Mangelfullt om fedre i selvmordsforskningen
SELVMORDSRISIKO: – Det er ikke nok å konstatere at samlivsbrudd er en risikomarkør. Neste spørsmål bør være hva bruddet faktisk innebærer for fedre – og om ufrivillig tap av kontakt med egne barn er en del av forklaringen, skriver Eivind Meland og Bjørn Joachimsen fra PASG Norge.
Selvmordsforskningen mangler fortsatt kunnskap om menn, samlivsbrudd og hva ufrivillig tap eller sterk reduksjon av kontakt med egne barn kan bety for selvmordsrisikoen.
Eivind Meland, leder i PASG Norge
Bjørn Joachimsen, styremedlem i PASG Norge
Den 10. september er Verdensdagen for selvmordsforebygging. Tre av fire som dør i selvmord i Norge, er menn. Samlivsbrudd er en kjent risikomarkør, og internasjonal forskning har identifisert tap eller reduksjon av kontakt med egne barn som en alvorlig belastning for fedre etter brudd. Likevel er denne dimensjonen lite undersøkt i norsk selvmordsforskning.
Mangelfull kunnskap om menn
Folkehelseinstituttet (FHI) gjennomførte i 2023 en kartlegging av publisert forskning og kunnskapsmangler på selvmordsfeltet i Norge. Av 209 artikler hadde bare ni hovedfokus på menn, mens 33 presenterte kjønnsstratifiserte (kjønnsdelte) resultater. Ifølge rapporten hadde ingen studier spesifikt søkelys på menn i aldersgruppen 40–60 år – aldersgruppen med flest selvmord blant menn. FHI påpekte at det generelt manglet studier om menn og selvmord, og etterlyste mer kunnskap om risikofaktorer blant menn og om endrede familiemønstre og samlivsbrudd (Myklestad et al., 2023).
Samlivsbrudd som risiko
Norske registerdata viser hvor kritisk tiden etter et samlivsbrudd kan være. Næss og kolleger (2021) fant svært høy selvmordsrisiko umiddelbart etter separasjon hos begge kjønn, særlig den første tiden etter bruddet. Studien viser ikke at separasjon virker sterkere på menn enn kvinner, men dokumenterer en akutt høyrisikoperiode. Den målte heller ikke bostedsordning, samvær eller faktisk kontakt med barn. Det skjerper spørsmålet: Hva ved samlivsbruddet øker risikoen, for hvem og når?
Foreldrerollen etter bruddet
Andre studier har også funnet sammenhenger mellom foreldrerollen og selvmord. Qin og Mortensen (2003) fant i danske registerdata at foreldreskap var assosiert med lavere selvmordsrisiko, men sammenhengen var betydelig sterkere hos kvinner enn menn. Studien kunne ikke undersøke hvor barna faktisk bodde, eller hvor mye kontakt foreldrene hadde med dem. Forskerne pekte selv på at færre fedre enn mødre hadde omsorg for barna etter separasjon eller skilsmisse, som en mulig forklaring på funnene blant menn, men kunne ikke teste hypotesen.
I Sverige har en studie av Ringbäck Weitoft og kolleger (2004) fulgt over 600 tusen menn og sett på skilte fedre med og uten omsorg for barn. Fedre som over tid var enslige og uten omsorg, hadde en særlig ugunstig dødelighetsprofil; for selvmord var den aldersjusterte risikoen 4,6 ganger høyere enn den som gjaldt samboende fedre med barn, og 2,3 ganger høyere etter justering for tidligere sykehusbehandling og sosioøkonomiske forhold. Studien målte ikke faktisk kontakt med barna og kan ikke fastslå at omsorgssituasjonen forårsaket forskjellen.
Videre finner andre studier sammenhenger mellom selvmord og fedres separasjon fra egne barn (Shiner et al., 2009) og mellom selvmordsforsøk og fedres tap av relasjon til egne barn (Lee-Maturana el al., 2020).
Et norsk kunnskapshull
Studiene dokumenterer ikke at ufrivillig tap av kontakt med egne barn er en selvstendig årsak til selvmord. Selvmord har vanligvis flere samtidige og gjensidig forsterkende årsaker. Men når samlivsbrudd er en kjent risikomarkør, og foreldrerolle, omsorgssituasjon og separasjon fra barn er identifisert i forskning på helse og selvmordsforløp, er det faglig relevant å undersøke om slike forhold bidrar til risikoen under norske forhold.
Så langt vi har kunnet dokumentere, finnes det fortsatt ingen norsk primærstudie som undersøker om ufrivillig tap eller sterk reduksjon av kontakt med egne barn etter samlivsbrudd er forbundet med suicidalitet eller selvmord blant menn. Det er et avgrenset og testbart kunnskapshull – ikke en påstand om at mekanismen allerede er bevist.
Et konkret forskningsspørsmål
Norge har gode forutsetninger for å undersøke og tette igjen kunnskapshullene. Registerdata kan identifisere tidspunkt for separasjon og selvmord, mens familie- og befolkningsforskningen kan måle bosted, samvær, omsorg og foreldrekonflikt. Studier bør skille mellom det å ha barn og faktisk ha kontakt med dem, mellom formell omsorgsstatus og reell samværsfrekvens, og mellom frivillig og ufrivillig redusert kontakt. Longitudinelle data er særlig viktige. Samtidig må det kontrolleres for psykisk sykdom, rus, økonomi, arbeid, vold, sosial støtte og andre relevante konfunderende faktorer.
FHI pekte i 2023 på mangelen på norsk kunnskap om menn og selvmord. Internasjonal forskning gir gode grunner til å undersøke den familierelasjonelle dimensjonen nærmere. Det er ikke nok å konstatere at samlivsbrudd er en risikomarkør. Neste spørsmål bør være hva bruddet faktisk innebærer for fedre – og om ufrivillig tap av kontakt med egne barn er en del av forklaringen.
Kronikken ble først publisert i Tidsskrift for Norsk psykologforening 10. september 2026.
Referanser
Lee-Maturana, S., Matthewson, M. L. & Dwan, C. (2020). Targeted parents surviving parental alienation: Consequences of the alienation and coping strategies. Journal of Child and Family Studies, 29(8), 2268–2280. https://doi.org/10.1007/s10826-020-01725-1
Myklestad, I., Stene-Larsen, K. & Reneflot, A. (2023). En kartlegging av publisert forskning og kunnskapsmangler på selvmordsfeltet i Norge. Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/publ/2023/en-kartlegging-av-publisert--forskning-og-kunnskapsmangler--pa-selvmordsfeltet-i-norge/
Næss, E. O., Mehlum, L. & Qin, P. (2021). Marital status and suicide risk: Temporal effect of marital breakdown and contextual difference by socioeconomic status. SSM - Population Health, 15, 100853. https://doi.org/10.1016/j.ssmph.2021.100853
Qin, P. & Mortensen, P. B. (2003). The impact of parental status on the risk of completed suicide. Archives of General Psychiatry, 60(8), 797–802. https://doi.org/10.1001/archpsyc.60.8.797
Ringbäck Weitoft, G., Burström, B. & Rosén, M. (2004). Premature mortality among lone fathers and childless men. Social Science & Medicine, 59(7), 1449–1459. https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2004.01.026
Shiner, M., Scourfield, J., Fincham, B. & Langer, S. (2009). When things fall apart: Gender and suicide across the life-course. Social Science & Medicine, 69(5), 738–746. https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2009.06.014
Bli medlem i PASG Norge
– fordi barnets rett til begge foreldre ikke kan ties i hjel
Foreldrefremmedgjøring ødelegger liv. Ikke bare for barn som mister kontakten med en forelder, men også for mødre og fedre som utsettes for systematisk utestengelse, falske anklager og emosjonell sabotasje.
Klikk her for å melde deg inn i PASG Norge
PASG Norge (Parental Alienation Study Group) er en faglig og ideell forening som jobber for å synliggjøre, forstå og bekjempe foreldrefremmedgjøring – gjennom kunnskap, påvirkning og støtte.
Hvorfor bli medlem?
Du støtter en viktig sak: Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk vold – og det skjer i skjul, ofte med systemets stilltiende samtykke.
Du blir en del av et fellesskap: Hos oss møter du fagpersoner, foreldre, pårørende og engasjerte støttespillere som vil det samme – nemlig at barn skal få beholde begge foreldrene sine.
Du får tilgang til kunnskap og nettverk: Vi deler forskning, erfaringer, artikler og strategier for hvordan du kan bidra til endring – både politisk, juridisk og sosialt.
Du viser at du bryr deg: Hvert medlem er en stemme for barnas rettigheter – og for de mange foreldrene som i dag står alene i kampen mot urett.