Barneloven trenger støtte, ikke bakholdsangrep
TO FORELDRE: –Barneloven legger til rette for bedre samarbeid der det er mulig. Skal vi beskytte barn, må oppmerksomheten rettes mot det som faktisk skader dem – ikke mot likeverdig foreldreskap, men mot mangelen på tiltak i møte med komplekse og asymmetriske konflikter, skriver Eivind Meland og Lill Stella Høslom.
Den nye Barneloven ble vedtatt i juni i fjor. Hovedintensjonen var å gi barn likeverdig omsorg fra begge foreldre også etter skilsmisse.
Eivind Meland, professor emeritus UiB og veileder Bergen kommune.
Lill Stella Høslom, samtaleterapeut i Psykosyntese
Høyre og Fremskrittspartiet stemte for tiltak som tydeligere begrenset selvtekt og samværshindring. En stor gruppe alarmister med Stine Sofie Stiftelsen i spissen mente at loven representerte en trussel mot voldsutsatte mødre og barn. De baserte sin motstand på udokumenterte påstander og feilaktig lesning av eksisterende forskning.
Nå har to forskere ved Juridisk fakultet ved UiO fått et intervju tilrettelagt og finansiert av universitetet for å presentere spekulasjoner om at den vedtatte barneloven vil føre til økt konfliktnivå.
Der juristene fra UiO retter blikket mot lovens potensielle konfliktskapende effekt, mener vi problemet ligger et annet sted: i hvordan eksisterende konflikter håndteres, og ofte ikke håndteres av systemet. Likeverdige lovendringer på det familierettslige område i andre land har dokumentert forebyggende effekt på konflikter og omsorgssvikt mot barn.
En hensynsløs realitet, som ikke endres av loven alene
Dagens system kan oppleves som hensynsløst for foreldre som utsettes for psykisk vold i foreldrekonflikter. Det er viktig å være tydelig på: Dette er ikke et problem som oppstår med den nye loven. Det er allerede en realitet. Uten tydelige tiltak vil det forbli en realitet, uavhengig av hvordan loven justeres. Vi kjenner langt på vei hvilke faktorer som bidrar til og stimulerer til psykisk vold mellom foreldre etter skilsmisse. Det er ikke likeberettiget lovgivning.
Hva betyr «delt daglig myndighet»?
Begrepet «delt daglig myndighet» viser til en modell der begge foreldre i større grad likestilles i de daglige beslutningene rundt barnet «ikke bare formelt, men også praktisk». Fra vårt perspektiv er dette et viktig grep nettopp fordi det reduserer muligheten for at én forelder etablerer kontroll over barnets hverdag og tiltar seg eksklusiv beslutningsmyndighet.
Hensikten er å redusere makt-ubalanse mellom foreldre, skape forutsigbarhet for barnet og begrense rommet for strategisk konflikt. For foreldre som evner å samarbeide, er dette en klar forbedring.
Flytting, skole og barnehage «Et vern mot selvtekt»
Når en forelder ønsker å flytte med barnet og bytte skole eller barnehage, må dette avtales mellom likeverdige foreldre eller behandles gjennom lovverket ved uenighet. Foreldre som vet at loven har delt daglig myndighet som utgangspunkt, vil i mindre grad utsette barna for nærsynte kamper for egne fordeler. Dette er etter vårt syn ett av de viktigste grepene i loven. Det begrenser muligheten for selvtekt og strategisk flytting, og beskytter barnets relasjon til begge foreldre.
To ulike problemforståelser
Kjernen i uenigheten mellom juristkritikken fra UiO og vårt perspektiv handler om hvordan man forstår foreldrekonflikter. Ifølge juristperspektivet sees konflikter i stor grad som gjensidige. Med et slikt perspektiv er det nærliggende å tro at loven fører til økt «juridifisering», forsterket konflikt og flere rettssaker. Oslo-juristene spekulerer i at loven medfører kamp om rettighetsbalanse.
Vårt perspektiv er at mange konflikter ikke er gjensidige men asymmetriske. Problemet er ikke konflikten i seg selv, men uadressert skjevhet og manipulering. Systemet mangler verktøy for å håndtere denne typen saker. Fokus må være på dynamikk, ikke bare en overfladisk konstatering av «konflikt».
Dette er ikke en nyanseforskjell, det er to fundamentalt ulike forståelser av virkeligheten.
Asymmetriske konflikter
I praksis ser vi at mange saker preges av én forelder som driver konflikten, påvirker barnet over tid med gradvis avvisning av den andre forelderen. Vi kaller dette foreldrefiendtliggjøring, et fenomen som rettsvesen og myndighetsorganer har for dårlig kunnskap om og som de mangler adekvate tiltak for å håndtere.
Likevel behandles sakene ofte som om begge foreldre er like ansvarlige. Dette får store konsekvenser ved at tiltak rettes feil, manipulerende dynamikk overses og forsterkes, og barnet blir stående i en lojalitetskonflikt uten reell beskyttelse. Når noen jurister advarer mot konflikt, kan det være utslag av overfladisk og manglende kunnskap. De evner ikke å avsløre konfliktens natur.
Systemsvikt, ikke lovsvikt
Der juristene peker på loven som mulig problem, mener vi hovedutfordringen er systemsvikt. Samværssabotasje får ofte få eller ingen konsekvenser. Manipulering av barn identifiseres sjelden. Instanser kan bli en del av dynamikken gjennom bekreftelses-feilslutninger. Tiltak baseres på feil premisser om symmetri og likeverdig ansvar.
I tillegg ser vi at instanser i enkelte saker, gjennom sin praksis, kan komme til å forsterke belastningen for både barn og den utsatte forelderen. Dette etterlater mange i en situasjon preget av avmakt og frykt og «ikke beskyttelse».
Barnevernsloven, og det som mangler
Barnevernsloven skal beskytte barn mot skadelig påvirkning, inkludert psykisk vold. Men i saker preget av foreldrefiendtliggjøring fanges ikke problematikken opp tydelig nok, det mangler målrettede tiltak og situasjonen vurderes ofte feil. Dette innebærer at barn som mister en forelder gjennom påvirkning, i praksis ikke får den beskyttelsen loven er ment å gi.
Barneloven legger til rette for bedre samarbeid der det er mulig. Det er et viktig og riktig steg. Juristkritikken av loven bommer på mål. Skal vi beskytte barn, må vi rette oppmerksomheten mot det som faktisk skader dem. Ikke lovens struktur, men mangelen på tiltak i møte med komplekse og asymmetriske konflikter.
Vi mangler adekvate tiltak
Hvis målet er å beskytte barn, må vi rette innsatsen der problemet faktisk ligger. Det trengs langt mer målrettede og kraftfulle tiltak i konfliktsaker:
Spesialisert kompetanse på å identifisere manipulerende dynamikker
Klare reaksjoner på samværssabotasje
Tiltak som ikke forutsetter likeverdig samarbeid der dette ikke finnes
Bedre beskyttelse av relasjonen mellom barn og begge foreldre
Tverrfaglige vurderinger som evner å avdekke asymmetri i konflikt
Kort sagt: sterkere virkemidler, ikke bare bedre formuleringer i loven.
Dokumentasjon og kunnskapsgrunnlag
For å komme videre i denne debatten trenger vi også et bredere og mer nyansert kunnskapsgrunnlag.
Det innebærer:
Forskning på konsekvenser av samværssabotasje
Studier av asymmetriske konflikter
Dokumentasjon på hvordan barn påvirkes av relasjonsbrudd
Evaluering av dagens hjelpetiltak
Det er først når vi beskriver virkeligheten slik den faktisk er og ikke slik vi antar at den er, at vi kan utvikle et system som ivaretar barnets beste.
Bli medlem i PASG Norge
– fordi barnets rett til begge foreldre ikke kan ties i hjel
Foreldrefremmedgjøring ødelegger liv. Ikke bare for barn som mister kontakten med en forelder, men også for mødre og fedre som utsettes for systematisk utestengelse, falske anklager og emosjonell sabotasje.
Klikk her for å melde deg inn i PASG Norge
PASG Norge (Parental Alienation Study Group) er en faglig og ideell forening som jobber for å synliggjøre, forstå og bekjempe foreldrefremmedgjøring – gjennom kunnskap, påvirkning og støtte.
Hvorfor bli medlem?
Du støtter en viktig sak: Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk vold – og det skjer i skjul, ofte med systemets stilltiende samtykke.
Du blir en del av et fellesskap: Hos oss møter du fagpersoner, foreldre, pårørende og engasjerte støttespillere som vil det samme – nemlig at barn skal få beholde begge foreldrene sine.
Du får tilgang til kunnskap og nettverk: Vi deler forskning, erfaringer, artikler og strategier for hvordan du kan bidra til endring – både politisk, juridisk og sosialt.
Du viser at du bryr deg: Hvert medlem er en stemme for barnas rettigheter – og for de mange foreldrene som i dag står alene i kampen mot urett.