Forskere fordreier virkeligheten – og barna betaler prisen
– Når titulerte forskere med faglig tyngde i tillegg opererer med helt feil tall blåst ut av proposisjon er det meget alvorlig, skriver Emilie Brandshaug i dette innlegget.
Skadelige narrativer fra representater for landets forskningsinstitusjoner fortsetter å prege debatten i etterkant av høringen om den nye barneloven.
Av Emilie Brandshaug, journalist.
Anja Bredal fra NOVA, OsloMet svarte på mitt innlegg i Subjekt, der jeg kritiserte henne for å underspille mors vold mot barn under høringen om ny barnelov 5. mai.
I høringen fikk hun et direkte spørsmål om NOVAs egne funn knyttet til vold begått av mødre. Hun svarte at mor ikke er overrepresentert når det gjelder grov vold mot barn – til tross for at tallene viser det motsatte.
I sitt svar til meg i Subjekt skriver Bredal at hun i ettertid har informert komiteen om at hun tok feil. Det vitner _tilsynelatende_ om faglig ansvarlighet. Men innrømmelsen mister dessverre mye av sin verdi når hun umiddelbart etter forsøker å nyansere funnene på en måte som igjen fører til en skjev fremstilling av virkeligheten.
Hun velger å fremheve de funnene der respondentene oppgir at fedre er mer voldelige mot mødre enn motsatt. Det hun derimot unnlater å nevne, er eksempelvis at samme undersøkelse viser at mor og stemor i tillegg til å utøve mere fysisk vold mot barn – både mild og grov - utøver mer psykisk vold mot barn enn far og stefar [14% vs 11%]
Resultatet er at Bredal – til tross for at hun har erkjent feil – fortsetter den samme feilen. Hun underspiller mors vold mot barn, og unnlater å presentere et helhetlig og balansert bilde av de forskningsfunnene NOVA selv har vært med på å produsere.
Bredals offentlige Facebook-profil viser samtidig et tydelig engasjement som sammenfaller med Stine Sofie Stiftelsens linje, inkludert støtte til deres opprop og skepsis til begrepet "foreldrefremmedgjøring".
Kilde: Anja Bredals Facebook profil
Kilde: Anja Bredals Facebook profil
Kilde: Anja Bredals Facebook profil
Når en som bærer tittelen forsker inviteres som ekspert, forventes objektivitet. Hun fremstår som "forskeren", en premissleverandør av sannhet. Ble Stortinget informert om hennes personlige standpunkter? Vi vet ikke.
Men Bredal var ikke den eneste forskeren som presenterte tall på enten misvisende eller spekulativ måte opp under debatten av den nye barneloven.
I et seminar fra AFFO i november 2024 uttalte Margunn Bjørnholt, professor ved VID vitenskapelige høgskole, at 64 prosent av foreldretvistsakene i svenske domstoler involverer «dokumentert vold». Det er et dramatisk tall – som naturligvis vekker sterke reaksjoner. Men det stemmer ikke. Ettergår man kildene, ser man at det reelle tallet er 13 prosent. En forskjell på 51 prosentpoeng. (!) De uriktige tallene på 64 % ble så brukt under høringen av barneloven, blant annet av psykologforeningen.
Bjørholt er også styreleder og grunnlegger i Norges kvinnelobbby.
Skjermbilde: Wikipedia.
Vold er alvorlig og hører ikke inn under barneloven. Straffeloven er eneste adresse. Barneloven skal være positivt ladet og peke vei til det beste for alle barn. Når titulerte forskere med faglig tyngde i tillegg opererer med helt feil tall blåst ut av proposisjon er det meget alvorlig. Det misleder og forvrenger premissene for debatten, og fokuset flyttes bort fra barns grunnleggende rett til hverdagsomsorg fra både mor og far. Det er vanskelig å se dette som noe annet enn en bevisst og ideologisk kampanje som - hvis agenda får gjennomslag - vil ramme tusenvis av barn.
Det er alvorlig av minst tre grunner:
· Undergraver tilliten til vitenskapen
Forskere har et ansvar for å følge vitenskapelige og etiske normer. Å bevisst feilinformere er et alvorlig brudd på forskningsetikk og profesjonell integritet. Det er også et svik mot samfunnet som finansierer og stoler på forskningen.
Vitenskap er basert på troverdighet og objektivitet. Når forskere fordreier data, svekkes tilliten til både enkeltforskere og hele forskningsmiljøet. Det kan føre til at befolkningen blir mer skeptisk til vitenskapelige råd, selv når de er godt funderte.
· Skader beslutningsgrunnlaget
Forskning brukes som grunnlag for viktige beslutninger i politikk. Som fagpersoner har forskere en etisk forpliktelse til å formidle kunnskap nøyaktig og balansert – særlig når den brukes til å forme politikk og påvirke opinionen.
Feil eller bevisst villedende informasjon kan for eksempel føre til at beslutningen om den nye barneloven skal vedtas eller ikke dannes på uriktig grunnlag, som deretter påvirker tusenvis av helt ekte og uskyldige barns hverdag.
· Skader mennesker.
Og som nevnt det mest alvorlige av alt: Når beslutningsgrunnlaget svikter, er det ekte mennesker – her ekte barn – som rammes.
Skal disse barna få oppfylt sine rettigheter til hverdagsomsorg fra sin mor og far eller ikke?
Skal det for eksempel fortsatt være mulig at en forelder ved selvtekt flytter med barnet vekk fra den andre og dermed saboterer barnets mulighet for trygg og kjærlighet hverdagsomsorg fra begge sine foreldre?
Vil praksisen som i dag er gjeldende fortsette, der domstolen er pålagt å _ikke_ oppfylle barns rett til hverdagsomsorg fra både sin mor og far [med mindre særskilte grunner er oppfylt] hvis saken havner for retten?
Det er disse spørsmålene beslutningstakerne nå skal vurdere i ukene som kommer frem til den nye barneloven enten blir vedtatt eller ikke.
Beslutningstakerne trenger da korrekt informasjon å danne den beslutningen på. Ikke synsing, narrativer og fordreininger av sannheten, fra det som skal være representanter fra landets tunge forskningsinstitusjoner.
De spørsmålene som da gjenstår er:
Hva er det disse titulerte forskerne driver med og hvilken agenda tjener de?
Hva mener egentlig ledelsen ved universitetene og høyskolene og spesielt OsloMet og VID vitenskapelige høgskole om at deres ansatte fremsetter spekulative påstander og misvisende tall for folket og de folkevalgte under en lovgivningsprosess?
Og til slutt – hva mener vi, skattebetalerne? Ønsker vi å finansiere virksomheten til titulerte forskere som ikke bare bryter med grunnleggende vitenskapelige og etiske prinsipper om objektivitet, men som også risikerer å påføre ekte barn reelle og langvarige skader?
Innlegget ble først publiserte i debattanten.no