Barnets beste går foran barnets ønske
MANIPULERING: – Et poeng av stor generell interesse er hvordan far i saken brukte teknikken med å understreke for gutten at han selv har rett til å bestemme, og at faren ville støtte ham uansett. Denne form for manipulering blir avkledd av retten. Foto: Andrik Langfield on Unsplash
Lagmannsretts-dom der foreldrefiendtliggjøring får konsekvenser
Agder lagmannsrett avsa den 30.10.25 dom i en foreldretvist om foreldreansvar, fast bosted og samvær for en gutt på 13 år (LA-2025-83569). Gutten ville være hos far, og hadde bodd hos far lenge – også etter at tingretten hadde bestemt at han skulle bo hos mor. Lagmanns-retten opprettholdt tingrettens dom og fastsatte en overgangsordning med begrenset samvær for far, med tilsyn for å sikre at tilbakelevering.
Av Øivind Østberg
Dommen bruker ikke ordet foreldrefiendtliggjøring, men dommen beskriver at fars negative innstilling til mor har smittet over på gutten, at gutten har utviklet en fiendtlig holdning til mor, at det tidligere hadde vært et godt og normalt forhold mellom gutten og moren samt at far hadde fremmet anmeldelse om vold fra mors side mot gutten, noe gutten selv hevdet hun hadde utøvd, men som retten ikke fant grunnlag for. I sum forteller dette at det forelå foreldrefremmedgjøring, men det viser også domstolenes tilbakeholdenhet med å bruke dette begrepet.
Barnet i saken var 13 år, og ifølge barneloven § 31 skal det da legges stor vekt på hans mening. Gutten hadde over tid gitt uttrykk for at han ønsket å bo hos far. Retten henviser til HR-2007-518 om at barnet ikke skal ha ansvaret for å velge mellom foreldrene. En grundig drøftelse av grunnlaget for guttens mening, leder til at retten kommer til at det er til barnets beste at det fastsettes en bostedsordning på tvers av hans mening.
Barnet manipuleres ved å oppmuntres til å «si sin mening»
Et poeng av stor generell interesse er hvordan far i saken brukte teknikken med å understreke for gutten at han selv har rett til å bestemme, og at faren ville støtte ham uansett. Denne form for manipulering blir avkledd av retten. I realiteten kunne barnet vanskelig oppfatte dette som annet enn en oppfordring til å velge far. Den sakkyndige, som retten slutter seg til, sier det tydelig: «Det er farens ansvar som forelder å være bestemmende overfor barnet i deres felles lojalitet overfor retten.» Det er ikke forenlig med dette å gi barnet inntrykk av at det selv kan bestemme.
Andre momenter i saken var at barnet hos far i praksis hadde vært uten ordinær skolegang i lang tid og levde isolert hos far, uten jevnlig kontakt med jevnaldrende eller fritidsaktiviteter. Retten var tydelig på at denne situasjonen var alvorlig og uholdbar, og at foreldres manglende evne eller vilje til å sikre skolegang veier tungt i vurderingen av fast bosted. Retten fremhever at skolegang ikke bare handler om undervisning, men om sosial tilhørighet, struktur og normal utvikling.
Etter en samlet vurdering kom lagmannsretten til at barnet skulle bo fast hos mor. Dette ble begrunnet med at mor best kunne:
• sikre skolegang og daglig struktur
• støtte barnets sosiale og emosjonelle utvikling
• ivareta barnets relasjon til søster og øvrig familie
Den skadelige virkningen av foreldrefiendtliggjøring som en form for psykisk vold, blir altså ikke i seg selv løftet frem som et bærende argument av retten, men man kan muligens si at en slik erkjennelse er et underliggende premiss.
Samvær med tilsyn
Samtidig slo retten fast at barnet har rett til samvær med begge foreldre, jf. barneloven § 42. Barnets sterke tilknytning til far ble tillagt vekt, og retten ønsket å bevare og styrke denne relasjonen.
Samværet ble derfor fastsatt med:
• gradvis opptrapping
• dagsamvær i en overgangsperiode
• tilsyn ved samværets slutt for å sikre at tilbakelevering faktisk gjennomføres
Far fikk ellers medhold i at foreldreansvaret skulle fortsette å være felles, motsatt hva tingretten hadde kommet til.
Dømt til å betale sakskostnader
Et siste poeng å merke seg er at far i saken ble dømt til å betale morens sakskostnader med ca 155 000 kr. Dette ser man ikke så ofte i slike saker, og det er et viktig signal om at det kan koste også på pungen å opptre destruktivt overfor den annen forelder. Lagmannsretten opprettholdt likevel tingrettens dom om delte kostnader, men mente alså at når far insisterte på å anke, og ikke rette seg etter, denne avgjørelsen skulle han dekke mors advokatutgifter.