Barneloven og hvordan kjønnspolitiske aktører kan true barnas beste
– Ni av ti barn som ikke har delt bosted eller delt søskenflokk, bor hos mor. Dette har vært helt stabilt siden før Barneloven ble innført i 1981. Det er få som ser på dette som et samfunnsproblem på tross av at forskningen entydig viser at barn med delt bosted og tilnærmet lik botid klarer seg bedre psykisk og sosialt. Dette skriver Eivind Meland.
Påstander om at barnelovgivning som fremmer likeverdig foreldreskap, representerer en trussel mot barn, er uberettigede og udokumenterte. Aktører som opptrer med politiske alarmbudskap og formidler slike påstander, undergraver barnas beste interesser.
Av Eivind Meland, leder i PASG Norge
Regjeringa har lagt fram lovproposisjon til ny barnelov. Bestemmelsen i eksisterende lov om at retten bare kan velge delt bosted unntakelsesvis, foreslås fjernet. Loven innfører begrepet daglig myndighet og gjør det til hovedregel at begge foreldre etter samlivsbrudd har daglig myndighet og likestilt utgangspunkt når de skal gjøre avtaler om hvor barnet skal bo. Det foreslås også en hjemmel til å gjøre en rask domsslutning der den ene parten etter skilsmisse hindrer samvær.
Slike reformer er positive, men møtes nå av protester fra forskere med kjønnspolitisk slagside der det hevdes at sårbare barn er truet (Gramvik & Stork, 2025). Hva sier forskningen?
Ni av ti barn som ikke har delt bosted eller delt søskenflokk, bor hos mor. Dette har vært helt stabilt siden før Barneloven ble innført i 1981. Det er få som ser på dette som et samfunnsproblem på tross av at forskningen entydig viser at barn med delt bosted og tilnærmet lik botid klarer seg bedre psykisk og sosialt. Det er også bekreftet i oppfølgingsstudier der en har justert for andre mulige forklaringsfaktorer (Hjern et al., 2021). Også et «naturlig eksperiment» med oppfølgingsdata fra USA bekrefter at barn kommer best ut med delt bosted (Gunnoe & Braver, 2001). Denne studien demonstrerte også at mødre var mer misnøyde med omsorgsdelingen enn dem som fikk eneomsorg.
Tverrsnittstudier fra Norge viser at barn som mister kontakt med en forelder (nesten utelukkende far) lider helsemessig (Reiter et al., 2013). Langsgående studier viser at det er tapet av farskontakten som forklarer den negative helseeffekten av skilsmisse og derved utsetter barn for helseskade (Meland et al., 2021). Studier fra USA viser at med økende gjensidig samværstid bedres tilknytningstryggheten for barna, og konflikter spiller en helt ubetydelig rolle hvis barna får lik botid hos begge (Fabricius, 2020).
Voldsforskningen viser at hvis en spør foreldre, utsettes mødre oftere for grov vold enn fedre, mens fedre utsettes for mindre alvorlig fysisk vold og psykisk vold oftere enn mødre (beredskapsdepartementet, 2021; Stockdale et al., 2013). Dette bildet er ikke entydig hvis vi tar hensyn til rapporteringsskjevheter ved at kvinner lettere forteller om familievold (Sogn & Hjemdal, 2010).
Alvorlig vold mot egne barn forekommer like hyppig blant mødre som fedre ifølge en rapport fra Kripos (Haukaas, 2019). Når en spør barna, viser undersøkelser fra NOVA og også data fra NAV at mødre oftere utøver vold mot barna enn fedre. Det gjelder både alvorlig og mindre alvorlig fysisk vold og ikke minst psykisk vold (Frøyland et al., 2023).
Følgeforskning etter innføring av likestilt foreldreskap i stater i USA og også en stor studie fra Spania der en har sammenliknet distrikter med likeberettiget og distrikter med ulikeberettiget lovgivning, viser at vold mot barna og vold mellom foreldrene avtar med likeberettiget lovgivning (Fernandez-Kranz et al., 2020; Hubin, 2022).
Studier fra Norge og USA viser at foreldre som iverksetter selvtekt, monopoliserer omsorgen og fiendtlig-gjør den forelderen som barnet ikke bor sammen med, utsetter barn for andre typer vold og sviktende omsorg (Meland et al., 2023; Sharples et al., 2023). Barneloven må derfor, som den danske, sette effektive hindringer i vegen for slik destruktiv foreldreatferd.
Slike bestemmelser vil selvsagt møte motstand. Studien til Gunnoe og Braver viste at der er interessemotsetninger mellom mødre og barn. Forskere orienterer seg også etter slike interessekonflikter. Regjeringen Solberg ga Barnelovutvalget i mandat å bringe norsk barnelovgivning i overensstemmelse med menneskerettsforståelse internasjonalt (NOU, 2020, s25). I Folkehelseinstituttets (FHI) kunnskapsoppsummering er det ikke mulig å gjenfinne referanse til menneskerettene (Johansen et al., 2022, s20). Ingen av de tre målsettingene med studien nevnte menneskerettsforståelsen. Det var Bufdir som bestilte kunnskapsoppsummeringen på vegne av regjeringen, men Bufdir har nektet innsyn i hvilket mandat de ga til FHI.
FHI-rapporten var en samleanalyse der all forskning som viste helsegevinster for barn ble diskreditert. Jeg har sammen med forskerkollega ved Universitetet i Sørøst-Norge, vist at rapporten var av dårlig metodisk kvalitet (Dahl & Meland, 2024), og tilfredsstilte ikke alminnelige krav til hvordan epidemiologisk forskning kan informere politiske prosesser (Meland, 2024).
Stortinget skal nå vedta ny Barnelov. Det er en gylden anledning til å bringe norsk lovgivning i overensstemmelse med menneskerettsforståelsen. Den må ytterligere styrke bestemmelser som kan hindre destruktiv foreldreatferd.
Eivind Meland, professor emeritus ved UiB
Styreleder i Parental Alienation Study Group Norge og styremedlem i International Council on Shared Parenting
Referanser
Dahl, J. E., & Meland, E. (2024). Mangelfull kunnskapsoppsummering som grunnlag for ny barnelov. Fontene forskning, 15.10.2024, https://fontene.no/forskning/mangelfull-kunnskapsoppsummering-som-grunnlag-for-ny-barnelov-6.584.1084318.fd1084604a1084050a. https://fontene.no/forskning/mangelfull-kunnskapsoppsummering-som-grunnlag-for-ny-barnelov-6.584.1084318.fd604a050a
Fabricius, W. V. (2020). Equal parenting time: The case for a legal presumption. In J. G. Dwyer (Ed.), Oxford Handbook of Children and the Law (pp. 453-475). Oxford University Press. https://doi.org/10.1093/oxfordhb/9780190694395.013.22
Fernandez-Kranz, D., Nollenberger, N., & Roff, J. (2020). Bargaining Under Threats: The Effect of Joint Custody Laws on Intimate Partner Violence. IZA - Institute of Labour Economics, IZA DP No. 13810.
Frøyland, L. R., Lid, S., Schwencke, E. O., & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023.
Gramvik, S., & Stork, H. S. (2025). Forskere er kritiske til ny barnelov. Kilden Kjønnsforskning, 8. mai 2025. https://doi.org/https://kjonnsforskning.no/nb/2025/05/forskere-er-kritiske-til-ny-barnelov
Gunnoe, M. L., & Braver, S. L. (2001). The effects of joint legal custody on mothers, fathers, and children controlling for factors that predispose a sole maternal versus joint legal award. Law Hum Behav, 25(1), 25-43. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11276859
Haukaas, K. (2019). ALVORLIG VOLD MOT SMÅ BARN.
Hjern, A., Urhoj, S. K., Fransson, E., & Bergstrom, M. (2021). Mental Health in Schoolchildren in Joint Physical Custody: A Longitudinal Study. Children-Basel, 8(6). https://doi.org/ARTN 473
10.3390/children8060473
Hubin, D. (2022). Shared Parenting and Child Maltreatment: Data from Ohio and Kentucky (https://www.sharedparenting.org/sharedparentingnews/shared-parenting-and-child-maltreatment-data-from-ohio-and-kentucky, Issue. NPO. https://www.sharedparenting.org/sharedparentingnews/shared-parenting-and-child-maltreatment-data-from-ohio-and-kentucky
Johansen, T. B., Nøkleby, H., Langøien, L. J., & Borge, T. C. (2022). SYSTEMATISK OVERSIKT. Samværs- og bostedsordninger etter samlivsbrudd: betydninger for barn og unge. https://www.fhi.no/publ/2022/samvars--og-bostedsordninger-etter-samlivsbrudd-betydninger-for-barn-og-ung/
Justis og beredskapsdepartementet, (2021). Frihet fra vold, Regjeringens handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner 2021–2024. Oslo: Regjeringen. Lest 20.5.2025 fra https://www.regjeringen.no/contentassets/9c4fb648c66c4c1eb2e58f645eb870b8/209755-jd-frihetfravold-web.pdf
Meland, E. (2024). Kvalitetskrav kan begrense god folkehelse. Tidsskr Nor Legeforen 144, 1-9. https://doi.org/10.4045/tidsskr.24.0499
Meland, E., Breidablik, H. J., & Thuen, F. (2021). Family factors predicting self-rated health during early adolescence. Scand J Publ Health, 49 (5), 546-554. https://doi.org/doi: 10.1177/1403494820972282.
Meland, E., Furuholmen, D., & Jahanlu, D. (2023). Parental alienation - a valid experience? Scand J Public Health, 14034948231168978. https://doi.org/10.1177/14034948231168978
NOU. (2020). Ny barnelov. Til barnets beste. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Teknisk redaksjon.
Reiter, S. F., Hjorleifsson, S., Breidablik, H. J., & Meland, E. (2013). Impact of divorce and loss of parental contact on health complaints among adolescents. J Public Health (Oxf), 35(2), 278-285. https://doi.org/10.1093/pubmed/fds101
Sharples, A. E., Harman, J. J., & Lorandos, D. (2023). Findings of abuse in families affected by parental alienation. Journal of Family Violence, https://doi.org/doi:https://dx.doi.org/10.1007/s10896-023-00575-x
Sogn, H., & Hjemdal, O. K. (2010). Vold mot menn i nære relasjoner - Kunnskapsgjennomgang og rapport fra et pilotprosjekt. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). https://www.nkvts.no/content/uploads/2016/04/vold_mot_menn_i_nare_relasjoner_rapport-2010.pdf
Stockdale, L., Tackett, S., & Coyne, S. M. (2013). Sex differences in verbal aggression use in romantic relationships: a meta‐analytic study and review. Journal of Aggression, Conflict and Peace Research, 5(3), 167-178. https://doi.org/10.1108/JACPR-09-2012-0003