Relasjonstyranni og triangulering – når makt, manipulasjon og systemsvikt river familier i stykker
KONTROLL OG DOMINANS: – Relasjonstyranniets vesen er kontroll og dominans forkledd som omsorg og rettferdighet, skriver Bjørn Joachimsen i denne artikkelen. Foto: Daiga Ellaby on Unsplash
Gjennom relasjonstyranni og triangulering formes et usynlig maktspill der barn, foreldre og fagpersoner trekkes inn i roller de ikke selv forstår. Det handler om kontroll, allianser – og om hvordan relasjoner kan forvandles til et våpen.
Av Bjørn Joachimsen • bjorn.joachimsen@gmail.com
Det skjulte tyranniet
Noen former for makt er synlige – andre virker i det stille. I familiekonflikter kan det mest ødeleggende tyranniet utøves uten roping, uten slag og uten synlige spor. Det skjer gjennom fortellinger, antydninger og emosjonelle spill – i relasjoner som burde være trygge. Dette er relasjonstyranniets vesen: kontroll og dominans forkledd som omsorg og rettferdighet.
I mange høy-konfliktsaker etter samlivsbrudd oppstår et mønster der én forelder systematisk manipulerer barn, familie og hjelpeapparat til å vende seg mot den andre. Fenomenet er kjent som foreldrefremmedgjøring (Harman, Warshak, Lorandos, & Florian, 2022; Roszak, 2021), men bak ligger ofte en dypere dynamikk – triangulering.
Triangulering – når noen gjør andre til våpen
Triangulering betyr å trekke en tredjepart inn i en konflikt for å skape allianser, kontroll og legitimitet. I familier er det ofte barnet som uvitende settes i denne rollen (Grych, Raynor, & Fosco, 2004; Fosco, Xia, Lynn, & Grych, 2016). Barnet blir fortrolig, vitne og dommer – fanget i lojalitetspress mellom to voksne. Den fremmedgjørende forelderen forteller sin versjon av virkeligheten, lar barnet føle ansvar for den voksnes smerte, og gir belønning i form av anerkjennelse og trygghet. Slik dannes en kunstig allianse, der barnet må velge side for å bevare kjærligheten.
Men triangulering stopper sjelden ved barnet. Besteforeldre, venner, lærere, barnevern og rettsapparat kan uvitende trekkes inn som medspillere (van Dijk, van der Valk, Deković, & Branje, 2022). Noen deltar bevisst – andre tror de hjelper. Dermed forvandles en privat maktkamp til et sosialt system av lojaliteter og feilaktige fortellinger. Relasjonstyranniet blir institusjonalisert.
Triangulering og feller – åpne og skjulte provokasjoner
Triangulering fungerer ofte gjennom en felle – en situasjon som er konstruert for å fremkalle bestemte reaksjoner fra barnet eller andre involverte. Fellen kan være åpen – en tydelig provokasjon eller konfrontasjon – eller skjult, hvor provokasjonen er subtil og vanskelig å oppdage.
“Det mest effektive tyranniet er det som får sine ofre til å fremstå som gjerningsmenn – og sine medspillere til å tro de redder noen.”
Fellen kan manifestere seg på ulike måter:
Feilaktig informasjon – direkte usanne påstander som manipulerer offerets eller medspillernes oppfatning (Fosco et al., 2016).
Ufullstendig informasjon – fakta presenteres selektivt for å skape misforståelser eller feilkonklusjoner.
Forvrengt informasjon – situasjoner eller hendelser fremstilles på en måte som ikke er direkte løgn, men heller ikke samsvarer med virkeligheten; det skapes en subjektiv sannhet som støtter manipulatorens agenda (van Dijk, van der Valk, Deković, & Branje, 2022).
Provokasjon som felle
I sin mest raffinerte form brukes triangulering som et våpen gjennom strategisk provokasjon. Den manipulative parten iscenesetter situasjoner som skal fremkalle en bestemt reaksjon hos offeret – sinne, frustrasjon, fortvilelse – og bruker deretter reaksjonen som bevis for sitt narrativ (Fosco et al., 2016). Den som rammes forstår ofte for sent at hendelsen var designet for nettopp dette utfallet. Når provokasjonen deretter formidles til venner, fagpersoner eller myndigheter, fremstår manipulatoren som rolig og troverdig, mens offeret fremstår som ustabilt.
Rollemodell og relasjonstyranni
Når en forelder som triangulerer eller utøver relasjonstyranni samtidig fungerer som rollemodell, forsterkes de negative effektene på barnet dramatisk. Barnet ser opp til og stoler på en voksen som samtidig manipulerer og ekskluderer den andre forelderen. Dette skaper flere destruktive mekanismer:
Modellering av kontroll og manipulasjon – barnet lærer at relasjoner handler om makt, allianser og lojalitet, ikke gjensidig respekt (Harman et al., 2022; Roszak, 2021).
Svekket tilknytning og identitet – barnet opplever rolleforvirring når det blir alliert med forelder A, noe som kan føre til redusert selvfølelse og ambivalente tilknytninger (A structural equation model…, 2023; van Dijk et al., 2022).
Forvrengt virkelighetsforståelse – barnet internaliserer forelders narrativ og opplever virkelighetskløft (McCauley et al., 2021).
Langsiktige psykologiske konsekvenser – depresjon, angst, svekket emosjonell regulering og vansker med relasjoner (Verhaar, Matthewson & Bentley, 2022; MDPI, 2022).
Legitimering av skadelig atferd – barn lærer at lojalitet og kontroll er riktig måte å forholde seg til andre på.
Når systemet blir medspiller
Et av de mest urovekkende aspektene ved relasjonstyranni er hvordan det kan reprodusere seg i offentlige institusjoner. Barnevern, familievern og rettsapparat er bygget for å vurdere synlige handlinger, ikke skjulte psykologiske spill. Når en manipulator fremstår som rolig og opptatt av “barnets beste”, mens den andre forelderen reagerer emosjonelt på urett, er utfallet ofte gitt (McCauley et al., 2021). Systemet tolker følelsesmessig kontroll som stabilitet, og fortvilelse som ustabilitet.
Dette handler ikke bare om foreldrekonflikter, men om rettssikkerhet. Et samfunn som ikke forstår emosjonell manipulasjon, står i fare for å begå alvorlige justisfeil mot både foreldre og barn.
Barnets stemme – og samfunnets ansvar
Barnet står igjen i sentrum – men også i kryssilden. Når fortellinger, lojalitetsbånd og institusjonelle misforståelser får styre, mister barnet sin rett til å kjenne begge foreldrene og utvikle et stabilt selvbilde (Fosco et al., 2016; van Dijk et al., 2022). Relasjonstyranni, triangulering og foreldrefremmedgjøring er ikke bare familietragedier – de er samfunnsproblemer.
Relasjonstyranni og triangulering viser hvor langt mennesker kan gå for å beholde kontroll, og hvor lett systemet lar seg lure når fortellingene er velregisserte. Å avsløre slike mønstre krever faglig innsikt, moralsk mot og institusjonell ydmykhet. Først da kan vi beskytte dem som står midt i kryssilden – barna som bare ønsket å elske begge foreldrene sine.
Fakta & forskning: Rollemodell og skadevirkninger
| Tema | Funn fra forskning | Konsekvenser for barnet |
|---|---|---|
| Modellering av manipulativ atferd | Barn som opplever triangulering viser en tendens til å internalisere foreldres manipulerende mønstre. Studier peker på at denne modelleringen kan skje gjennom gjentatt belønning av lojalitet og ved at voksne bruker barnet som alliert (Harman et al., 2022; Roszak, 2021). | Risiko for å akseptere eller senere gjenta manipulasjon i egne relasjoner. |
| Svekket tilknytning og identitet | Rolleforvirring og lojalitetspress opptrer når barnet blir alliert med én forelder. Dette er knyttet til dårligere selvfølelse og usikre tilknytningsmønstre (A structural equation model…, 2023; van Dijk et al., 2022). | Usikker identitet, ambivalent tilknytning og lavere selvfølelse. |
| Forvrengt virkelighetsforståelse | Når barnet internaliserer forelderens narrativ, oppstår ofte en kløft mellom barnets erfaring og den fortellingen som presenteres for omverdenen. Longitudinelle data viser at slike divergerende realiteter svekker barnets evne til kritisk vurdering (McCauley et al., 2021). | Redusert evne til å skille egne og andres motiver; svekket realitetsorientering. |
| Langsiktige psykologiske konsekvenser | Studier peker på økt forekomst av depresjon, angst og dårlig emosjonell regulering hos dem som ble utsatt for foreldrefremmedgjørende atferd i barndommen (Verhaar et al., 2022; systematisk oversikt, 2022). | Økt risiko for psykiske problemer og relasjonelle vansker i ungdom og voksen alder. |
| Legitimering av skadelig atferd | Når rollemodellen legitimerer lojalitet og kontroll som «riktig» måte å relatere seg til andre på, normaliseres manipulative strategier. Dette fungerer som en sosial forsterker for destruktive mønstre. | Forsterker destruktiv syklus; barnet kan bli medløper i manipulerende dynamikk. |
Referanser
A structural equation model of the etiology and developmental consequences of parent-child role confusion (2023) https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/40677855/
Buehler, C., & Welsh, D. P. (2009) https://doi.org/10.1037/a0015127
Fosco, G. M., Xia, M., Lynn, M. G., & Grych, J. H. (2016) https://doi.org/10.1111/jora.12205
Grych, J. H., Raynor, S. R., & Fosco, G. M. (2004) https://doi.org/10.1017/S095457940404001X
Grych, J. H., & Fosco, G. M. (2010) https://doi.org/10.1111/j.1741-3737.2010.00718.x
Harman, J. J., Warshak, R. A., Lorandos, D., & Florian, M. (2022) https://doi.org/10.1037/dev0001335
McCauley, D. M., Sloan, C. J., Xia, M., & Fosco, G. M. (2021) https://doi.org/10.1037/fam0000852
Roszak, M. (2021) https://doi.org/10.14746/sr.2021.5.2.11
van Dijk, R., van der Valk, I. E., Deković, M., & Branje, S. (2022) https://doi.org/10.1037/fam0000937
Verhaar, M., Matthewson, M., & Bentley, A. (2022) https://doi.org/10.3390/children9040475
MDPI (2022) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9713928/
Bli medlem i PASG Norge
– fordi barnets rett til begge foreldre ikke kan ties i hjel
Foreldrefremmedgjøring ødelegger liv. Ikke bare for barn som mister kontakten med en forelder, men også for mødre og fedre som utsettes for systematisk utestengelse, falske anklager og emosjonell sabotasje.
Klikk her for å melde deg inn i PASG Norge
PASG Norge (Parental Alienation Study Group) er en faglig og ideell forening som jobber for å synliggjøre, forstå og bekjempe foreldrefremmedgjøring – gjennom kunnskap, påvirkning og støtte.
Hvorfor bli medlem?
Du støtter en viktig sak: Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk vold – og det skjer i skjul, ofte med systemets stilltiende samtykke.
Du blir en del av et fellesskap: Hos oss møter du fagpersoner, foreldre, pårørende og engasjerte støttespillere som vil det samme – nemlig at barn skal få beholde begge foreldrene sine.
Du får tilgang til kunnskap og nettverk: Vi deler forskning, erfaringer, artikler og strategier for hvordan du kan bidra til endring – både politisk, juridisk og sosialt.
Du viser at du bryr deg: Hvert medlem er en stemme for barnas rettigheter – og for de mange foreldrene som i dag står alene i kampen mot urett.