Biologiske og psykologiske konsekvenser av foreldrefiendtliggjøring
BARNETS MENING: – Vi spør en tolvåring: Hvilken forelder vil du bli kvitt? sier Eivind Meland.
– Barn avkreves lojalitet for å være fortjent til kjærlighet, sier Lill Stella Høslom i samtale med TV Østfold om foreldrefiendtliggjøring. I episode 13 av Narcissus – Bak masken utdypes de psykologiske, biologiske og systemiske konsekvensene – og hvordan manglende forståelse i fagmiljøer og system kan forsterke belastningen for både barn og foreldre.
Av Bjørn Joachimsen
Barnets perspektiv som utgangspunkt
Et sentralt poeng i episoden er at analysen må ta utgangspunkt i barnet – ikke i konflikten mellom foreldrene.
– Dette er ikke en fedresak eller mødresak. Det er en barnesak, understreker Eivind Meland.
Når barn trekkes inn i lojalitetskonflikter, oppstår en situasjon der kjærlighet oppleves som betinget. Barnet lærer at tilknytning og omsorg er knyttet til valg – og ofte til avvisning av den ene forelderen.
Dette innebærer et grunnleggende brudd med barnets behov for trygg tilknytning. I stedet for å kunne forholde seg til begge foreldre som stabile omsorgspersoner, må barnet orientere seg i en relasjonell struktur der det å bevare én relasjon forutsetter å svekke en annen.
Biologiske og psykologiske konsekvenser
Episoden gir en tydelig medisinsk forankring av problematikken.
– Dette er ikke bare psykologi. Det er også nevrologi og hormonforstyrrelser, forklarer Eivind Meland.
Vedvarende stressaktivering påvirker kroppens reguleringssystemer. Kortisolnivåer forstyrres, og det oppstår konsekvenser for blant annet hjerte- og karsystem, immunrespons og hormonbalanse.
Dette gir et mer presist bilde av belastningen: barnets erfaring er ikke bare emosjonell, men fysiologisk forankret. Når denne tilstanden vedvarer, påvirker det både læringsevne, sosial fungering og evnen til å etablere trygge relasjoner senere i livet.
Ideologi og faglig motstand
Samtalen retter også oppmerksomheten mot hvorfor foreldrefiendtliggjøring fortsatt møtes med motstand i deler av fagmiljøene.
Meland viser til hvordan fenomenet historisk har blitt tolket gjennom et ensidig kjønnsperspektiv. Dette har bidratt til en vedvarende misforståelse.
– Vi sliter fortsatt med en ganske massiv misoppfatning, sier han.
Konsekvensen er ikke bare faglig uenighet, men i enkelte tilfeller en aktiv motvilje mot å anerkjenne fenomenet. Dermed oppstår en situasjon der manglende kunnskap og ideologiske føringer påvirker hvordan saker forstås og håndteres.
Psykisk vold og fortsettelsesvold
Lill Stella Høslom beskriver foreldrefiendtliggjøring som en form for psykisk vold som ikke opphører ved brudd, men videreføres gjennom systemet.
– Det er psykisk vold, og så blir det en fortsettelsesvold når instansene følger på, forklarer hun.
Når den utsatte forelderen søker hjelp, kan reaksjonene bli møtt med mistenkeliggjøring eller diagnostisering. Dette bidrar til å forsterke belastningen, snarere enn å redusere den.
Resultatet er en gradvis isolasjon, der både kvinner og menn trekker seg tilbake, ofte preget av skam og selvbebreidelse.
Når symptomer blir diagnoser
Et sentralt kritisk punkt er hvordan reaksjoner på belastning tolkes innenfor et diagnoseperspektiv.
– Det kan se ut som diagnoser, men det er stressaktivering, sier Lill Stella Høslom.
Når symptomer vurderes isolert fra kontekst, risikerer man å patologisere normale reaksjoner på unormale belastninger. Dette kan føre til feil behandling og i noen tilfeller ytterligere forverring.
Høslom peker på at mange reaksjoner reduseres når den utsatte kommer ut av den belastende relasjonen – noe som understreker at årsaken ikke primært ligger i individet.
Barnets realitetsbrudd og tilknytningsskade
Et av de mest alvorlige aspektene som løftes frem, er hvordan barnets virkelighetsforståelse påvirkes.
– De må lage en annen historie, forklarer Lill Stella Høslom.
Dette er uttrykk for kognitiv dissonans – en tilpasning som gjør det mulig å opprettholde relasjonen til den dominerende forelderen. Samtidig skjer det en emosjonell frakobling fra egne behov og erfaringer.
Konsekvensen er tilknytningsskader, selv der det tidligere har vært trygg tilknytning. I mer alvorlige tilfeller utvikles reaksjoner som ligner identifikasjon med den dominerende forelderen.
Fraværet av et gjenopprettingssystem
Et gjennomgående poeng i episoden er at systemet mangler strukturer for å reparere relasjoner når foreldrefiendtliggjøring først er etablert.
– Hva skjer med barnet når det kommer tilbake? spør Lill Stella Høslom.
Barnet bringer med seg frykt, mistillit og en etablert virkelighetsforståelse. Uten støtte til å bearbeide dette, blir tilbakeføringen i seg selv en ny belastning.
Dette peker på et systemisk hull: identifikasjon av problemet følges ikke av tilstrekkelige tiltak.
Juridiske rammer og utviklingspsykologi
Episoden problematiserer også hvordan lovverk forholder seg til barns medbestemmelse.
– Vi spør en tolvåring: Hvilken forelder vil du bli kvitt? sier Eivind Meland.
Dette reiser en grunnleggende problemstilling. Barnets evne til langsiktig vurdering er ikke fullt utviklet i denne alderen, særlig ikke under påvirkning.
Når barnets preferanser tillegges avgjørende vekt, kan det i praksis innebære at systemet bekrefter og forsterker en allerede etablert påvirkningsprosess.
Behovet for kompetanse og nye strukturer
Både Meland og Høslom peker på behovet for spesialisert kompetanse.
– Barn trenger hjelp til virkelighetsorientering, understreker Lill Stella Høslom.
Dette handler ikke om å presse frem kontakt, men om å gi barnet et grunnlag for å forstå egne erfaringer og reaksjoner. Et slikt arbeid forutsetter kunnskap om tilknytning, traumer og psykologiske mekanismer.
I dag fremstår dette nivået i stor grad som fraværende.
Bli medlem i PASG Norge
– fordi barnets rett til begge foreldre ikke kan ties i hjel
Foreldrefremmedgjøring ødelegger liv. Ikke bare for barn som mister kontakten med en forelder, men også for mødre og fedre som utsettes for systematisk utestengelse, falske anklager og emosjonell sabotasje.
Klikk her for å melde deg inn i PASG Norge
PASG Norge (Parental Alienation Study Group) er en faglig og ideell forening som jobber for å synliggjøre, forstå og bekjempe foreldrefremmedgjøring – gjennom kunnskap, påvirkning og støtte.
Hvorfor bli medlem?
Du støtter en viktig sak: Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk vold – og det skjer i skjul, ofte med systemets stilltiende samtykke.
Du blir en del av et fellesskap: Hos oss møter du fagpersoner, foreldre, pårørende og engasjerte støttespillere som vil det samme – nemlig at barn skal få beholde begge foreldrene sine.
Du får tilgang til kunnskap og nettverk: Vi deler forskning, erfaringer, artikler og strategier for hvordan du kan bidra til endring – både politisk, juridisk og sosialt.
Du viser at du bryr deg: Hvert medlem er en stemme for barnas rettigheter – og for de mange foreldrene som i dag står alene i kampen mot urett.