Villedende om barnevernet
RETTSSIKKERHET: «I lys av hvor inngripende en beslutning fra barnevernet kan bli i barns og foreldres liv, er det avgjørende å motvirke den avmakt mange barn og foreldre opplever i møtet med barnevernet», skriver Geir Kjell Andersland og Eivind Meland.
Barnevernet kritiseres ofte for måten det omtales på i sosiale medier. Men er den største utfordringen egentlig kritikken – eller de dokumenterte problemene knyttet til kompetanse, rettssikkerhet og beslutningsgrunnlag? I denne kommentaren argumenterer advokat Geir Kjell Andersland og professor emeritus Eivind Meland for at tilliten til barnevernet først og fremst må bygges gjennom reformer, bedre rettssikkerhet og større faglig kvalitet – ikke ved å avvise kritiske stemmer.
Av Geir Kjell Andersland, advokat, tidligere fylkesnemndsleder og regiondirektør i Bufetat og Eivind Meland, professor emeritus ved UiB
Vi har lest kommentaren til psykolog Ole Jacob Madsen om barnevernet og sosiale medier (Mbl. 17. -23. april). Madsens hovedsynspunkt synes å være at barnevernet blir så urimelig kritisert og gjort til gjenstand for så alvorlige konspirasjonsteorier at hele tjenestens eksistens står på spill. Morgenbladet har tatt inn et motsvar på 200 ord fra «Rettssikkerhet for alle», men de refuserte vårt forsøk på å sette Madsens artikkel i et perspektiv der det hører hjemme: Hva er forklaringen på at Barnevernet skaper mistillit hos store deler av befolkningen? Har Morgenbladet berøringsangst? Bidrar de selv til den polariseringen som Madsen advarer mot?
Kommentar fra Ole Jacob Madsen i Morgenbladet: https://www.morgenbladet.no/ideer/barnevernet-taper-informasjonskrigen-i-sosiale-medier/10297309 (krever abonnement).
Det er ingen grunn til å bagatellisere trolling og uthenging på sosiale medier. Men etter vår oppfatning er den reelle svikten i barnevernet et mye større samfunnsproblem enn sjikane på Facebook. Madsen skriver riktignok at det finnes «godt begrunnet kritikk av barnevernet». Men den lange teksten er stort sett beskjeftiget med urettferdig kritikk av barnevernet fremsatt av aktører som Madsen oppfatter som useriøse. I lys av de store problemene som preger det norske barnevernet, blir Ole Jacob Madsens kommentar en avsporing og bagatellisering.
I slutten av april ble boken Når barnevernsystemet svikter, skrevet av avdøde Kari Killèn og Tore Nyseter, lansert.Boken gjennomgår et utvalg saker om omsorgsovertakelse og dokumenterer omfattende kompetansesvikt, systemsvikt og sviktende rettssikkerhet. Dokumentasjonen bygger på gjennomgang av tusenvis av sider med saksdokumenter, journalnotatet og rettsdokumenter.
Kompetansesvikten kommer særlig til syne gjennom barneverntjenestens mangel på åpenhet, positivt engasjement, innlevelse, forståelse og respekt i møte med utsatte barn og foreldre med sine utfordringer. Systemsvikten handler om manglende samarbeid og samhandling med andre faglige tjenesteytere. Utfordrende helsetilstander er ofte sentrale momenter i mange barnevernssaker, men de ligger utenfor barneverntjenestens kompetanse. Skal barnevernet bli bedre må det både erkjennes at barnevern også er helsevern og sikres faglige ressurser i samsvar med dette.
Svikten i rettssikkerheten viser seg blant annet i at kompetansesvikt fører til mangelfulle undersøkelser og et utilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Det fører til at vedtak i barnevernsnemnda og i domstolene bygger på et feilaktig eller sviktende beslutningsgrunnlag. I de fleste av de 24 barnevernssakene hvor Norge ble felt for brudd på retten til familieliv i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), var nettopp et utilstrekkelig beslutningsgrunnlag en gjenganger i domstolens begrunnelse. Det er underlig å lese at Ole Jacob Madsen nærmest nedtoner disse avgjørelsene ved å vise til at de «sjelden omhandler selve beslutningen om å overta omsorgen for et barn, men begrensninger i samværet etterpå». Som om ikke barnevernets og beslutningsorganets utilstrekkelige grunnlag for å fatte inngripende avgjørelser er en alvorlig krenkelse av rettssikkerheten. Og som om ikke fastsettelse av et svært begrenset samvær er en stor trussel mot senere gjenforening av barn og biologiske foreldre.
I lys av hvor inngripende en beslutning fra barnevernet kan bli i barns og foreldres liv, er det avgjørende å motvirke den avmakt mange barn og foreldre opplever i møtet med barnevernet. Bruk av familieråd i barnevern og samtaleprosess i barneverns- og helsenemnd må gjøres obligatorisk. Det bør innvilges fri rettshjelp fra det øyeblikk barnevernet har bestemt å igangsette en undersøkelsessak.
I dag innvilges det fri rettshjelp fra det tidspunkt barnevernet har bestemt å fremme en tvangssak for barneverns- og helsenemnda. Om dette skjer på et tidligere tidspunkt, vil en oppnevnt advokat kunne balansere det skjeve maktforholdet mellom barneverntjenesten og familien som er i fokus. En uavhengig advokat vil i denne fasen også kunne bidra til sakens opplysning og muliggjøre forsvarlig kontradiksjon.
En bedre rettssikkerhet i barnevernet trenger også mer kyndige beslutningstagere. Særdomstolsutvalget (NOU 2017:8) foreslå at alle dommere som skulle behandle barnesaker, må gjennomgå en obligatorisk tilleggsutdanning i barnefaglige spørsmål. Dette for å sette dommerne faglig i stand til å vurdere barnevernets vurderinger med et mer kritisk og uavhengig blikk. Utvalgets forslag ble forkastet, ikke minst på grunn av sterk motstand fra Dommerforeningen, som skulle ha seg frabedt noen obligatorisk etterutdanning.
I dag blir nye dommere kurset over tre dager i barnesaker. Det er et ytterst marginalt svar på det reelle behovet som Særdomstolsutvalget kartla og foreslo oppfylt. Det er derfor påkrevet at Særdomstolsutvalgets forslag kommer frem fra de departementale skuffer og opp på den aktuelle dagsorden.
Dette er de virkelige eksistensielle spørsmål for tilliten til og forsvarligheten i det norske barnevernet.
Bli medlem i PASG Norge
– fordi barnets rett til begge foreldre ikke kan ties i hjel
Foreldrefremmedgjøring ødelegger liv. Ikke bare for barn som mister kontakten med en forelder, men også for mødre og fedre som utsettes for systematisk utestengelse, falske anklager og emosjonell sabotasje.
Klikk her for å melde deg inn i PASG Norge
PASG Norge (Parental Alienation Study Group) er en faglig og ideell forening som jobber for å synliggjøre, forstå og bekjempe foreldrefremmedgjøring – gjennom kunnskap, påvirkning og støtte.
Hvorfor bli medlem?
Du støtter en viktig sak: Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk vold – og det skjer i skjul, ofte med systemets stilltiende samtykke.
Du blir en del av et fellesskap: Hos oss møter du fagpersoner, foreldre, pårørende og engasjerte støttespillere som vil det samme – nemlig at barn skal få beholde begge foreldrene sine.
Du får tilgang til kunnskap og nettverk: Vi deler forskning, erfaringer, artikler og strategier for hvordan du kan bidra til endring – både politisk, juridisk og sosialt.
Du viser at du bryr deg: Hvert medlem er en stemme for barnas rettigheter – og for de mange foreldrene som i dag står alene i kampen mot urett.