Foreldrefremmedgjøring og Stockholm-syndromet
Utforsking av psykologiske paralleller og skadevirkninger
MANIPULERINGENS DYNAMIKK: – Manipulering skaper en dynamikk der den manipulerte personen, enten voksen eller barn, gradvis mister evnen til å skille egne tanker og følelser fra den manipulerende partens påvirkning, skriver Bjørn Joachimsen. Foto: Maël BALLAND on Unsplash
Av Bjørn Joachimsen
Foreldrefremmedgjøring og Stockholmsyndromet er ulike fenomener med fellestrekk. Begge kan skape falske minner og langvarige skader på barns sentralnervesystem og personlighet. Barnets lojalitet mot den manipulerende forelderen kan parallellføres med gissel- eller ofrene i Stockholmsyndromet, hvor undertrykkelse og kontroll fører til sterk tilknytning. Konstant stress kan påvirke hjernens utvikling og evnen til sunne relasjoner senere. Å forstå disse prosessene er viktig for å forebygge skadevirkninger i utviklingen av barnets personlighet.
Foreldrefremmedgjøring oppstår typisk under skilsmisser eller konfliktfylte samlivsbrudd. I disse situasjonene blir et barn manipulert til å avvise eller utvikle negative følelser mot en av foreldrene, ofte uten grunner som har rot i barnets egne erfaringer.
Denne manipulasjonen kan skje på flere måter:
Gjentatt nedrakking av den andre forelderen, ofte på en subtil måte slik at barnet ikke forstår hva som forsøkes oppnådd.
Skape frykt eller skyld hos barnet.
Påkalle barnets sympati ved å stille seg selv i en offer-rolle.
Hindre kontakt med den andre forelderen
Belønne barnet for lojalitet til den fremmedgjørende forelderen.
Som følge av dette mangler barnet et balansert syn på begge foreldrene, noe som kan skade familieforholdene varig og påvirke barnets utvikling negativt. Ettersom manipulasjonen ofte er subtil og langvarig, kan barnet utvikle en sympatisk holdning overfor den manipulerende forelderen, til tross for at denne er kilden til konflikten. Dette kan føre til en underbevisst lojalitet overfor denne parten. Barnet kan dermed bli forvirret og føle en form for sympati mot den manipulerende forelderen, noe som gjør det vanskeligere å gjenopprette et sunt forhold til den avviste forelderen senere. Over tid kan sympatien utvikle seg til en allianse hvor barnet føler en forpliktelse til lojalitet.
Manipuleringens dynamikk og konsekvenser
Manipulering innebærer en gradvis prosess der den manipulerende part systematisk påvirker og kontrollerer den andre, ofte gjennom subtil psykologisk press, løgn, forvrengning av fakta og emosjonell overinvolvering. Over tid skaper manipuleringen en dynamikk der den manipulerte personen, enten voksen eller barn, gradvis mister evnen til å skille egne tanker og følelser fra den manipulerende partens påvirkning.
Falske minner
En viktig psykologisk mekanisme, som kan oppstå hos et barn under foreldrefremmedgjøring, er dannelsen av falske minner. Gjentatt manipulasjon over tid kan føre til at barnet begynner å huske hendelser som ikke har funnet sted – eller har etablert minner om hendelser som er betydelig og systematisk forvrengt. I noen tilfeller kan barnet også utslette eller undertrykke viktige minner om opplevelser det normalt ville husket, som en mekanisme for å beskytte seg mot ubehag. Disse falske eller undertrykte minnene kan bli så sterke eller forvrengte at barnet begynner å oppfatte dem som egne, reelle erindringer.
Dette kan føre til at barnet forveksler sine egne tanker og følelser med de manipulerende partenes tanker og ønskede oppfatninger. For eksempel kan barnet tro at det selv husker en bestemt hendelse, men i virkeligheten er dette en forvrengning som den manipulerende parten har plantet i barnets hjerne. På denne måten kan barnet “ta til seg” den manipulerende personens versjon av virkeligheten som sine egne minner og oppfatninger, noe som styrker den negative oppfatningen av den fremmedgjorte forelderen ytterligere.
“Barn som utsettes for foreldrefremmedgjøring, kan lide betydelig psykisk, nevrologisk og somatisk skade. Den konstante manipuleringen, konfliktene og den emosjonelle belastningen kan ha varige konsekvenser for barnets utvikling.”
Over tid kan altså den manipulerte utvikle en oppfatning av virkeligheten som ikke stemmer overens med egne erfaringer eller minner, og inngår i en slags mentalt kompromiss hvor deres indre sannhet underordnes manipulasjonen. Dette kan føre til at personen etablerer forestillinger, holdninger og minner som er i strid med egne opplevelser, hvilket ytterligere styrker manipulators kontroll og forvirring hos den manipulerte. Resultatet kan bli et kompleks av identitetsforvirring, hvor den manipulerte til slutt kan tro at deres egne tanker er feil eller at deres opplevelser er ubetydelige, noe som gjør det vanskelig å bryte ut av manipulasjonens grep.
Stockholmsyndromet
Stockholmsyndromet er et psykologisk fenomen som oppsto etter et bankran i Stockholm i 1973, hvor gislene utviklet sterke følelsesmessige bånd og lojalitet mot sine kaprere. Fenomenet beskrives som en psykologisk overlevelsesmekanisme, der offeret knytter seg til sin overgriper i en desperat innsats for å overleve. Dette kan føre til at gissel eller fangede utvikler empati med, og til og med forsvarer, sine overgripere, selv i ekstreme situasjoner.
Likhetspunkter
Både foreldrefremmedgjøring og Stockholmsyndromet involverer avhengighet og lojalitet, der den sårbare parten (barnet eller offeret) utvikler tilknytning mot den som utøver kontroll. Psykologisk manipulasjon er et nøkkelaspekt, ofte subtilt og gjentatt over tid. Følelsesmessig undertrykkelse er også vanlig; barnet kan undertrykke følelser av lengsel eller kjærlighet mot den fremmedgjorte forelderen, akkurat som et gissel kan undertrykke frykt eller hat. I begge tilfeller ser vi motstand mot hjelp utenfra—barnet kan motsette seg kontakt med den fremmedgjorte forelderen selv om det ville vært gunstig, parallelt med et gissels forsvar av sin kidnapper eller fangevokter. Man kan betrakte foreldrefremmedgjøring som en form for kognitiv og emosjonell kidnapping av barnet.
Viktige forskjeller
Foreldrefremmedgjøring er som regel forankret i familie- og lojalitetskonflikter innenfor en sårbar barndomskontekst, og utvikler seg ofte over måneder eller år. Det er en gradvis prosess der manipuleringen bygger opp under barnets negative oppfatning av den fremmedgjorte forelderen, og kan inneholde elementer som misinformasjon, innbilt skyld og forvrengte minner.
I kontrast oppstår Stockholmsyndromet under akutte, ekstremt stressende og ofte livstruende situasjoner, hvor offeret utvikler sterk lojalitet og sympati som en overlevelsesmekanisme i en kortvarig, men intens krise. Det er vanligvis knyttet til situasjoner med fysisk fangenskap eller faremomenter, og utvikler seg ofte i løpet av dager eller uker.
Kort oppsummert kan man si at foreldrefremmedgjøring er en "mildere, langsiktig variant" av de psykologiske mekanismene man finner i Stockholmsyndromet — men med utgangspunkt i familie og relasjoner i stedet for ekstreme krisesituasjoner.
Langsiktige skader
Barn som utsettes for manipulering og foreldrefremmedgjøring kan lide betydelig psykisk, nevrologisk og somatisk skade. Langvarig manipulering kan føre til alvorlige personlighetsforstyrrelser og økt risiko for å utvikle personlighetstrekk som vanskeliggjør stabile relasjoner i voksen alder. Barnets evne til å danne en trygg identitet kan svikte, og de kan utvikle usikker tilknytning og problemer med tillit.
Nevrologisk kan langvarig stress og konstant forvirring føre til skade på hjernens utvikling, spesielt i områder sentrale for impulskontroll og regulering av tanker og emosjoner. Dette kan predisponere barnet for angstlidelser, depresjon og reguleringsproblemer senere i livet.
Den mentale belastningen kan være svært kraftig og langvarig. Konstant konflikt og manipulering kan skape en vedvarende stressituasjon som påvirker barnets utvikling, emosjonelle helse og evne til å håndtere stress senere. Denne psykologiske belastningen kan ha konsekvenser tilsvarende stressnivåene knyttet til Stockholmsyndromet.
I tillegg kan manipulasjonen og det emosjonelle presset utløse somatiske lidelser, som funksjonelle lidelser, mage-tarmproblemer, hodepine, muskelspenninger og søvnforstyrrelser. Stress og frykt kan også svekke immunforsvaret, noe som gjør barnet mer mottakelig for infeksjoner og andre helseproblemer.
Tidlig intervensjon
Opplevelser med foreldrefremmedgjøring forstyrre barnets helhetlige utvikling, og det er vurdert at slike opplevelser kan ha betydelige negative virkninger for deres helse og velvære, både i barndommen og videre inn i voksenlivet. Tidlig intervensjon og terapi er viktig for å begrense skadeomfanget og for å kunne skape en sunn utvikling for barnet.
Bjørn Joachimsen • bjorn.joachimsen@gmail.com
Bli medlem i PASG Norge
– fordi barnets rett til begge foreldre ikke kan ties i hjel
Foreldrefremmedgjøring ødelegger liv. Ikke bare for barn som mister kontakten med en forelder, men også for mødre og fedre som utsettes for systematisk utestengelse, falske anklager og emosjonell sabotasje.
Klikk her for å melde deg inn i PASG Norge
PASG Norge (Parental Alienation Study Group) er en faglig og ideell forening som jobber for å synliggjøre, forstå og bekjempe foreldrefremmedgjøring – gjennom kunnskap, påvirkning og støtte.
Hvorfor bli medlem?
Du støtter en viktig sak: Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk vold – og det skjer i skjul, ofte med systemets stilltiende samtykke.
Du blir en del av et fellesskap: Hos oss møter du fagpersoner, foreldre, pårørende og engasjerte støttespillere som vil det samme – nemlig at barn skal få beholde begge foreldrene sine.
Du får tilgang til kunnskap og nettverk: Vi deler forskning, erfaringer, artikler og strategier for hvordan du kan bidra til endring – både politisk, juridisk og sosialt.
Du viser at du bryr deg: Hvert medlem er en stemme for barnas rettigheter – og for de mange foreldrene som i dag står alene i kampen mot urett.