Jason Corbett: Drapet på en far og manipulering av barna
Jason Corbett-saken avslører hvordan manipulasjon kan ødelegge liv – lenge etter at volden har opphørt. Når barn påvirkes til å støtte en falsk fortelling, blir rettssystemet forvandlet fra beskyttelse til våpen. Saken stiller ubehagelige spørsmål også til Norge: Hvor lett kan løgner, påvirkning og foreldrekonflikter forvrenge sannheten – og rive familier i stykker for alltid?
Av Morten Kvam
I 2015 ble den irske tobarnsfaren Jason Corbett brutalt drept i sitt eget hjem i Nord-Carolina. Gjerningspersonene var hans amerikanske kone, Molly Martens, og hennes far – en tidligere FBI-agent. Jason ble slått til døde med en baseballkølle og en tung stein, minst tolv ganger i hodet. Skadene var så omfattende at obdusenten knapt kunne telle dem.
Drapet var brutalt. Men det mest urovekkende var alt som skjedde før – og etter. For parallelt med det fysiske angrepet ble det satt i gang en annen form for vold: manipulasjon, løgner og en kynisk strategi for å omskrive sannheten.
Barn brukt som brikker
Kort tid etter drapet ble Jasons to barn, Jack (10) og Sarah (8), intervjuet av en sosialarbeider. Begge fortalte at faren hadde vært voldelig mot stemoren, Molly. For en utenforstående kunne dette virke som en bekreftelse på Mollys versjon – at hun handlet i selvforsvar.
Ni måneder senere trakk Jack alt tilbake. Han fortalte at Molly hadde instruert dem på forhånd om hva de skulle si. Ordene de brukte var ikke deres egne – de var hennes.
Senere, som tenåringer, sto begge frem i retten:
“Mine ord ble brukt som våpen for å hjelpe Molly og Tom Martens å slippe unna med å drepe pappa,” sa Jack.
“Jeg ble tvunget til å si ting som åtteåring. De brukte meg for å unnslippe rettferdige konsekvenser,” fortalte Sarah.
Barna ble brukt som brikker i et manipulerende spill. Det var deres vitneutsagn – presset frem av Molly – som åpnet for anke og et mildere rettslig utfall. Dermed ble barnas ord, formet av en voksen med et behov for kontroll, et verktøy som bidro til å redusere straffen for drapet på deres egen far.
Dette er et skremmende eksempel på hvordan barn kan bli brukt som “flying monkeys” – lojale medhjelpere i hendene på en narsissist som vil kontrollere fortellingen.
Vitner på autopilot
I retten ble også flere av Mollys venninner ført som vitner. Men deres forklaringer var ikke basert på egne observasjoner. De kunne ikke fortelle hva Jason faktisk hadde gjort – bare gjenta det Molly hadde fortalt dem på forhånd.
Dette er en velkjent taktikk hos manipulerende mennesker: de forbereder sine omgivelser lenge før en krise oppstår, slik at vitner senere ubevisst blir talerør for deres narrativ. Når konflikten eksploderer, står de allerede klare til å bekrefte historien de har blitt foret med.
Mot dette er det nesten umulig å forsvare seg. Hvordan skal en død mann svare på påstander som aldri var dokumentert, men likevel sitter fast i folks bevissthet?
Demoniseringen av Jason
Molly Martens brukte alle knep i boka. Hun fortalte barna at faren hadde drept deres biologiske mor med en pute – en grotesk løgn. På bryllupsfesten hevdet hun at barna var hennes egne. Hun diktet til og med opp en søster hun påsto var død av kreft.
Alt hadde ett formål: å demonisere Jason og løfte seg selv som den uunnværlige moren og det evige offeret.
Resultatet ble at Jason, selv etter sin brutale død, ble dømt i folks bevissthet – ikke som offer, men som overgriper. Det tok år med kamp, og barnas egen stemme, å gjenopprette sannheten.
Menn som ofre – usynlig og ubekvemt
Jason Corbett-saken viser noe vi altfor sjelden snakker om: at også menn kan være ofre for vold i nære relasjoner – både fysisk og psykisk.
Når en manipulerende partner klarer å snu historien og bruke både barn og vitner som brikker, er mannen nærmest sjanseløs. Han blir demonisert, fratatt troverdighet og får sine egne barn vendt mot seg.
Dette mønsteret er ikke unikt for Irland eller USA. Også i Norge finnes fedre som mister barna sine etter falske anklager, barn som presses til å si det én forelder ønsker å høre, og menn som ikke blir trodd når de forteller om psykisk vold.
Lærdommen for Norge
I Jason-saken ble barna instruert til å demonisere faren. I Norge ser vi lignende mekanismer i barnefordelingssaker, der barn blir budbringere for den ene forelderen, og påstander blir stående fordi de ikke kan etterprøves. Vitner gjentar historier de har blitt fortalt – ikke erfaringer de faktisk har hatt.
Dette er manipulasjon, og systemet vårt lar seg altfor lett misbruke.
Hvor mange norske fedre blir i dag demonisert på samme måte som Jason? Hvor mange barn gjentar ord de har fått beskjed om å si – og blir brukt som våpen i foreldrekonflikter? Hvor mange menn tier, fordi de vet at ingen vil tro dem dersom de forteller at de utsettes for psykisk vold?
Til slutt valgte Jasons barn å stå frem og avsløre manipulasjonen. De reddet farens ettermæle – selv om rettssystemet sviktet ham.
Jason Corbett-saken bør stå som en advarsel. Manipulative mennesker nøler ikke med å bruke alle midler: barn som våpen, vitner som ekko, og fortellinger som snur virkeligheten på hodet.
Hvis vi virkelig mener alvor med prinsippet om barnets beste, må vi tørre å se hele bildet: Menn kan være ofre. Kvinner kan være overgripere. Og barn kan bli dratt inn som brikker i et spill de aldri burde vært en del av.
📺 Se dokumentaren på netflix her: A Deadly American Marriage – Netflix Norge
📖 Les datterens bok: A Time for Truth – Sarah Corbett Lynch
📖 Les søsterens bok: My Brother Jason – Tracey Corbett-Lynch