Når hjelpeapparatet mangler verktøy – hvem beskytter barnet?
BARNETS RETTIGHETER: – Når et barn mister kontakten med en trygg og omsorgsfull forelder, rammes derfor ikke bare forelderen, men også barnets rett til familieliv, identitet, tilhørighet og stabile relasjoner, skriver Morten Kvam.
Når et barn gradvis mister kontakten med en trygg og omsorgsfull forelder, kan tiden bli avgjørende. Morten Kvam mener hjelpeapparatet i dag mangler både kompetanse, metoder og virkemidler for å håndtere alvorlig foreldrefremmedgjøring – og at dette også reiser et grunnleggende spørsmål om statens plikt til å beskytte barnets og foreldrenes rett til familieliv.
Av Morten Kvam, PASG Norge
Gjennom flere år har jeg snakket med foreldre, fagpersoner og mennesker som arbeider i barnevernet, familievernet og rettssystemet. Ett inntrykk går igjen:
Når et barn blir utsatt for alvorlig foreldrefremmedgjøring, har dagens hjelpeapparat ofte ikke de verktøyene som skal til for å stoppe utviklingen.
Barnevernet har et viktig samfunnsoppdrag med å beskytte barn mot omsorgssvikt, vold og overgrep. Familievernet gjør en viktig innsats gjennom mekling, veiledning og støtte til foreldre. Problemet er at når et barn gradvis mister kontakten med en tidligere trygg og omsorgsfull forelder uten at det foreligger vold, overgrep eller annen omsorgssvikt, finnes det ofte få effektive virkemidler.
I stedet går tiden.
Det holdes nye møter. Nye meklingsrunder. Nye sakkyndige vurderinger. Nye rettsprosesser.
Mens barnet mister en stadig større del av relasjonen til mamma eller pappa.
Dette er ikke en kritikk av de ansatte. Jeg har møtt mange dyktige fagpersoner som oppriktig ønsker å hjelpe. Utfordringen er at systemet i mange tilfeller mangler både spesialisert kompetanse, tydelige metoder og effektive virkemidler for å håndtere alvorlig foreldrefremmedgjøring.
Staten har en positiv plikt
Dette er ikke bare et faglig spørsmål. Det er et spørsmål om menneskerettigheter.
Gjennom menneskerettsloven er både Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og FNs barnekonvensjon gjort til en del av norsk rett. Ved motstrid har disse konvensjonene forrang foran annen norsk lovgivning, jf. menneskerettsloven §§ 2 og 3.
EMK artikkel 8 beskytter retten til familieliv. Bestemmelsen pålegger staten en positiv plikt til å iverksette effektive og raske tiltak for å beskytte og gjenopprette familielivet når relasjonen mellom et barn og en forelder er truet.
FNs barnekonvensjon slår samtidig fast at barn har rett til å kjenne sine foreldre, bevare sine familierelasjoner og – når det er til barnets beste – ha regelmessig kontakt med begge foreldrene.
Lex Lutor bygger på et grunnleggende rettsprinsipp: De menneskerettighetene som er inkorporert gjennom menneskerettsloven har forrang ved motstrid med annen norsk lovgivning. EMK og FNs barnekonvensjon skal derfor være styrende for barnevernets, familievernets og domstolenes behandling av saker som berører barns rett til familieliv.
Barns rett til familieliv er allerede beskyttet i lovverket. Utfordringen er å sikre at disse rettighetene faktisk etterleves i praksis.
Norge trenger bedre verktøy
Jeg mener Norge trenger et betydelig kompetanseløft og systemendringer.
Økt kompetanse om foreldrefremmedgjøring i barnevern, familievern og domstoler.
Bedre verktøy for tidlig identifisering.
Tverrfaglige fagmiljøer med spesialkompetanse.
Raskere og mer effektive tiltak når et barn er i ferd med å miste kontakten med en forelder.
Lovendringer som sikrer at EMK, FNs barnekonvensjon og øvrige menneskerettigheter blir reelle arbeidsverktøy – ikke bare overordnede prinsipper.
Barnets rett til begge foreldrene handler først og fremst om barnets rettigheter – men den kan ikke løsrives fra foreldrenes selvstendige rett til familieliv. EMK artikkel 8 beskytter familiebåndene mellom barn og foreldre og forplikter staten til å sikre at disse ikke brytes uten tungtveiende grunner.
Når det ikke foreligger vold, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt, er barnets og foreldrenes rettigheter ikke motsetninger. De er gjensidig avhengige. Når et barn mister kontakten med en trygg og omsorgsfull forelder, rammes derfor ikke bare forelderen, men også barnets rett til familieliv, identitet, tilhørighet og stabile relasjoner.
Vi skylder barna et system som er i stand til å gripe inn før relasjonen er ødelagt – ikke etterpå.
Bli medlem i PASG Norge
– fordi barnets rett til begge foreldre ikke kan ties i hjel
Foreldrefremmedgjøring ødelegger liv. Ikke bare for barn som mister kontakten med en forelder, men også for mødre og fedre som utsettes for systematisk utestengelse, falske anklager og emosjonell sabotasje.
Klikk her for å melde deg inn i PASG Norge
PASG Norge (Parental Alienation Study Group) er en faglig og ideell forening som jobber for å synliggjøre, forstå og bekjempe foreldrefremmedgjøring – gjennom kunnskap, påvirkning og støtte.
Hvorfor bli medlem?
Du støtter en viktig sak: Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk vold – og det skjer i skjul, ofte med systemets stilltiende samtykke.
Du blir en del av et fellesskap: Hos oss møter du fagpersoner, foreldre, pårørende og engasjerte støttespillere som vil det samme – nemlig at barn skal få beholde begge foreldrene sine.
Du får tilgang til kunnskap og nettverk: Vi deler forskning, erfaringer, artikler og strategier for hvordan du kan bidra til endring – både politisk, juridisk og sosialt.
Du viser at du bryr deg: Hvert medlem er en stemme for barnas rettigheter – og for de mange foreldrene som i dag står alene i kampen mot urett.