Av Eivind Meland og Bjørn Joachimsen, PASG Norge.

Tre av fire som dør i selvmord i Norge, er menn. Samlivsbrudd er en kjent risikomarkør, men norsk selvmordsforskning vet fortsatt lite om hva ufrivillig tap av kontakt med egne barn kan bety for fedres selvmordsrisiko.

Av Redaksjonen

Stan Korosi argumenterer for at foreldrefiendtliggjøring er mer enn en privat konflikt mellom foreldre. Når barns trygge familierelasjoner får brytes ned uten at hjelpeapparat, rettssystem og politikk klarer å beskytte dem, blir problemet også samfunnets ansvar.

Av Morten Kvam

Når et barn gradvis mister kontakten med en trygg forelder, kan tiden bli avgjørende. Morten Kvam mener hjelpeapparatet mangler effektive verktøy – og at staten må sikre barnets og foreldrenes rett til familieliv.

Av Lill Stella Høslom

Først når vi undersøker alle former for vold med samme faglige nysgjerrighet, kan vi gi barn og foreldre den beskyttelsen de faktisk trenger. Barn som lever med frykt skal beskyttes. Mødre og fedre som utsettes for vold skal møtes med kompetanse, trygghet og riktige hjelpetiltak.

Av Eivind Meland

Foreldrefremmedgjøring (FF) er fortsatt et omstridt begrep i akademia og i retts- og myndighetsutøvelsen. Samtidig er det bred enighet om at fenomenet kan få alvorlige konsekvenser for barn og foreldre. Ny forskning belyser konfliktene fra nye perspektiver – men vil den endre praksis?

Av Eivind Meland og Lill Stella Høslom

Den nye barneloven ble vedtatt i juni 2025 for å styrke barns mulighet til å ha en nær og trygg relasjon til begge foreldre etter samlivsbrudd. Kritikken mot loven bommer på hovedutfordringen: mangelen på effektive tiltak mot samværssabotasje, manipulerende dynamikker og konflikter som kan skade barns relasjon til en av foreldrene.

Av Geir Kjell Andersland og Eivind Meland.

Barnevernet møter sterk kritikk i offentligheten, men hva er årsaken til den utbredte mistilliten? Advokat Geir Kjell Andersland og professor emeritus Eivind Meland mener de største utfordringene ligger i kompetansesvikt, systemsvikt og mangler ved rettssikkerheten.

Av Lena Hellblom Sjögren

Når myndighetene griper inn i barns liv på sviktende faktagrunnlag, kan konsekvensene bli alvorlige og langvarige. I denne refleksjonen retter Lena Hellblom Sjögren et kritisk blikk mot systemfeil, manglende rettssikkerhet og konsekvensene for barn som mister familie, tilhørighet og trygghet i møte med offentlige beslutninger.

Av Cathrine V. Felix

Hva skjer når et barn avviser en forelder som ikke har utsatt barnet for vold, overgrep eller omsorgssvikt? Filosof Cathrine V. Felix drøfter hvordan samfunnet skal ivareta barnets stemme uten samtidig å risikere å bidra til varige og skadelige relasjonsbrudd.

Av Lill Stella Høslom og Eivind Meland.

Norsk retts- og myndighetspraksis må endres slik at våre menneskerettsforpliktelser blir ivaretatt. Tretten ledere ved familievernet på Østlandet gjør seg til talspersoner for menneskerettsbrudd.

I en kronikk i Advokatbladet stiller fire forfattere spørsmål ved om norsk håndtering av samværssaker fullt ut oppfyller kravene etter EMK artikkel 8 og praksisen fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Kronikken retter særlig oppmerksomhet mot statens positive plikt til å beskytte familielivet når kontakt mellom barn og forelder bryter sammen over tid.