Danmark viser vei: Styrking av barnets rett til begge foreldrene
LOVREFORM: – I praksis forventes det nå at fagfolk begynner hver vurdering ikke med antagelser om noen av foreldrenes intensjoner, men med en nøye undersøkelse av barnets situasjon og oppførsel, skriver Jesper Lohse.
Av Jesper Lohse, nasjonal leder, den danske Foreningen Far
Den 1. januar 2025 implementerte Danmark en vesentlig reform av familieloven, og markerte landets formelle juridiske anerkjennelse av «foreldrefremmedgjøring» og «obstruksjon av medforeldreskap». Reformen, som ble vedtatt av det danske folketinget i desember 2024, gjenspeiler en bredere nordisk og internasjonal bevegelse for å beskytte barns rettigheter til begge foreldrene – selv midt i høykonfliktseparasjoner.
Et nytt juridisk rammeverk: Fra idealer til håndhevelse
Den vedtatte loven L66 endrer den danske foreldreansvarsloven og familierettsforvaltningsloven for å eksplisitt pålegge familiedomstoler og forvaltningsorganer å vurdere atferd som hindrer et barns forhold til en av foreldrene. En ny paragraf i foreldreansvarsloven §4 (2) lyder:
“Familieretten og Familierettsadministrasjonen må, ved vurderingen av barnets beste, vurdere barnets rett til begge foreldrene og, i den sammenheng, obstruksjon av medforeldreskap, inkludert foreldrefremmedgjøring, som gjenspeiles i barnets oppførsel. Slik hindring skal ha konsekvenser hvis den tjener barnets beste.”
Med denne endringen er Danmark på linje med den norske «atferdsmodellen» for foreldrefremmedgjøring: fenomenet diagnostiseres og adresseres først og fremst gjennom barnets observerbare atferd, snarere enn utledet utelukkende fra handlingene til den fremmedgjørende forelderen.
Den juridiske definisjonen av foreldrefremmedgjøring
Reformen tar i bruk en arbeidsdefinisjon forankret i internasjonal forskning og praksis. Som sitert i lovkomiteens rapport:
"Foreldrefremmedgjøring er definert som når et barn vedvarende og over en lang periode uttrykker sterke negative følelser (hat, raseri, frykt) overfor en forelder, som ikke er i tråd med barnets faktiske erfaringer med den forelderen."
Denne definisjonen, opprinnelig formulert av Joan Kelly og Janet Johnston, erkjenner at fremmedgjøring sjelden er et resultat av en enkelt oppførsel. I stedet kommer det ut av komplekse interaksjoner mellom barnet, begge foreldrene og det bredere omsorgsmiljøet.
“Siden 2007 har delt foreldreskap vært normen i det danske samfunnet, og delt juridisk myndighet er den grunnleggende forutsetningen ved loven. ”
Evidensbasert praksis: Familierettsforvaltningens faglige retningslinjer
Familieretten har publisert en faglig retningslinje for å støtte implementeringen av denne loven i det daglige saksarbeidet. Retningslinjen understreker:
En nøytral og systemisk tilnærming til å forstå samværsnekt;
Bruken av ikke-polariserende begreper, som «kontaktbrudd» og «kontaktmotstand», i stedet for å tilskrive skyld for tidlig;
En forpliktelse til å undersøke flere medvirkende faktorer, inkludert barns sårbarhet, omsorgs-dynamikken og de bredere familiestressfaktorene.
I praksis forventes det nå at fagfolk begynner hver vurdering ikke med antagelser om noen av foreldrenes intensjoner, men med en nøye undersøkelse av barnets situasjon og oppførsel. Dette inkluderer evaluering av emosjonelle tegn, relasjonsendringer og verbale eller atferdsmessige signaler som kan indikere manipulasjon, frykt eller traumer.
Politisk kontekst og motivasjon
Loven er en del av reformene om delt foreldreskap og forebygging av trakassering og foreldrefremmedgjøring siden 2015. Lovarbeidet tar sikte på å forbedre Danmarks familierettssystem. Siden 2007 har delt foreldreskap vært normen i det danske samfunnet, og delt juridisk myndighet er den grunnleggende forutsetningen ved loven. Ektefellebidrag har gått ned ofte til ingenting og likefordelt barnebidrag er en realitet. I 2012 ble barnets rett til begge foreldrene likeverdig, og barnetransport til/fra foreldrene ble delt.
I 2015 ble den første trakasseringspakken en realitet med automatisk gjenbesøk, umiddelbar kontakt, feriebegrensning og møteplikt. I 2019 ble det innført et nytt familierettssystem med grønt, gult og rødt samvær i alle barnesaker, dobbeltopphold ble mulig og familiemekling og en egen barneenhet ble innført for barn i alle familierettssaker. Psykisk vold, inkludert foreldrefremmedgjøring, ble en del av straffeloven.
I 2022 ble offentlig informasjon for både foreldre og barnetrygd (50/50) delt ved lov. I 2023 ble foreldrepermisjon (50/50) i ett år totalt med minst 3 måneder øremerket per forelder lov. Familievold og krisesentre ble likestilt med de samme rettighetene for menn og kvinner. I 2024 var Equal Parenting (50/50) den raskest voksende og mest brukte i samfunnet, og den nye reformen om foreldrefremmedgjøring ble opprettet for å sikre denne positive utviklingen til det beste for barn, foreldre og samfunnet.
Før 2025 sto fagfolk overfor økende utfordringer som alle andre steder med å ta opp komplekse saker der barn nektet kontakt med en forelder. Den offentlige debatten ble intensivert rundt mangelen på juridiske verktøy for å gripe inn når den ene forelderen aktivt saboterte barnets forhold til den andre.
Interesseorganisasjoner – som Foreningen Far, som representerer medforeldre og fremmer likeverdig foreldreskap – har lenge kritisert det danske systemet for ikke å anerkjenne strukturell fremmedgjøring og ulik behandling i familieretten. Loven fra 2025 blir derfor sett på som nok en viktig milepæl i å anerkjenne og adressere barns bekymringer og helse i livet.
«Omsorgsmodellen»: En systemisk tilnærming
For å implementere de nye bestemmelsene bruker Familie-rettshusene en "Care Model", som tilbyr et systemisk rammeverk for kartlegging:
Risiko- og beskyttelsesfaktorer i omsorgsmiljøet
Relasjonsdynamikk mellom foreldre og barn
Potensielle barns sårbarheter og stressresponser
Mønstre av devaluerende atferd som kan påvirke barnets holdning til en forelder.
Modellen unngår forutsetninger som passer alle og oppfordrer fagfolk til å bygge en omfattende, evidensbasert profil før de konkluderer med om foreldrefremmedgjøring forekommer.
Denne tilnærmingen støttes av den danske Foreningen far som fremmer femfaktormodellen (Bernett og Greenhill) som tidlig identifisering av foreldrefremmedgjøring ved hjelp av en landsdekkende undersøkelse utviklet online på flere språk. Undersøkelsen er gratis å bruke og tilgjengelig på https://da.surveymonkey.com/r/76C992Y?lang=en
Sikring mot misbruk
Det er viktig at reformen også inkluderer sikkerhetstiltak for å forhindre misbruk av fremmedgjøringsetiketten mot foreldre som beskytter barna på saklig grunnlag. Den faglige retningslinjen advarer eksplisitt mot å anta at all kontaktmotstand er uberettiget. Noen barn kan ha legitim frykt basert på tidligere erfaringer, inkludert omsorgssvikt, overgrep eller følelsesmessig skade.
Derfor oppfordres fagfolk til å:
Unngå for tidlige konklusjoner
Undersøke alle sider med samme omhu
Sørge for at barnets stemme blir hørt og vurdert autentisk
Respektere barnets rett til beskyttelse mot skadelig kontakt
Utfordringer ved implementering
Selv om den nye lovgivningen er allment velkommen, byr den på flere implementeringsutfordringer:
Opplæringsbehov: Fagfolk innen juridiske og sosiale tjenester må få opplæring i de atferdsmessige og systemiske rammene som ligger til grunn for loven.
Diagnostisk kompleksitet: Å identifisere fremmedgjøring krever flerlagsvurderinger som kan være tids- og ressurskrevende.
Rettsforsinkelser: Loven fra 2025 krever raskere håndtering av hastebesøk innen 4 uker og at alle undersøkelser skal fullføres (innen 4 måneder), men bemanningsmangel kan hindre overholdelse.
Kulturell motstand: Noen aktører i familierettssystemet kan motsette seg skiftet mot en mer nøytral, atferdsfokusert forståelse av fremmedgjøring.
Prissystemet: Det er av stor betydning at foreldre drar nytte av god oppførsel og aldri blir belønnet for trakassering og foreldrefremmedgjøring.
Jesper Lohse er landsformann i Foreningen Far, Danmarks ledende NGO for delt foreldreskap og barns rettigheter.