XSve_cx5qWg/view#3
Den psykiske volden har mange former, blant annet nedsettende karakteristikker, falske anklager, samværshindring og foreldrefiendtliggjøring. Disse voldsformene er ikke undersøkt av NKVTS. Det å urettmessig nektes omgang med egne barn etter en skilsmisse, representerer en form for vold med minst like stort skadepotensiale som grov fysisk vold. Det rammer menn oftere enn kvinner fordi mødre oftere får tilkjent eller tiltar seg hovedomsorgen for barna etter samlivsbrudd. Alvorlig vold mot egne barn forekommer like hyppig blant mødre som fedre ifølge en rapport fra Kripos. https://www.politiet.no/globalassets/tall-og-fakta/vold/alvorlig-vold-mot-barn.pdf
NOVA fant i en undersøkelse fra 2023 at mor/stemor var hyppigere voldsutøver enn far/stefar.
Vold er derfor et allmennmenneskelig folkehelseproblem.
Et kjønnsinkluderende perspektiv virker best
Det ensidige fokuset på vold mot kvinner kan være kontraproduktivt. En review-artikkel finner at en kjønnsinkluderende tilnærming i behandling og forebygging av partnervold er mer virkningsfull enn kjønnsspesifikk tilnærming der kvinner oppfattes som ofre og menn som overgripere. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27197533/ NKVTS-rapporten viser at unge kvinner i Norge har opplevd en dobling av voldsutsatthet mellom 2014 og 2023. Kan økningen skyldes ineffektive og dårlig dokumenterte metoder i voldsbekjempelsen. Sitter voldsforståelsen fast i ideologisk motiverte stereotypier og et ensidig oppmerksomhetsfokus?
Familievold, inkludert vold mot barn, reduseres i stater i USA som innfører familielover som stiller mødre og fedre likeberettiget etter skilsmisse, såkalt delt fast bosted. https://eu.courier-journal.com/story/opinion/2019/08/30/kentuckys-joint-custody-law-leads-decline-family-court-cases/2158216001/ Den gjeldende norske barneloven er et eksempel på lovgivning som utpeker en A- og en B-forelder.
Hverken den New-Zealandske eller den norske studien fra NKVTS undersøkte samværssabotasje og foreldrefremmedgjøring, vold som oftere rammer fedre enn mødre. Til forskjell fra dansk lovgivning og danske politikere, er mange norske politikere unnfallende. Behandlingen av ny barnelov i juni i år viste også hvordan aktører mobiliserte for å hindre at norsk barnelovgivning knesatte prinsippet om likeverdig foreldreskap. De argumenterte med at en lov som gir barn likeverdig omsorg fra begge foreldre representerte en fare for voldsutsatte mødre og barn. Funnene i oppdatert forskning avslører dette som ideologisk fargede myter.
Den nye barneloven settes ikke ut i livet før januar 2027. Før det må det utarbeides forskrifter og veiledninger som hindrer at den ene forelderen tar seg til rette og monopoliserer omsorgen. Barn trenger omsorg fra begge sine gode nok foreldre.
Bli medlem i PASG Norge
– fordi barnets rett til begge foreldre ikke kan ties i hjel
Foreldrefremmedgjøring ødelegger liv. Ikke bare for barn som mister kontakten med en forelder, men også for mødre og fedre som utsettes for systematisk utestengelse, falske anklager og emosjonell sabotasje.
Klikk her for å melde deg inn i PASG Norge
PASG Norge (Parental Alienation Study Group) er en faglig og ideell forening som jobber for å synliggjøre, forstå og bekjempe foreldrefremmedgjøring – gjennom kunnskap, påvirkning og støtte.
Hvorfor bli medlem?
Du støtter en viktig sak: Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk vold – og det skjer i skjul, ofte med systemets stilltiende samtykke.
Du blir en del av et fellesskap: Hos oss møter du fagpersoner, foreldre, pårørende og engasjerte støttespillere som vil det samme – nemlig at barn skal få beholde begge foreldrene sine.
Du får tilgang til kunnskap og nettverk: Vi deler forskning, erfaringer, artikler og strategier for hvordan du kan bidra til endring – både politisk, juridisk og sosialt.
Du viser at du bryr deg: Hvert medlem er en stemme for barnas rettigheter – og for de mange foreldrene som i dag står alene i kampen mot urett.