Langsiktige skadevirkninger av foreldrefremmedgjøring
PSYKISK VOLD: – Foreldrefremmedgjøring er mer enn en konflikt mellom voksne. Det er en systematisk form for psykisk vold som kan prege barn gjennom hele livet, skriver Morten Kvam. Foto: Annie Spratt Unsplash
Av Morten Kvam
Om hvordan barns smerte følger dem inn i voksenlivet
Foreldrefremmedgjøring (FF) oppstår når én forelder manipulerer barnet til å avvise, mistro eller frykte den andre forelderen – uten reell grunn. Fenomenet er godt dokumentert i internasjonal forskning innen psykologi, barnerett og utviklingspsykologi. Det beskrives ofte som en av de mest skadelige formene for psykisk vold mot barn.
Selv om erfaringene varierer fra individ til individ, viser forskningen at mønstrene er tydelige: konsekvensene strekker seg langt inn i voksenlivet og preger både selvfølelse, relasjoner og psykisk helse.
Følelsesmessige og psykologiske konsekvenser
Mange voksne som vokste opp under foreldrefremmedgjøring forteller om en vedvarende følelse av skyld og skam. Når de som voksne innser at de ble manipulert til å avvise en forelder, kan de oppleve dette som et dypt svik – både fra forelderen som manipulerte og fra seg selv.
Lav selvfølelse er også et gjennomgående trekk. Når barnet hele tiden blir utsatt for budskap som underminerer den ene forelderen, går det også utover barnets opplevelse av egen verdi.
“Når barnet hele tiden blir utsatt for budskap som underminerer den ene forelderen, går det også utover barnets opplevelse av egen verdi.”
Videre er det dokumentert høyere forekomst av depresjon og angst blant voksne som har vært utsatt for foreldrefremmedgjøring. Tapet av en trygg relasjon til en forelder er et traume i seg selv. Til sist ser man ofte identitetsforvirring – et resultat av at barnet mister en del av sin egen historie, slekt og tilhørighet.
Tilknytning og relasjoner
Forskningen viser at mange som har opplevd fremmedgjøring sliter med tillit. Hvis man som barn er blitt lært opp til å mistro og avvise en forelder, kan det sette seg som en grunnleggende skepsis til mennesker generelt.
Mange utvikler også en sterk frykt for å bli forlatt. Denne usikkerheten gjør det vanskelig å gå inn i eller opprettholde nære forhold, og skaper en høyere risiko for ustabile eller konfliktfylte parforhold. Flere studier peker på at dette igjen kan gi økt risiko for samlivsbrudd og skilsmisse.
Familie- og sosiale konsekvenser
Foreldrefremmedgjøring stopper ikke med relasjonen til den ene forelderen. Den får ringvirkninger i hele nettverket rundt barnet. Mange opplever svekkede søskenrelasjoner, der søsken tar ulike «sider» eller mister kontakt med hverandre.
Barnet blir ofte også fremmedgjort fra storfamilien – besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn. Dermed mister de ikke bare en forelder, men også en del av sin kulturelle og familiære identitet.
Studier viser også at enkelte gjentar mønsteret i voksen alder. Sykluser av fremmedgjøring kan dermed videreføres til neste generasjon.
Resiliens og muligheter
Bildet er likevel ikke bare mørkt. Mange tidligere fremmedgjorte barn forteller at de som voksne har klart å gjenforenes med den fremmedgjorte forelderen. Når manipulasjonen blir tydelig, kan det skape et sterkt ønske om å bygge opp igjen relasjonen.
Andre utvikler resiliens og empati nettopp fordi de har overlevd en vanskelig barndom. Smerten blir en drivkraft for å bygge et bedre liv.
Og noen klarer å bryte syklusen – de blir bevisste, trygge foreldre som gir sine egne barn en barndom preget av åpenhet og kjærlighet.
Forskningen bak
Amy J. L. Baker (2005, 2007): Voksne utsatt for foreldrefremmedgjøring rapporterer om depresjon, lav selvfølelse, identitetsproblemer og problemer med tillit.
Richard Warshak (2015): Fremmedgjøring forvrenger barns tilknytning og skaper varige relasjonelle utfordringer.
Verrocchio et al. (2016): Fant en tydelig sammenheng mellom foreldrefremmedgjøring og økt risiko for psykiske vansker i voksenlivet.
Foreldrefremmedgjøring er mer enn en konflikt mellom voksne. Det er en systematisk form for psykisk vold som kan prege barn gjennom hele livet.
De følelsesmessige, relasjonelle og sosiale konsekvensene er alvorlige – men samtidig finnes det håp. Mange klarer å se gjennom manipulasjonen, finne tilbake til den tapte forelderen og bygge et liv på nye, sterke fundamenter.
Å forstå og forebygge foreldrefremmedgjøring er derfor ikke bare en kamp for barnets beste her og nå – men for deres fremtid som voksne.
Bli medlem i PASG Norge
– fordi barnets rett til begge foreldre ikke kan ties i hjel
Foreldrefremmedgjøring ødelegger liv. Ikke bare for barn som mister kontakten med en forelder, men også for mødre og fedre som utsettes for systematisk utestengelse, falske anklager og emosjonell sabotasje.
Klikk her for å melde deg inn i PASG Norge
PASG Norge (Parental Alienation Study Group) er en faglig og ideell forening som jobber for å synliggjøre, forstå og bekjempe foreldrefremmedgjøring – gjennom kunnskap, påvirkning og støtte.
Hvorfor bli medlem?
Du støtter en viktig sak: Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk vold – og det skjer i skjul, ofte med systemets stilltiende samtykke.
Du blir en del av et fellesskap: Hos oss møter du fagpersoner, foreldre, pårørende og engasjerte støttespillere som vil det samme – nemlig at barn skal få beholde begge foreldrene sine.
Du får tilgang til kunnskap og nettverk: Vi deler forskning, erfaringer, artikler og strategier for hvordan du kan bidra til endring – både politisk, juridisk og sosialt.
Du viser at du bryr deg: Hvert medlem er en stemme for barnas rettigheter – og for de mange foreldrene som i dag står alene i kampen mot urett.