Stan Korosi: Når en trygg familierelasjon blir noe systemet kan la gå tapt
FAMILIERELASJONER: Når et barn gradvis mister kontakten med en trygg forelder, kan konsekvensene bli varige. Stan Korosi argumenterer for at samfunnet har et ansvar for å beskytte viktige familierelasjoner før de brytes ned.
Foreldrefiendtliggjøring er mer enn en privat konflikt mellom foreldre. Stan Korosi argumenterer for at når barns trygge familierelasjoner får brytes ned uten at hjelpeapparat, rettssystem og politikk klarer å beskytte dem, blir problemet også samfunnets ansvar. Lill Stella Høslom har skrevet dette resymeet av Korosis tekst «The Alienated Society Ends Here».
Av Redaksjonen
Stan Korosi argumenterer for at foreldrefiendtliggjøring ikke bare kan forstås som et individuelt psykologisk eller familierettslig problem. Når et barns relasjon til en trygg forelder over tid blir hindret, svekket eller brutt, og hjelpeapparatet og rettssystemet ikke griper inn på en måte som beskytter relasjonen, blir dette også et samfunnsmessig og politisk problem.
Korosi beskriver hvordan foreldre kan oppleve at systemene som skal beskytte barnets beste, i stedet blir passive tilskuere til at viktige familierelasjoner forsvinner. Forsinkelser, manglende oppfølging, feilklassifisering og ideologiske føringer kan føre til at skaden forsterkes jo lenger situasjonen får utvikle seg. Når relasjonen først er gått tapt, kan den være langt vanskeligere å reparere.
Et sentralt poeng er at samfunnet ofte behandler foreldrefiendtliggjøring som en privat konflikt mellom voksne. Dermed individualiseres problemet: Foreldrene forventes selv å dokumentere hva som skjer, kjempe juridisk, søke hjelp og håndtere konsekvensene. Korosi mener imidlertid at dette ikke er tilstrekkelig. Individuelle tiltak kan ikke løse strukturelle problemer.
Kritikken retter seg derfor også mot de grunnleggende antakelsene som ligger til grunn for systemene som håndterer familiekonflikter. Dersom institusjonene ikke klarer å beskytte barns betydningsfulle relasjoner, er det ikke nok å endre enkeltpersoners holdninger. Også politikk, lovgivning, praksis og institusjonelle insentiver må endres.
Korosi etterlyser et rammeverk basert på relasjonell rettferdighet. Det innebærer blant annet at barns relasjoner til foreldre, søsken, besteforeldre og øvrig familie må anerkjennes som verdifulle i seg selv, og at disse relasjonene bør beskyttes før de brytes ned. Barnets egne uttrykk og ønsker må dessuten forstås i sin kontekst, fremfor å tolkes som fullstendig uavhengige av lojalitetskonflikter, påvirkning, press, frykt eller feilinformasjon.
Samtidig understreker han at foreldrefiendtliggjøring ikke må brukes til å bortforklare vold i nære relasjoner. Begge former for skade må kunne undersøkes og håndteres uten at den ene kategorien automatisk brukes til å usynliggjøre den andre.
Avslutningsvis kommer Korosi med en tydelig oppfordring til politisk og kollektiv handling. Foreldre, fagpersoner, forskere, advokater og politikere må organisere seg og kreve forebygging, tidlig identifisering, rask intervensjon og reelle muligheter for relasjonell reparasjon. Målet er å flytte forståelsen av foreldrefiendtliggjøring fra å være et individuelt problem til å bli et spørsmål om samfunnets ansvar for å beskytte barns grunnleggende relasjonelle tilhørighet.
Den overordnede tesen er at et samfunn som tillater at barns trygge familierelasjoner blir behandlet som «disposable» – som noe som kan ofres eller gå tapt – ikke bare svikter enkelte familier. Det svekker også noen av samfunnets mest grunnleggende relasjonelle strukturer.
Hovedbudskapet er derfor: Når barns relasjoner systematisk kan gå tapt uten tilstrekkelig beskyttelse eller mulighet for reparasjon, er problemet ikke lenger bare familiens – det er samfunnets.
Teksten i sin helhet finner du her:
https://dialogueingrowth.com.au/the-alienated-society-ends-here/
Bli medlem i PASG Norge
– fordi barnets rett til begge foreldre ikke kan ties i hjel
Foreldrefremmedgjøring ødelegger liv. Ikke bare for barn som mister kontakten med en forelder, men også for mødre og fedre som utsettes for systematisk utestengelse, falske anklager og emosjonell sabotasje.
Klikk her for å melde deg inn i PASG Norge
PASG Norge (Parental Alienation Study Group) er en faglig og ideell forening som jobber for å synliggjøre, forstå og bekjempe foreldrefremmedgjøring – gjennom kunnskap, påvirkning og støtte.
Hvorfor bli medlem?
Du støtter en viktig sak: Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk vold – og det skjer i skjul, ofte med systemets stilltiende samtykke.
Du blir en del av et fellesskap: Hos oss møter du fagpersoner, foreldre, pårørende og engasjerte støttespillere som vil det samme – nemlig at barn skal få beholde begge foreldrene sine.
Du får tilgang til kunnskap og nettverk: Vi deler forskning, erfaringer, artikler og strategier for hvordan du kan bidra til endring – både politisk, juridisk og sosialt.
Du viser at du bryr deg: Hvert medlem er en stemme for barnas rettigheter – og for de mange foreldrene som i dag står alene i kampen mot urett.