Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

– Konsekvenser for manipulerte barn kan være å ta fullstendig avstand fra den utsatte forelderen. Barnevernsinstanser, sakkyndige psykologer og advokater har derfor et særskilt ansvar i å kunne avsløre en manipulator, skriver Lill Stella Høslom.

De som utsettes for manipulasjon kan ofte passe inn i beskrivelsene av sinte og ustabile fordi det er normale reaksjoner når noen kaster om seg med falske påstander og anklager, skriver Lill Stella Høslom.


Lill Stella Høslom, terapeut


Jeg tror det forekommer en betydelig andel løgn og manipulering i bekymringsmeldinger, anmeldelser og barnefordelingssaker uten at det avsløres eller får konsekvenser for manipulator. Vi kan ikke være sikre på hva som er sannhet, direkte løgn, delsannheter eller unnlatelser uten at vi tar hensyn til manipuleringens kraft.

I dagens foreldretvister og konflikter er det ikke straffbart å fremsette løgner da det ikke avsløres, ettergås eller valideres ved avsløring. Vi må i større grad ha fokus på «uttrykket» ved manipulering og konsekvensene av det, for å kunne avdekke det både i rettssystemet og hos andre instanser.

Alle som er i direkte kontakt med mennesker i konflikt – hvor det med stor sannsynlighet foregår manipulering – må ta utgangspunkt i at det foregår. Da må vi forstå at vi ikke er utstyrt til å tenke at noen lyver.

Det er vanskelig for oss å forstå at noen intensjonelt lyver for å ramme den andre parten. Det er enda vanskeligere å forstå at en manipulator ikke tar innover seg skadene det medfører – selv når det medfører skade på egne barn.

Tar kontroll over situasjonen

En av mekanismene som alltid blir brukt ved manipulering, er å flytte fokus over på den andre og vekk fra det faktiske bildet – noe som ofte leder motpart over i forsvar og forklaring. Det legger spor videre i saken, da det selvfølgelig skaper sinne og frustrasjon hos motpart å få grunnløse anklager lagt over på seg.

Kaldt og kynisk har manipulator kontroll over situasjonen.

«When a toxic person no longer can control you, they will try to control how others see you»

Hvis manipuleringen har foregått over tid, har manipulator hatt god tid til å få andre til å se motparten etter bildet de presenterer. Et barn som er manipulert til å tro at mamma eller pappa er sint, vil se dette selv om forelderen er vennlig og smilende.


I rettstvister om barn der manipulasjon får fritt spillerom råder ofte påstander om sinte eller ustabile foreldre, omsorgssvikt og vold.
— Lill Stella Høslom

Grethe Nordhelle beskriver i sin rapport om sakkyndighetsarbeid syv fallgruver som kan observeres i barnevernssaker og foreldretvister:

• Manglende hypotesetesting

• Undervurdere hva manipulator kan skape

• Manglende åpenhet om tvil

• Den fundamentale attribusjonsfeilen

• Manglende representativitet

• Sakkyndige påvirker det man undersøker

• Mangelfull metodisk tilnærming

• Jeg vil legge til «unnlatelser». Å unnlate å si noe som kan sette saken i et annet lys er også en måte å manipulere sannheten på.

Kan virke sinte og ustabile

For å avsløre manipulatoren må vi kunne se intensjonen bak påstander og ta klar avstand fra alt annet enn faktabildet. Vi må unngå tolkninger og vitnemål fra parter i direkte tilknytning til – eller som er under påvirkning av – manipulator. De vil naturlig kunne prege saken.

Det betyr at vi ikke kan feste umiddelbar lit til hva nære relasjoner som familiemedlemmer og barn sier i eksempelvis barnefordelingssaker – da barn og øvrig familie kan være manipulert.

Konsekvenser for manipulerte barn kan være å ta fullstendig avstand fra den utsatte forelderen. Barnevernsinstanser, sakkyndige psykologer og advokater har derfor et særskilt ansvar i å kunne avsløre en manipulator.

I rettstvister om barn der manipulasjon får fritt spillerom råder ofte påstander om sinte eller ustabile foreldre, omsorgssvikt og vold. Det er da særlig viktig å kunne være åpen om tvil, og ikke undervurdere situasjonens innvirkning eller årsaksforklare personlighetstrekk.

De fleste med kjennskap til manipulering vet om forklarings- og forsvarsfellen. De som utsettes for manipulasjon kan ofte passe inn i beskrivelsene av sinte og ustabile fordi det er normale reaksjoner når noen kaster om seg med falske påstander og anklager.

– Vi må kartlegge og forstå

Utsatte for manipulering får oftest et reaksjonsmønster av protest, sinne, oppgitthet, forvirring, langvarig stressbelastning – og i de verste tilfellene posttraumatisk stresslidelse (PTSD) eller andre diagnoser. Det er derfor meget viktig å forstå reaksjonsmønsteret til utsatte, og fortvilelsen over å sitte med sannheten, høre løgnen og stå fast i forklarings- og forsvarsfellen.

Forvirring og sinne blir da helt naturlige, sunne og normale reaksjoner.

I foreldretvister står de derimot i fare for å tolkes som bekreftelse på ustabilitet eller sinne hos forelder – og i ytterste konsekvens: «ikke egnet som forelder».

Hvis vi kan få en tidlig intervensjon hos voldsofre med adekvate hjelpetiltak og bli bedre til å avsløre manipulering, vil det i stor grad være kostnadsbesparende for vårt samfunn.

For å kartlegge hvor mange som utsettes og forstå konsekvensene av manipulering, bør utsatte barn og voksne få delta i forskning og få behandling. Da bør målet være en mer rettferdig tilnærming i straffesaker og en sunnere utgang for utsatte.

For å avdekke om barn utsettes for manipulering, psykisk eller fysisk vold, eller seksuelle overgrep, må barnet inn i et langt mer omfattende undersøkelses- og samtaleforløp enn vi tilbyr barn i dag.


Artikkelen ble opprinnelig publisert av psykologisk.no


Lill Stella Høslom er terapeut innen psykosyntese og opptatt av hjelp og støtte til ofre for psykisk vold.


Previous
Previous

Barnefiendtlig kampanje mot ny barnelov

Next
Next

Åpent brev fra Hans Petter Goller til Barneombudet i Norge