Har Høyesterett fulgt opp EMDs dommer?
MINDRE SAMVÆR: Høyesterett tilkjenner mindre samvær etter EMD-dommene, og den psykologiske forståelsen er i stor grad uendret, skriver Ola Tellesbø, Eivind Meland og Martin Jullum. Foto: Tingey Injury Law Firm on Unsplash
Forfatterne har vist i to artikler i det juridiske tidsskriftet Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernsrett (FAB) at Høyesterett ikke har endret praksis etter at Norge er blitt dømt i 23 saker for brudd på artikkel 8 om rett til respekt for familieliv. To representanter fra Nasjonalt Institutt for Menneskerett (NIM) har gått i rette med artiklene til Tellesbø, Meland og Jullum. Her er et resyme av forfatternes tilsvar som sto publisert i FAB 24, nr. 1-2026, s. 68–75.
Her kan du laste ned artikkelen “Barnevern: Hvorfor Høyesterett ikke retter seg etter EMD” i PDF-format.
Ola Tellesbø, Eivind Meland og Martin Jullum
Sammendrag
Statistiske analyser viser et mønster der Høyesterett etter 2018 har tilkjent mindre samvær i barnevernssaker enn tidligere, til tross for flere dommer mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). En viktig forklaring kan være at den psykologfaglige forståelsen i barnevernet i stor grad er uendret.
Innen barnevern synes jussen i praksis ofte å tilpasses psykologfaglige vurderinger. Disse vurderingene bør være i samsvar med både empirisk forskning og EMDs føringer, noe det fortsatt er rom for å forbedre. Mer forskning er nødvendig for å avklare om Høyesterett faktisk har endret praksis i tråd med EMD.
Innledning
Borud og Langlete hevder at Høyesterett har endret kurs i tråd med EMD. Våre analyser viser derimot at samværsnivået har gått ned etter EMD-dommene, særlig når det gjelder varighet.
Vi har også undersøkt om den psykologfaglige forståelsen har endret seg etter EMD-dommene. Det har den ikke. Dersom EMD legger til grunn at familiebånd bør bevares, må også den psykologiske forståelsen reflektere dette. I Norge ser det ikke ut til å være samsvar.
Vi fastholder derfor at Høyesterett ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp EMDs føringer.
Den statistiske analysen av Høyesteretts praksis innen barnevern
Statistikk gjør det mulig å avdekke mønstre på tvers av saker. Vår analyse sammenligner praksis før og etter 2018 og viser en signifikant reduksjon i samvær både i varighet og omfang.
Konklusjonen er at Høyesterett tilkjenner mindre samvær nå enn før. Selv om enkelte mål er nær grensen for signifikans, peker helheten tydelig i samme retning.
Sammenligning med tidligere praksis viser at nivået fortsatt ligger under det som var før 2012. Forskning fra lavere instanser gir ikke et fullstendig sammenligningsgrunnlag, blant annet fordi den ikke måler samlet samværsmengde.
Det er behov for mer forskning for å avklare om utviklingen i Høyesterett reflekterer en bredere trend i barnevernet.
Selv om hver sak skal vurderes konkret, viser praksis et mønster. Dette tyder på at det finnes underliggende føringer utover individuelle vurderinger.
Den psykologfaglige retningen i høyesterettspraksis om barnevern
Den psykologiske begrunnelsen for å begrense samvær er i hovedsak uendret etter EMD-dommene. Samtidig har flere av begrunnelsene svakt empirisk grunnlag.
Forskning peker på at kontinuitet i relasjoner er viktig for barn, og at samvær med foreldre kan styrke tilknytning også til fosterhjemmet. Likevel dominerer en forståelse der barnets behov for ro og stabilitet i fosterhjemmet vektlegges.
En sentral antagelse er at barnets negative reaksjoner på samvær skyldes foreldrene. Alternative forklaringer, som at reaksjonene skyldes savn eller selve plasseringen, vurderes sjeldnere og får liten betydning for utfallet.
EMD har primært vært opptatt av statens innsats for familiegjenforening, ikke selve vurderingen av reaksjoner. Likevel kan ensidig tolkning av slike reaksjoner føre til restriktive samværsordninger.
Eksempler fra rettspraksis viser at alternative forklaringer er kjent, men sjelden avgjørende. Ensidige faglige vurderinger kan derfor få stor betydning.
Domstolene er i stor grad avhengige av sakkyndige rapporter. Dersom disse bygger på en psykologisk forståelse som ikke samsvarer med EMDs praksis, kan dette påvirke rettsanvendelsen uten at det er tydelig for retten.
Sluttord
Borud og Langlete viser at EMD ikke har felt Norge i nyere saker hvor domstolene vektlegger barns negative reaksjoner. Likevel gir slike avgjørelser begrenset innsikt i hvordan faktum er tolket.
Vår hovedkonklusjon står fast: Høyesterett tilkjenner mindre samvær etter EMD-dommene, og den psykologiske forståelsen er i stor grad uendret.
Det er behov for mer forskning for å avklare forholdet mellom EMDs praksis og norsk høyesterettspraksis. Borud og Langletes arbeid er et nyttig bidrag til denne videre forskningen. Men de har ikke rett i at Høyesterett har endret praksis.
Bli medlem i PASG Norge
– fordi barnets rett til begge foreldre ikke kan ties i hjel
Foreldrefremmedgjøring ødelegger liv. Ikke bare for barn som mister kontakten med en forelder, men også for mødre og fedre som utsettes for systematisk utestengelse, falske anklager og emosjonell sabotasje.
Klikk her for å melde deg inn i PASG Norge
PASG Norge (Parental Alienation Study Group) er en faglig og ideell forening som jobber for å synliggjøre, forstå og bekjempe foreldrefremmedgjøring – gjennom kunnskap, påvirkning og støtte.
Hvorfor bli medlem?
Du støtter en viktig sak: Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk vold – og det skjer i skjul, ofte med systemets stilltiende samtykke.
Du blir en del av et fellesskap: Hos oss møter du fagpersoner, foreldre, pårørende og engasjerte støttespillere som vil det samme – nemlig at barn skal få beholde begge foreldrene sine.
Du får tilgang til kunnskap og nettverk: Vi deler forskning, erfaringer, artikler og strategier for hvordan du kan bidra til endring – både politisk, juridisk og sosialt.
Du viser at du bryr deg: Hvert medlem er en stemme for barnas rettigheter – og for de mange foreldrene som i dag står alene i kampen mot urett.