Silje Schevig: Når barna rammes av usynlig foreldrekonflikt
«Vi må tørre å snakke om dette, ellers svikter vi barna»
Silje Schevig
I en fersk ytring i iNyheter retter psykologspesialist Silje Schevig søkelyset mot et fenomen hun mener fortsatt er dramatisk underkjent i Norge: hvordan barn i høykonfliktskilsmisser kan påvirkes til å avvise en av foreldrene. – «Dette er en av de mest hjerteskjærende sidene ved høykonfliktseparasjoner,» sier Schevig, som etterlyser større bevissthet og tydeligere tiltak mot foreldrefremmedgjøring.
Når lojalitet blir en belastning for barnet
Schevig beskriver hvordan barn i skilsmissesituasjoner kan havne i et press de ikke selv forstår. De ønsker å være lojale, men trekkes inn i en konflikt mellom voksne følelser og uoppgjorte brudd. Foreldrefremmedgjøring handler ikke om barn som beskytter seg mot vold eller overgrep – men om subtile eller direkte påvirkningsprosesser som gradvis former barnets oppfatning av den andre forelderen.
Manipulasjon, splitting og systemsvikt
I artikkelen viser Schevig hvordan holdninger, hentydninger og gjentatte negative beskrivelser av den andre forelderen kan få barnet til å idealisere én og forkaste den andre. Barn kan begynne å snakke med ord og forklaringer som ikke passer alderen, og avvisningen kan komme brått og brutalt. Schevig peker også på at systemet rundt – fra barnevern til rettsapparat – ofte mangler kunnskap, noe som kan forsterke problemet.
“Barnet idealiserer den ene forelderen og demoniserer den andre uten reell grunn.”
Konsekvensene kan vare livet ut
Foreldrefremmedgjøring gir ifølge Schevig ikke bare midlertidige sår, men kan få alvorlige langtidskonsekvenser: depresjon, angst, lav selvfølelse og svekkede relasjoner i voksenlivet. Det hun omtaler som «usynlige sår» kan bli styrende for både identitet, helse og fremtidige konflikthåndteringsmønstre.
Danmark går foran – mens Norge nøler
I omtalen av nordiske forskjeller løfter Schevig fram Danmark som eksempel på et land som tar problemet på alvor gjennom lovendringer, sanksjoner og satsing på faglig opplæring. Norge, derimot, beveger seg saktere – blant annet på grunn av frykt for feiltolkning og konflikt med eksisterende voldsbegreper. Schevig mener at dette etterlater barn i en sårbar posisjon.
“Danmark ser dette som en form for familievold – hva venter Norge på?”
Behov for en ny og kunnskapsbasert debatt
Schevig avslutter med en klar oppfordring: Foreldrefremmedgjøring må tas på alvor og diskuteres åpent. Ikke for å ta parti mellom foreldre – men for å beskytte barn som står midt i stormen. Hun ber både fagfolk og foreldre om å bidra til en mer informert og mindre polarisert samtale.
Les Silje Schevig sin artikkel hos iNyheter: https://inyheter.no/22/11/2025/den-usynlige-skilsmissefellen-som-rammer-barna-hardest/
Om Silje Schevig
Silje Schevig er psykologspesialist med praksis i Sandvika, der hun tilbyr individualterapi både digitalt og ved fysisk oppmøte. Hun jobber primært med emosjonsfokusert psykoterapi og legger vekt på trygghet, anerkjennelse og en utforskende tilnærming.
Hun er utdannet psykolog fra Universitetet i Bergen (HPR-nr. 10035817), har treårig videreutdanning i emosjonsfokusert terapi og femårig spesialisering i psykoterapi.
Ved siden av privat praksis leder hun det selvmordsforebyggende teamet i Bærum kommune. Hun har også erfaring med kurs, foredrag og faglig veiledning, og er aktiv i samfunnsdebatten om barn, familie og psykisk helse.
Bli medlem i PASG Norge
– fordi barnets rett til begge foreldre ikke kan ties i hjel
Foreldrefremmedgjøring ødelegger liv. Ikke bare for barn som mister kontakten med en forelder, men også for mødre og fedre som utsettes for systematisk utestengelse, falske anklager og emosjonell sabotasje.
Klikk her for å melde deg inn i PASG Norge
PASG Norge (Parental Alienation Study Group) er en faglig og ideell forening som jobber for å synliggjøre, forstå og bekjempe foreldrefremmedgjøring – gjennom kunnskap, påvirkning og støtte.
Hvorfor bli medlem?
Du støtter en viktig sak: Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk vold – og det skjer i skjul, ofte med systemets stilltiende samtykke.
Du blir en del av et fellesskap: Hos oss møter du fagpersoner, foreldre, pårørende og engasjerte støttespillere som vil det samme – nemlig at barn skal få beholde begge foreldrene sine.
Du får tilgang til kunnskap og nettverk: Vi deler forskning, erfaringer, artikler og strategier for hvordan du kan bidra til endring – både politisk, juridisk og sosialt.
Du viser at du bryr deg: Hvert medlem er en stemme for barnas rettigheter – og for de mange foreldrene som i dag står alene i kampen mot urett.