Manipulerte barn, del 1: Skadevirkninger
SKADEVIRKNINGER: Omfattende internasjonal forskning viser utvetydig at foreldrefremmedgjøring innebærer både lang- og kortsiktige alvorlige risikoer for barn, som for eksempel depresjon, forvrengt virkelighetsoppfatning, lav selvfølelse, skyldfølelse, tilknytningsproblemer, aggresjon og spise- og søvnforstyrrelser. Foto: Eric Ward on Unsplash.
Journalist Anna Lytsy har brukt over ti år på å dokumentere foreldrefremmedgjøring. Dette er hennes oppsummering av hva som er viktigst å vite om foreldrefremmedgjøring generelt og om forhold i Sverige spesielt.
Av Anna Lytsy
Her presenteres del 1 av totalt 3 deler, oversatt og tilrettelagt av PASG Norge.
Del 1: Barn og forskning
Barn A iscenesatte dramatiske handlinger på offentlige steder hvis han fikk det minste glimt av faren, om så bare gjennom et vindu. Barnet skrek deretter voldsomt og oppfordret fremmede til å ringe politiet fordi, ifølge barnet, faren var farlig, noe han ikke var.
Barn B, da han møtte sin mor og en psykolog, sa at moren hørte hjemme i den elektriske stolen og at det ville være bedre om hun var død, etter at faren overbeviste barnet om at moren var psykotisk, noe som var en løgn. (1)
Barn C, til minne om sin far, smurte morens bursdagskake utover gulvet, og limte alle løse gjenstander i rommet fast, da moren ikke så det.
Barn D hadde opptaksutstyr skjult på kroppen, og hadde fått instruksjoner av moren om hvordan han skulle ta opptak faren når de hadde besøk.
Mitt navn er Anna Lytsy. Sammen med advokat Christina Bergenstein, er jeg forfatter av den nesten 500 sider lange kunnskaps- og forskningsoversikten «Barn som tvingas välja bort en förälder. Föräldraalienation i Sverige: fakta, rättsregler, erfarenheter” (Norstedts Juridik 2019 og 2023). Kunnskap om foreldrefremmedgjøring har eksistert lenge, men forskningen eksploderer for tiden.
En studie fra 2022 om vitenskapen rundt foreldrefremmedgjøring, viser at 40 prosent av det som er publisert om foreldrefremmedgjøring er publisert etter 2016 (2). Da jeg deltok på (nettbasert) en konferanse i Toronto, Canada, i september 2025, sa en av forskerne at halvparten av all forskning om foreldrefremmedgjøring sannsynligvis har blitt produsert de siste ti årene.
“Alvorlig fremmedgjorte barn mister ofte både en forelder/tilknytningsperson og halvparten av familien/nettverket. På sitt dypeste blir de fremmedgjort fra seg selv: fra evnen til å føle det de føler og til å være den de er. ”
Foreldrefremmedgjøring er en familiedynamikk, en form for familievold, der den ene forelderen, ved systematisk å ødelegge forholdet mellom barnet og den andre, får barnet til å distansere seg fra eller fullstendig bryte kontakten, uten at det finnes noen berettigede grunner. Hvis slike grunner finnes, er det ikke et spørsmål om foreldrefremmedgjøring, men om såkalt berettiget avstandstagning for barna. Det finnes ingen motsetning mellom foreldrefremmedgjøring og «vanlig» vold (inkludert seksualisert vold), det er «bare» ulike former for barnemishandling. Foreldrefremmedgjøring er også forsket på, i tillegg til psykisk barnemishandling som vold i nære relasjoner, hvor en forelder prøver å skade eller ødelegge den andre ved å bruke sitt felles barn som våpen. (4)
Omfattende internasjonal forskning viser utvetydig at foreldrefremmedgjøring innebærer både lang- og kortsiktige alvorlige risikoer for barn, som for eksempel depresjon, forvrengt virkelighetsoppfatning, lav selvfølelse, skyldfølelse, tilknytningsproblemer, aggresjon og spise- og søvnforstyrrelser. Voksne som har blitt fremmedgjort i barndommen lider ofte av depresjon, rusproblemer og problemer med tillit, både overfor seg selv og andre, og blir ofte fremmedgjort fra sine egne barn. (5)
Alvorlig fremmedgjorte barn mister ofte både en forelder/tilknytningsperson og halvparten av familien/nettverket. På sitt dypeste blir de fremmedgjort fra seg selv: fra evnen til å føle det de føler og til å være den de er. De kan ikke sies å ha tilgang til noe autentisk selv, og dermed ikke til noen egen vilje. Et av de mest kraftfulle øyeblikkene på konferansen i Toronto var da psykologiprofessor Ben Hine ved University of West London, etter å ha presentert resultatene fra sin nylige store studie om forekomsten av foreldrefremmedgjøring i Storbritannia, fortsatte med å snakke om sine egne erfaringer med å bli fremmedgjort som barn. Dette førte til omtrent 20 år med depresjon, PTSD, tillitsproblemer og selvmordsforsøk som, i tråd med forskningen, var konsekvensen.
Såkalte foreldrefremmedgjørende atferder, er undersøkt og bevist gjennom forskning. Dette er identifisert atferd som foreldre i fremmedgjøringsfamilier benytter seg av for å ødelegge forholdet, og til slutt tilknytningen, mellom barnet og den andre forelderen. (6) Eksempler på slik adferd er at den fremmedgjørende forelderen stadig uttrykker seg nedsettende om den andre, at han eller hun forhindrer kontakt, at barnet blir straffet hvis det viser positive følelser overfor den andre forelderen, at den fremmedgjørende forelderen formidler at den andre ikke elsker barnet, og at han eller hun er farlig. Oppfinnsomheten til såkalte fremmedgjørere når det gjelder å ødelegge de emosjonelle båndene mellom barnet og den andre forelderen (eller enhver annen tilknytningsperson) er, som eksemplene ovenfor viser, stor.
Her er noen flere:
Barn E måtte skrive side etter side om hvor mye han hatet sine kjære besteforeldre. Så måtte de ringe dem og si det samme, mens moren (ja) tok opp samtalen. Etterpå gikk de gjennom nøyaktig hva barnet sa, og hvordan, sammen, slik at han eller hun kunne gjøre det samme enda bedre neste gang.
Barna F, G og H ble umiddelbart etterlyst da de nok en gang, ifølge farens instruksjoner, rømte fra moren. Denne gangen, med hjelp fra faren, klarte de å holde seg unna i nesten to måneder før politiet fant dem.
Barn I måtte velge mellom å hjelpe faren sin med å drepe moren deres, eller å leve med det faktum at faren kan ta sitt eget liv. Barnet valgte det første. (7)
Barn Js bestefar fortalte barnet at hvis han ikke kom med (falske) anklager mot faren, ville han ikke lenger ha noen familie på morssiden. Barnets mor ga det instruksjoner om hvordan det skulle slå seg selv med en sjampoflaske slik at det fikk blåmerker, noe som kunne tjene som bevis på at faren hadde vært voldelig, noe han ikke hadde. (8)
De fem eksemplene (av åtte) ovenfor som ikke er referert, samt de to andre som kommer på slutten av teksten, er svenske som Christina Bergenstein og/eller jeg har fått innsikt i mens vi arbeidet med boken vår.
Anna Lytsys´ artikkel er opprinnelig publisert her.
Referanser
Wilfrid von Bog-Galhau, “Parental Alienation and Parental Alienation Syndrome/Disorder: A serious form of psychological child abuse – with case examples” (https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29654470/ ) –, oversettelse av Guy Knight-Jones, 2013, s. 24.
Se Jennifer J. Harman, Richard A. Warshak, Demosthenes Lorandos og Matthew J. Florian, ”Developmental Psychology and the Scientific Status of Parental Alienation” i Developmental Psychology 2022. (https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35653764/)
Uttalelsen er av Joshua Marsden ved Colorado State University i forbindelse med at han foreleste fra sin studie ”The Scientific Rigor of Parental Alienation Studies: A Quality Assessment of the Peer-Reviewed Research” (https://connect.springerpub.com/content/sgrpa%3A%3A%3Aearly%3A%3A%3A2025%3A%3A%3A07%3A%3A%3A29%3A%3A%3APA-2024-0045.full.pdf) ved konferansen Best practices in parental alienation assessment, intervention & advocacy: A roadmap for judicial accuracy and resolution i Toronto, Canada, den 10-12 september 2025: (https://www.pasg2025toronto.ca/ )
Se for eksempen den norske studien ”Parental alienation – a valid experience?” av Eivind Meland, Dag Furuholmen og David Jahanlu i Scandinavian Journal of Public Health 2023 (https://www.pasg.no/artikler/parental-alienation-a-valid-experience)
Bli medlem i PASG Norge
– fordi barnets rett til begge foreldre ikke kan ties i hjel
Foreldrefremmedgjøring ødelegger liv. Ikke bare for barn som mister kontakten med en forelder, men også for mødre og fedre som utsettes for systematisk utestengelse, falske anklager og emosjonell sabotasje.
Klikk her for å melde deg inn i PASG Norge
PASG Norge (Parental Alienation Study Group) er en faglig og ideell forening som jobber for å synliggjøre, forstå og bekjempe foreldrefremmedgjøring – gjennom kunnskap, påvirkning og støtte.
Hvorfor bli medlem?
Du støtter en viktig sak: Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk vold – og det skjer i skjul, ofte med systemets stilltiende samtykke.
Du blir en del av et fellesskap: Hos oss møter du fagpersoner, foreldre, pårørende og engasjerte støttespillere som vil det samme – nemlig at barn skal få beholde begge foreldrene sine.
Du får tilgang til kunnskap og nettverk: Vi deler forskning, erfaringer, artikler og strategier for hvordan du kan bidra til endring – både politisk, juridisk og sosialt.
Du viser at du bryr deg: Hvert medlem er en stemme for barnas rettigheter – og for de mange foreldrene som i dag står alene i kampen mot urett.