Åpent brev fra Hans Petter Goller til Barneombudet i Norge
– Det er barna som har rettighetene og har det største behovet for endringen i den nye barneloven. Argumentet som Barneombudet fremfører om «rettferdighet mellom foreldrene» er altså irrelevant i denne sammenheng, og bør ikke bli hørt, skriver Hans Petter Goller i dette åpne brevet til Barneombudet i Norge.
Hans Petter Goller er en viktig stemme i arbeid for barns rett til familieliv. Han har utfordret Barneombudet om hva de legger i «Barnets beste».
«I deres svar skriver Barneombudet:
«Vi er enige i at barn har en rett til å få omsorg fra begge foreldrene sine, men mener at en barnelov skal være til barnets beste, og at fokuset ikke kan være på hva som er rettferdig mellom foreldrene. Basert på våre samtaler og innspill fra barn, og på barns rettigheter i FNs barnekonvensjon, mener vi at vurderingen som skal gjøres bør ta utgangspunkt i barnas rettigheter, ikke bare foreldrenes».
Det er her Barneombudets resonnement brister. Barna har all rett til å få beholde mest mulig av sin familiekapital - like verdige og like tett - i livet sitt.
Da kan man ikke lage en barnelov som har en A og en B forelder som det rettslige utgangspunkt. Det vil være i motstrid med barnets åpenbare rettigheter og behov.
Det er altså ikke foreldrene som har denne rettighet slik Barneombudet skriver i ovennevnte tilsvar – det er barnet!
Vi vet, ut fra erfaringer fra gjeldende barnelov, at mange barn får en sterkt redusert kontakt med sin far – og fars familie. Det kan ikke være til barnets beste!
Vi vet videre at selvtekt av barnet ved samlivsbrudd skjer i et stort omfang. Vi kan vel alle legge til grunn at det siste barnet trenger i en opprivende familiesituasjon – er å flytte, få nye venner, skole og miljø. Hele livet blir snudd på hodet. Det kan ikke være til barnets beste!
Vi vet videre at samværshindring og kontakt-hindring med samværsforelderen og vedkommende sin familie skjer i stort omfang – som et resultat av monopoliseringen av barnet. Det kan ikke være til barnets beste!
Vi vet videre at det er formålstjenlig for bostedsforelderen å forsøke å skape en konflikt med samværsforelderen – for på den måte få redusert samværet med samværsforelder. Mange går så langt at de fremsetter uriktige påstander om vold osv. Det kan ikke være til barnets beste!
Vi vet videre at det ligger store økonomiske interesser i form av barnebidrag, barnetrygd og andre støtte ordninger. Dette gjør at mange mødre er villige til å gå langt i få barnet bostedsført hos seg. Det kan ikke være til barnets beste!
Vi vet at frykten for at barnet blir flyttet langt vekk er en stor konfliktdriver. Dersom en forelder kan flytte langt vekk med barnet – så forhindrer det barnet i å kunne ha en tett og nær kontakt med begge sine foreldre. Det kan ikke være til barnets beste!
Vi vet også at mange fedre ikke har økonomi til å ta opp kampen i domstolen for sine barns rettigheter. Det koster for mye – og prosessrisikoen er for stor. Det kan ikke være til barnets beste!
Vi vet videre at selvtekt, samværshindring, foreldrefremmedgjøring og fremsettelse av falske påstander ikke blir sanksjonert. Barnets rettigheter er ikke sikret med adekvate sanksjons- eller virkemidler. Det kan ikke være til barnets beste!
Vi vet at ordningen med to ulike foreldre (A og B) er den ordning som skaper mest konflikt rundt barnet. Å likestille foreldrene overfor barnet vil være den største driveren for å dempe konflikt i omsorgsbasen til barnet. En videreføring av ordningen med en A- og en B-forelder vil altså ikke være til barnets beste!
SÅ – derfor ber jeg om at Barneombudet svarer på hva dere tenker er til barnets beste med deres argumentasjon. Hvilken av de ovennevnte fremsatte påstander tenker Barneombudet at ikke bør være styrende i kommende barnelov?
Det er barna som har rettighetene og som har det største behovet for endringen i den nye barneloven. Argumentet som Barneombudet fremfører om «rettferdighet mellom foreldrene» er altså irrelevant i denne sammenheng, og bør ikke bli hørt.
Jeg imøteser deres snarlige svar.
Med vennlig hilsen
Hans Petter Goller»