Internasjonal dag for bevissthet om foreldrefremmedgjøring 25. april 2026
Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig, men ofte oversett form for psykisk vold mot barn, som kan forsterkes både i familier og gjennom systemer rundt barnet. På Parental Alienation Awareness Day løfter vi frem behovet for kunnskap, nyansering og ansvar.
Ikke all vold er synlig. At volden ikke er fysisk, betyr ikke at den ikke er reell. Foreldrefremmedgjøring innebærer at et barn påvirkes til å vegre seg for, eller avvise, kontakt med den ene forelderen. Dette skjer ofte ved at barnet utvikler et forvrengt bilde av denne forelderen etter et samlivsbrudd, men kan også foregå mer subtilt – for eksempel ved at det oppleves ubehagelig eller belastende for barnet å opprettholde ønsket kontakt. Barnet påvirkes gradvis til å vise lojalitet til én forelder, og denne lojaliteten kommer ofte til uttrykk gjennom avstand til den andre.
Et bredere systemperspektiv
Samtidig er det viktig å erkjenne at foreldrefremmedgjøring ikke nødvendigvis er begrenset til én forelder. I praksis kan også andre aktører bidra til å forsterke og opprettholde prosessen, herunder familiemedlemmer, fosterforeldre og personer i barnets nærmiljø. Også offentlige hjelpeinstanser kan spille en rolle. Barnevernstjenesten, fastleger, psykologer og spesialisthelsetjenester som BUP kan – gjennom mangelfull kartlegging, ensidig informasjonsgrunnlag eller ukritisk vektlegging av én parts fremstilling – bidra til å opprettholde eller forsterke en fremmedgjøringsprosess.
Samværssabotasje som mekanisme
Et sentralt, men ofte underkommunisert, aspekt er samværssabotasje eller samværshindring. Når samvær begrenses, uthules eller gjentatte ganger ikke gjennomføres, kan dette i seg selv ha en fremmedgjørende effekt. Over tid svekkes relasjonen mellom barnet og den ene forelderen, og barnets avvisning kan fremstå som selvstendig, selv om den i realiteten er påvirket av redusert kontakt og vedvarende påvirkning. Dersom slik samværshindring ikke møtes med tydelige og effektive tiltak, men i stedet normaliseres eller bortforklares, kan den fungere som en strukturell driver for fremmedgjøring.
En skjult form for vold
Slik påvirkning av barn må forstås som psykisk vold, og kan gi alvorlige og langvarige konsekvenser for barnets utvikling og relasjoner. Samtidig er denne formen for vold ofte vanskelig å avdekke og dokumentere.
(I noen tilfeller kan barnets vegring skyldes reelle problemer hos den andre forelderen, som for eksempel vold eller annen skadelig atferd.) Det er derfor avgjørende å utvikle gode metoder for å skille mellom situasjoner der barnet beskyttes mot reell risiko, og tilfeller der barnet utsettes for påvirkning eller press. Målet er alltid å beskytte barn mot alle former for mishandling og belastning.)
Bli medlem i PASG Norge
– fordi barnets rett til begge foreldre ikke kan ties i hjel
Foreldrefremmedgjøring ødelegger liv. Ikke bare for barn som mister kontakten med en forelder, men også for mødre og fedre som utsettes for systematisk utestengelse, falske anklager og emosjonell sabotasje.
Klikk her for å melde deg inn i PASG Norge
PASG Norge (Parental Alienation Study Group) er en faglig og ideell forening som jobber for å synliggjøre, forstå og bekjempe foreldrefremmedgjøring – gjennom kunnskap, påvirkning og støtte.
Hvorfor bli medlem?
Du støtter en viktig sak: Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk vold – og det skjer i skjul, ofte med systemets stilltiende samtykke.
Du blir en del av et fellesskap: Hos oss møter du fagpersoner, foreldre, pårørende og engasjerte støttespillere som vil det samme – nemlig at barn skal få beholde begge foreldrene sine.
Du får tilgang til kunnskap og nettverk: Vi deler forskning, erfaringer, artikler og strategier for hvordan du kan bidra til endring – både politisk, juridisk og sosialt.
Du viser at du bryr deg: Hvert medlem er en stemme for barnas rettigheter – og for de mange foreldrene som i dag står alene i kampen mot urett.