Mer effektive tiltak mot samværssabotasje er en hastesak!
HÅNDHEVING SVIKTER: – Behovet for mer effektive tiltak mot samværssabotasje har vært prekært lenge, skriver Geir Kjell Andersland, og peker på ny praksis fra Danmarks Højesteret som et mulig veiskille også for norsk rett.
Mer effektive tiltak mot samværssabotasje haster – ikke bare som et politisk spørsmål, men som en rettssikkerhetsutfordring for både barn og foreldre. I kjølvannet av Stortingets vedtak om ny barnelov og krav om ytterligere tiltak, etterlyser advokat Geir Kjell Andersland konkret oppfølging fra regjeringen. Han peker på et vedvarende gap mellom rettigheter og faktisk praksis: Selv om kontakt mellom barn og foreldre er beskyttet gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, svikter håndhevingen når samvær aktivt hindres.
Av Geir Kjell Andersland, advokat og medlem av Barnelovutvalget ( NOU 2020:14)
Stortingets vedtak – og manglende oppfølging
Da Stortinget i juni 2025 vedtok den nye barneloven, ble det også vedtatt en anmodning til regjeringen om å «utrede ytterligere tiltak for å motvirke samværeshindring, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte». Behovet for mer effektive tiltak mot «samværssabotasje» har lenge vært prekært. Det er på høy tid nå å etterlyse status for regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak. Kanskje kan en nyere dom fra Danmarks Højesteret vise vei.
Samvær som menneskerett – og praksisbrudd
Det er en gjensidig menneskerett for barn og foreldre å fortsette å ha kontakt om foreldrene ikke lever sammen. I en rekke dommer fra Den europeiske menneskerettsdomstolen er det også fastslått at de nasjonale myndighetene har en aktiv plikt til å sikre at denne kontakten opprettholdes.
Mange barn i Norge mangler kontakt med begge foreldrene i forbindelse med foreldretvister, preget av høykonflikt. En forelder kan nektes samvær med barnet grunnet tidligere vold eller overgrep. Samvær med en forelder skal ikke finne sted om dette er til skade for barnet. Men den brutte kontakten skyldes også, oftere enn allmennkunnskapen tilsier, at forelderen som har omsorgen for barnet aktivt og bevisst hindrer samvær uten legitim begrunnelse. Dette er en krenkelse av både barnets og den andre forelderens rettigheter.
Lite effektive tiltak i norsk rett
I Norge kan det idømmes tvangsbot mot den forelder som uberettiget hindrer samvær. Dette er et tungrodd og lite effektivt tiltak. Ved flere anledninger har det derfor blitt foreslått å kunne bringe barnet gjennom tvangsavhenting til forelderen som skal ha samvær.
I NOU 2008:9 Med barnet i fokus gikk utvalgets flertall på 9 personer inn for at fysisk avhenting måtte kunne tillates, som siste utvei og på skånsom vis.
Mindretallet, på to, var uenig og uttalte at fysisk avhenting ville være et for dramatisk myndighetsinngrep og som kunne virke traumatisk både for barnet og foreldrene.
I St.meld. nr. 8 (2008-2009) Om menn, mannsroller og likestilling sluttet regjeringen seg til mindretallets syn. Tvangshenting ved samværssabotasje ble derved lagt bort.
Spørsmålet ble reist igjen i Barnelovutvalget (NOU 2020:14 Ny barnelov Til barnets beste).
Her gikk et mindretall på to medlemmer inn for at fysisk avhenting bør være tilgjengelig som tvangsmiddel ved gjennomføring av samvær som forhindres uten god grunn.
Flertallet i utvalget avviste tvangshenting som virkemiddel ved samværshindringer og dette er fortsatt gjeldende rett.
Dansk høyesterett peker på ny retning
På denne bakgrunn er det svært interessant at Dansk Højesterett i en kjennelse avsagt 22.september 2025 bestemte at samværene «skal fuldbyrdes ved afhenting» av barnet.
Bakgrunnen i den konkrete saken var at barnets mor hadde hindret gjennomføring av ti avtalte samvær. Danmarks Højesrerett viser til praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen og uttaler i sine premisser»:
«Selv om brugen af umiddelbar magt bør være begrænset, må brugen heraf ikke udelukkes, hvis den forælder, som barnet bor hos, udviser rettsstridig afærd.»
Forhåpentligvis kan regjeringen inspireres av nyere dansk rettspraksis på dette vanskelige feltet.
Bli medlem i PASG Norge
– fordi barnets rett til begge foreldre ikke kan ties i hjel
Foreldrefremmedgjøring ødelegger liv. Ikke bare for barn som mister kontakten med en forelder, men også for mødre og fedre som utsettes for systematisk utestengelse, falske anklager og emosjonell sabotasje.
Klikk her for å melde deg inn i PASG Norge
PASG Norge (Parental Alienation Study Group) er en faglig og ideell forening som jobber for å synliggjøre, forstå og bekjempe foreldrefremmedgjøring – gjennom kunnskap, påvirkning og støtte.
Hvorfor bli medlem?
Du støtter en viktig sak: Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk vold – og det skjer i skjul, ofte med systemets stilltiende samtykke.
Du blir en del av et fellesskap: Hos oss møter du fagpersoner, foreldre, pårørende og engasjerte støttespillere som vil det samme – nemlig at barn skal få beholde begge foreldrene sine.
Du får tilgang til kunnskap og nettverk: Vi deler forskning, erfaringer, artikler og strategier for hvordan du kan bidra til endring – både politisk, juridisk og sosialt.
Du viser at du bryr deg: Hvert medlem er en stemme for barnas rettigheter – og for de mange foreldrene som i dag står alene i kampen mot urett.