Barn har det vondt – skal det få fortsette som før?
BARNAS STEMME: «Barna har blitt beskyttet av samfunnet med de beste intensjoner», skriver Lena Hellblom Sjögren, som samtidig stiller spørsmål ved om systemet i tilstrekkelig grad ivaretar barnas grunnleggende rettigheter.
Av Lena Hellblom Sjögren
Datteren med en far som sier at moren drikker og misbruker beroligende medisiner, og som ber om foreldreansvaret alene – noe han får uten at det blir undersøkt om opplysningene hans har grunnlag i de faktiske forholdene.
Sønnen med en mor som sier at faren har utnyttet sønnen seksuelt, slik at sønnen igjen har utsatt sine nye halvsøsken for seksuelle overgrep, og som ber om foreldreansvaret alene og får det – uten at riktigheten av hennes opplysninger blir utredet (saken Adam – se Uppdrag Granskning på SVT).
I begge disse typetilfellene, med anklager som gjør at saksbehandlerne tar parti for den forelderen de oppfatter som den som ønsker å beskytte barnet, utvikles et tunnelsyn. Dette fører til det ene bekreftelsesbiaset etter det andre, og barna faller mellom stolene når prestisjen må forsvares. Tunnelsynet danner grunnlag for saksbehandlernes beslutninger om kostbare tiltak i form av omsorgsovertakelse og offentlig omsorg for barn som anses å trenge beskyttelse mot en skadelig forelder.
Saksbehandlerne, som er myndighetspersoner, nyter fullt tillit fra fritidspolitikerne i sosialnemnden. Det er politikerne som formelt tar ansvaret. Utredninger og vedtak omtales gjennomgående i svensk lovgivning som sosialnemndens utredninger og sosialnemndens vedtak, til tross for at alle vet at det er sosialsekretærer innen det som kalles familieretten eller barne- og ungdomsvernet som har utført utredningene, og som har rett til å tolke de rammelovene som regulerer arbeidet deres etter eget skjønn. De har verken nasjonale retningslinjer å følge eller krav om autentisk dokumentasjon av sine samtaler med barn.
Barna rykkes opp fra et fungerende liv med familie, skole og venner når de først plasseres i et beredskapshjem og deretter omplasseres til én eller to fosterforeldre. Tiltaket offentlig omsorg er aldri blitt evaluert. Enkelte forskere, som Sven Bohman, Bengt Sigvardsson og Bo Vinnerljung, har beskrevet de negative konsekvensene for barna, som kort oppsummert får det svært vanskelig. Langt vanskeligere enn om de ikke hadde blitt revet bort fra sine hjemmemiljøer.
Ingen har gjort noe galt, ingen kan stilles til ansvar for at disse barna lider, ved å gå glipp av skolegang, miste sin identitet, sin familie, sin rett til fritt å uttrykke sin egen mening, sin rett til liv og helse, og sin rett til ikke å bli utsatt for psykisk vold. Barna har blitt beskyttet av samfunnet med de beste intensjoner fra saksbehandlende tjenestemenn – uten en profesjonsautorisasjon å forsvare, uten tjenestemannsansvar og uten fordypende utdanning. De har heller ikke fått verktøy fra svenske myndigheter til å utrede barnas livssituasjon på en rettssikker måte, basert på hvert enkelt barns behov for ubetinget kjærlighet og bekreftelse, slik at de selv kan ha det godt og utvikle seg til hele mennesker som igjen kan gi kjærlighet og bekreftelse til sine egne barn og barnebarn.
Det er på tide vi benevner dette med korrekte betegnelser: Omsorgssvikt iverksatt av myndigheter, og rettspraksis som er på kollisjonskurs med Den Europeiske Menneskerettskonvensjon.
Bli medlem i PASG Norge
– fordi barnets rett til begge foreldre ikke kan ties i hjel
Foreldrefremmedgjøring ødelegger liv. Ikke bare for barn som mister kontakten med en forelder, men også for mødre og fedre som utsettes for systematisk utestengelse, falske anklager og emosjonell sabotasje.
Klikk her for å melde deg inn i PASG Norge
PASG Norge (Parental Alienation Study Group) er en faglig og ideell forening som jobber for å synliggjøre, forstå og bekjempe foreldrefremmedgjøring – gjennom kunnskap, påvirkning og støtte.
Hvorfor bli medlem?
Du støtter en viktig sak: Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk vold – og det skjer i skjul, ofte med systemets stilltiende samtykke.
Du blir en del av et fellesskap: Hos oss møter du fagpersoner, foreldre, pårørende og engasjerte støttespillere som vil det samme – nemlig at barn skal få beholde begge foreldrene sine.
Du får tilgang til kunnskap og nettverk: Vi deler forskning, erfaringer, artikler og strategier for hvordan du kan bidra til endring – både politisk, juridisk og sosialt.
Du viser at du bryr deg: Hvert medlem er en stemme for barnas rettigheter – og for de mange foreldrene som i dag står alene i kampen mot urett.