Av Eivind Meland og Bjørn Joachimsen, PASG Norge.

Tre av fire som dør i selvmord i Norge, er menn. Samlivsbrudd er en kjent risikomarkør, men norsk selvmordsforskning vet fortsatt lite om hva ufrivillig tap av kontakt med egne barn kan bety for fedres selvmordsrisiko.

Av Cathrine Victoria Felix

En ny metastudie konkluderer med at foreldrefremmedgjøring i barndommen kan få langvarige konsekvenser for relasjoner, psykisk helse og livskvalitet i voksen alder. Blant de mest fremtredende funnene er emosjonell smerte, usikkerhet, atferdsproblemer og vansker med nære relasjoner.

Av Bjørn Joachimsen, PASG Norge

Bufdirs veileder om samlivsbrudd skal nå revideres. En gjennomgang av menneskerettighetene, forskningsgrunnlaget og den ti år gamle kritikken reiser spørsmål om både premissene for 2018-veilederen og kravene til den nye.

Av Eivind Meland

Foreldrefremmedgjøring (FF) er fortsatt et omstridt begrep i akademia og i retts- og myndighetsutøvelsen. Samtidig er det bred enighet om at fenomenet kan få alvorlige konsekvenser for barn og foreldre. Ny forskning belyser konfliktene fra nye perspektiver – men vil den endre praksis?

Av Eivind Meland, professor emeritus

Foreldrefremmedgjøring innebærer at enkelte barn avviser en forelder som følge av påvirkning fra den andre, der negative og forvrengte oppfatninger bygges opp og vedlikeholdes. Begrepet har vært omstridt, men det er tegn til økt vilje til felles forståelse i et polarisert fagmiljø.

Av Eivind Meland

Ein gruppe forskarar frå Folkehelseinstituttet (FHI) hevdar på plattforma forsking.no at samanhengane mellom familieoppløysing og dårleg helse blant barn og ungdom er basert på assosiasjonar og ikkje på årsaksforhold.

Av Anna Lytsy

– Et ganske stort antall forskere, terapeuter, advokater, journalister og politikere, aktive i Sverige, som jobber ved høyskoler, universiteter, offentlige etater, organisasjoner, stiftelser, foreninger og i media og politiske partier, er «foreldrefremmedgjørings-fornektere», skriver Anna Lytsy.

En ny systematisk gjennomgang av 115 internasjonale studier gir et bredt og oppdatert kunnskapsgrunnlag om foreldrefremmedgjøring. Studien dokumenterer alvorlige konsekvenser for barn og foreldre, avdekker betydelige rettssikkerhetsutfordringer – og understreker at PAS må forstås som psykologisk mishandling med klare samfunnsmessige implikasjoner.

Av Eivind Meland

Økte atferdsproblemer blant ungdom kan ifølge NRK ha sammenheng med hvordan de opplever skilsmisse. Men forskere ved Folkehelseinstituttet bør ikke overse den kunnskapen vi har om hvilke skilsmisseerfaringer som skader barn og unge. Forskningen fra Norge viser at skilsmissebarn har det nesten like bra som barn i intakte familier hvis de får beholde kontakt med begge foreldrene.

Av Bjørn Joachimsen

Gjennom relasjonstyranni og triangulering formes et usynlig maktspill der barn, foreldre og fagpersoner trekkes inn i roller de ikke selv forstår. Det handler om kontroll, allianser – og om hvordan relasjoner kan forvandles til et våpen.

Av Stan Korosi

Bruken av alarmisme og moralsk panikk, støttet av kjønnsforutinntatthet (gender bias) i forskningen, opprettholder et falskt narrativ om trygghet for kvinner og barn. Alle typer overgrep blir da tillatt i «trygghetens» navn, noe som i faktisk gjør kvinner og barn enda mer utsatt og skaper etisk uheldige insentiver for dårlig oppførsel.