«Det som kan vippe menn helt utfor, er frykten for å miste barna»
SELVTEKT: – I en ganske stor andel av de sakene som virkelig varer lenge, er det minst én av partene som har personlighetsforstyrrelser eller sterke dysfunksjonelle trekk, slår Øivind Østberg fast. Foto: Noah Silliman on Unsplash
I samtalen med Annikken Berg i Stepodden forteller Øivind Østberg om hvordan tapet av hverdagen med barna for mange fedre blir den mest smertefulle delen av et samlivsbrudd.
Av Bjørn Joachimsen
I en ny episode av Stepodden møter programleder Annikken Berg advokat og leder i MannsForum, Øivind Østberg, til en omfattende samtale om menn i samlivsbrudd. Episoden tar opp frykten for å miste barna, samværskonflikter, foreldrefremmedgjøring, psykisk helse og hvorfor noen fedre opplever bruddet som en livskrise. Samtidig diskuteres hvordan rettssystem, hjelpeapparat og samfunnets forestillinger om mors- og farsroller påvirker konflikter etter samlivsbrudd. Hele episoden kan høres her: Stepodden med Øivind Østberg
Gjennom halvannen time beveger samtalen seg mellom personlige erfaringer, juridiske problemstillinger og større samfunnsspørsmål. Østberg snakker både som advokat og som leder i MannsForum, mens Annikken Berg utfordrer ham med spørsmål om barns behov, psykisk helse og hvordan konflikter mellom foreldre kan utvikle seg over tid.
«Man kan ikke erstatte barna sine»
Tidlig i episoden beskriver Østberg hvordan mange menn opplever samlivsbrudd som noe langt mer enn slutten på et kjærlighetsforhold. For mange handler det først og fremst om frykten for å miste den daglige kontakten med barna.
Han peker på at dagens fedre ofte er tett involvert i barnas liv – gjennom permisjon, skole, fritidsaktiviteter og omsorg i hverdagen – og at tapet derfor oppleves langt sterkere enn mange kanskje forstår utenfra. Når samlivet bryter sammen, opplever mange ikke bare å miste partneren sin, men også den daglige rollen som pappa i barnas liv.
Østberg beskriver hvordan dette kan skape en eksistensiell krise hos menn som har bygget store deler av identiteten sin rundt familielivet og farsrollen.
«Det som kan vippe menn helt utfor, er jo at man samtidig mister kontakten med barna sine. Du kan på en måte gå videre fra et forhold, men du kan ikke erstatte barna dine med noen andre.»
Mister hverdagen med barna
Han forteller at mange fedre beskriver en konstant frykt for at kontakten med barna gradvis skal bli svakere – ikke bare i ukene etter bruddet, men over flere år. For mange handler smerten om å føle at man mister hverdagen med barna bit for bit; skoleleveringene, middagspraten, treningene, leggingen og alle de små tingene som utgjør familielivet.
Annikken Berg trekker samtidig frem hvordan farsrollen har endret seg betydelig de siste tiårene. Hun peker på at dagens fedre ofte er langt mer emosjonelt og praktisk involvert i barnas oppvekst enn tidligere generasjoner.
«Nå er fedre hjemme i permisjon, de følger opp skole og fritid og er tett på barna på en helt annen måte enn før. Da blir også tapet annerledes.»
Samtalen går videre inn på hvordan mange menn opplever at hele identiteten deres blir rammet samtidig når familien brytes opp – både rollen som partner, far og familiemann. Østberg mener dette er en viktig forklaring på hvorfor enkelte samlivsbrudd utvikler seg til alvorlige psykiske kriser.
Han beskriver hvordan frykten ofte ikke bare handler om å miste kontakt i øyeblikket, men om tanken på at relasjonen til barna gradvis kan forsvinne helt dersom konflikten får utvikle seg over tid.
Kritisk til hvordan systemet fungerer
En stor del av episoden handler om hvordan Østberg mener hjelpeapparatet og rettssystemet håndterer konflikter etter samlivsbrudd.
Han hevder at samfunnet fortsatt har en sterk forestilling om mor som den naturlige primærforelderen, og at dette påvirker hvordan både institusjoner og omgivelser reagerer når konflikter oppstår.
«For en mann som ønsker å bryte ut av et forhold og samtidig beholde god kontakt med barna, er det å ta med seg barna og stikke av ikke et reelt alternativ. Han får ikke støtte til det. For mødre er det langt større aksept.»
Østberg trekker blant annet frem krisesentre, barnevern og ulike deler av hjelpeapparatet som institusjoner hvor han mener stereotypier om «den sinte mannen» og «kvinnen som offer» får stor betydning.
Annikken Berg utfordrer ham samtidig på hvorfor slike mønstre oppstår.
«Det narrativet er lettere å tro på. Vi mennesker leter jo etter ting som bekrefter historien vi allerede tror på.»
Samtalen går også inn på hvordan konflikter kan utvikle seg i hverdagen lenge før et brudd faktisk skjer. Østberg beskriver saker hvor fedre opplever at autoriteten deres gradvis undergraves overfor barna.
Han forteller om konflikter som starter i helt vanlige oppdragelsessituasjoner – leggetid, grenser eller daglig struktur – men som over tid blir symboler på større maktkamper i familien.
Selvtekt som er vanskelig å reversere
Et av de mest sentrale begrepene i samtalen er det Østberg omtaler som «den opprinnelige selvtekten».
Han beskriver saker hvor én forelder – ofte mor – tar med seg barna og flytter uten forvarsel etter en konflikt eller et samlivsbrudd.
«Man etablerer et samlivsbrudd i samme øyeblikk som man tar med seg barna og avskjærer den andre forelderen tilgang.»
Ifølge Østberg kan slike situasjoner raskt bli vanskelige å reversere juridisk dersom barnet rekker å etablere tilhørighet til nytt bosted, ny skole og nytt nettverk.
Han beskriver hvordan fedre ofte opplever at tiden jobber mot dem dersom de ikke handler raskt.
Samtidig peker han på at mange menn blir handlingslammet i starten av en slik prosess fordi de er i sjokk, håper konflikten skal roe seg eller ønsker å unngå å eskalere situasjonen ytterligere.
Relasjonelt tap og selvmordsrisiko
Et av de mest alvorlige temaene i episoden er sammenhengen mellom samlivsbrudd, tap av barn og menns psykiske helse.
Berg viser til tall fra FHI som viser at 543 menn tok sitt liv i Norge i 2024, mot 196 kvinner.
Østberg mener samlivsbrudd og tap av relasjoner er en sterkt undervurdert faktor i norsk selvmordsforskning.
«Problemet i Norge er at dette ikke er på radaren innenfor selvmordsforskningsmiljøene. Det er en påfallende unnlatelse at man ikke undersøker dette grundigere.»
Han peker på at mange menn står i en kombinasjon av relasjonstap, økonomisk belastning, høye advokatutgifter, konflikter om samvær og opplevelsen av ikke å bli trodd eller forstått.
Samtidig beskriver han hvordan mange menn fortsatt fungerer tilsynelatende normalt utad – de møter på jobb, betaler regninger og gjennomfører hverdagen – selv om de er i dyp krise psykisk.
Annikken Berg understreker hvor vanskelig det kan være å oppdage hvor dårlig noen faktisk har det.
«Man trekker seg unna. Man føler kanskje at man ikke er morsom å være sammen med lenger. Men det er nettopp da man trenger folk rundt seg.»
Hun peker på at skam, isolasjon og følelsen av å være en belastning for andre ofte gjør at menn holder problemene for seg selv.
Nettverk, skam og isolasjon
Samtalen går videre inn på betydningen av nettverk når livet bryter sammen.
Østberg sier mange menn gradvis mister sitt eget nettverk gjennom lange forhold, og at de etter et brudd ofte står igjen sosialt isolert.
Han beskriver samtidig hvordan kvinnelige familiemedlemmer – søstre, mødre, tanter og kvinnelige kolleger – ofte er de som faktisk griper inn og viser empati når menn havner i krise.
Samtidig mener han mange menn sliter med å be om hjelp fordi det fortsatt oppleves som et nederlag å vise svakhet.
«Man liker jo ikke å blottstille seg overfor andre. Man skal ikke være svak.»
Annikken Berg peker på hvor viktig det er at venner og familie klarer å stå i møtet med mennesker som er i sorg og krise – også når de ikke klarer å være positive eller «lette» å være sammen med.
Advarer mot konflikteskalering
Mot slutten av episoden snakker de mye om hvordan konflikter kan eskalere når bitterhet, frykt og mistillit får utvikle seg over tid.
Østberg råder fedre til å være svært forsiktige med meldinger skrevet i sinne.
«Når man har lyst til å skrive noe veldig kraftfullt og krasst, så bør man skrive det – men ikke sende det.»
Han mener mange saker forverres fordi konflikten blir total, og fordi foreldrene slutter å se hverandre som hele mennesker.
Annikken Berg beskriver hvordan polarisering gjør at man begynner å tolke alt den andre gjør i verste mening.
«Vi ser bare konfliktene, og så begynner vi å lete etter alt som bekrefter det negative bildet vi allerede har.»
Begge understreker at barn lett blir trukket inn i konflikten dersom foreldrene mister evnen til å skille mellom egne følelser og barnas behov.
Personlighetsforstyrrelser og fastlåste konflikter
I den siste delen av episoden snakker de om hvorfor noen saker utvikler seg til årelange høykonflikter.
Østberg mener personlighetsforstyrrelser og sterke dysfunksjonelle trekk er en faktor i mange av de mest fastlåste sakene.
«I en ganske stor andel av de sakene som virkelig varer lenge, er det minst én av partene som har personlighetsforstyrrelser eller sterke dysfunksjonelle trekk.»
Han peker særlig på situasjoner hvor barnet blir et redskap i konflikten mellom foreldrene.
Samtalen går også inn på hvordan slike mønstre noen ganger kan gå i arv gjennom generasjoner – både gjennom omsorgssvikt, sterke lojalitetsbånd og manipulative relasjonsmønstre.
Annikken Berg understreker samtidig at systemene i stor grad er bygget for å håndtere normale konflikter mellom samarbeidsvillige voksne – ikke manipulasjon, falske anklager og alvorlige høykonfliktdynamikker.
Ønsker sterkere føringer for delt bosted
Østberg avslutter episoden med å argumentere for at lovverket i langt større grad burde bygge på en presumpsjon om delt bosted etter samlivsbrudd.
«Lovgivningen burde tatt utgangspunkt i normalsituasjonen: at det finnes to gode foreldre som begge ønsker barna sine det beste.»
Han mener sterkere juridiske føringer for delt bosted kunne redusert mange av konfliktene som i dag ender i retten.
Samtidig understreker både Berg og Østberg at saker som handler om vold, overgrep, rus eller reell fare for barn selvfølgelig må håndteres annerledes.
«Ikke isoler deg»
Helt på slutten kommer Østberg med et tydelig råd til fedre som står midt i en samlivskrise.
«Ikke isoler deg. Kontakt personer du har tillit til. Skaff deg juridisk oversikt. Og hvis situasjonen er dramatisk, så må du ofte handle raskt.»
Annikken Berg avslutter episoden med en oppfordring til alle som kjenner at situasjonen blir for tung:
«Hvis du som hører på dette kjenner at du ikke orker mer: Ikke sitt alene med det. Ring noen nå.»
Bli medlem i PASG Norge
– fordi barnets rett til begge foreldre ikke kan ties i hjel
Foreldrefremmedgjøring ødelegger liv. Ikke bare for barn som mister kontakten med en forelder, men også for mødre og fedre som utsettes for systematisk utestengelse, falske anklager og emosjonell sabotasje.
Klikk her for å melde deg inn i PASG Norge
PASG Norge (Parental Alienation Study Group) er en faglig og ideell forening som jobber for å synliggjøre, forstå og bekjempe foreldrefremmedgjøring – gjennom kunnskap, påvirkning og støtte.
Hvorfor bli medlem?
Du støtter en viktig sak: Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk vold – og det skjer i skjul, ofte med systemets stilltiende samtykke.
Du blir en del av et fellesskap: Hos oss møter du fagpersoner, foreldre, pårørende og engasjerte støttespillere som vil det samme – nemlig at barn skal få beholde begge foreldrene sine.
Du får tilgang til kunnskap og nettverk: Vi deler forskning, erfaringer, artikler og strategier for hvordan du kan bidra til endring – både politisk, juridisk og sosialt.
Du viser at du bryr deg: Hvert medlem er en stemme for barnas rettigheter – og for de mange foreldrene som i dag står alene i kampen mot urett.