Barnet som psykologisk forsvar: Den skjulte dynamikken i foreldrefremmedgjøring
BARN SOM REGULATORER: Madi fra The Anti-Alienation Project analyserer Craig Childress’ teori om «den psykologiske motoren» bak foreldrefremmedgjøring – hvordan barn i noen familier trekkes inn i foreldrekonflikter som en del av en dypere psykologisk dynamikk.
Hva får en forelder til å trekke sitt eget barn inn i en konflikt og gjøre barnet alliert mot den andre forelderen? I en episode av The Anti-Alienation Project analyserer Madi kapittelet «The Driving Engine of Alienation» fra psykolog Craig Childress sin bok Foundations. Forklaringen peker mot en dypere psykologisk dynamikk: I noen familier blir barnets avvisning av en forelder et middel til å stabilisere den andre foreldrens egen sårbarhet etter et samlivsbrudd.
Av Bjørn Joachimsen
Samlivsbruddet som utløsende hendelse
I offentlig debatt fremstilles samlivsbruddet ofte som årsaken til foreldrefremmedgjøring. Den modellen som presenteres i Childress’ teori, og som diskuteres i videoen The Driving Engine of Alienation (Episode 5) – The Anti-Alienation Project, peker imidlertid i en annen retning. Samlivsbruddet skaper ikke nødvendigvis dynamikken i seg selv, men kan fungere som en utløsende hendelse som aktiverer psykologiske strukturer som allerede finnes i relasjonen.
Childress sin analyse bygger på tilknytningsteori og personlighetspsykologi. Ifølge modellen kan enkelte foreldre ha personlighetsstrukturer preget av narsissistiske eller borderline-trekk. Slike strukturer er ofte organisert rundt to grunnleggende sårbarheter: en følelse av fundamental utilstrekkelighet og en sterk frykt for avvisning eller forlatthet.
I et fungerende parforhold kan disse sårbarhetene delvis reguleres gjennom relasjonen til partneren. Når forholdet bryter sammen, mister denne reguleringen sitt fundament. Samlivsbruddet representerer dermed ikke bare et privat brudd, men også en sosial og symbolsk avvisning av forelderen som partner. For enkelte kan dette oppleves som en offentlig eksponering av personlig utilstrekkelighet.
Når forsvarssystemet bryter sammen
I Childres sin modell er det nettopp denne opplevelsen av avvisning som utløser det han beskriver som «den psykologiske motoren» i fremmedgjøringsprosessen. For en forelder med en narsissistisk forsvarsstruktur kan skilsmissen true selve fundamentet for den psykologiske balansen.
Narsissistiske forsvar fungerer ofte gjennom projeksjon. Følelser av utilstrekkelighet eller skam blir psykologisk flyttet over på andre mennesker. I et ekteskap kan denne projeksjonen rettes mot partneren. Når forholdet bryter sammen, mister imidlertid denne mekanismen sitt primære mål.
Resultatet kan bli en opplevelse av psykologisk destabilisering. Ifølge Childress kan barnet da bli trukket inn i dynamikken som en ny relasjonell struktur som gjør det mulig å gjenopprette forsvarssystemet.
Den tverrgenerasjonelle koalisjonen
Den sentrale mekanismen i foreldrefremmedgjøring beskrives som etableringen av en tverrgenerasjonell koalisjon. Barnet trekkes opp i konflikten mellom foreldrene og får rollen som alliert for den ene mot den andre.
Gjennom denne prosessen kan barnet gradvis bli påvirket til å avvise den andre forelderen. Dette kan skje gjennom eksplisitte anklager, men også gjennom mer subtile former for påvirkning, som lojalitetskrav, følelsesmessig press og gjentatte narrativer om svik eller fare.
I Childress sin analyse får denne dynamikken flere psykologiske funksjoner. Barnets avvisning av den andre forelderen kan bidra til å flytte opplevelsen av utilstrekkelighet over på eks-partneren. Samtidig kan barnets lojalitet fungere som en bekreftelse på egen verdi. I noen tilfeller kan barnet også bli et symbol på seier i konflikten – en bekreftelse på hvem som er den «riktige» forelderen.
Dermed transformeres barnet gradvis fra å være et selvstendig individ til å bli en del av en psykologisk reguleringsmekanisme i foreldrens indre konflikt.
Borderline-responsen på samlivsbrudd
Childress skiller også mellom ulike psykologiske reaksjonsmønstre hos forelderen. Mens den narsissistiske responsen ofte organiseres rundt projeksjon og devaluering av den andre forelderen, beskrives borderline-responsen som mer preget av emosjonell kollaps når tilknytningsrelasjonen bryter sammen.
I slike tilfeller kan bruddet oppleves som en eksistensiell trussel mot personens følelsesmessige stabilitet. Den tidligere partneren har fungert som en sentral regulator av følelser, og når denne relasjonen bryter sammen, kan forelderen søke en ny form for emosjonell fusjon. Barnet kan da bli trukket inn som en erstatning for den tapte tilknytningen.
Resultatet kan bli en sterk emosjonell sammensmelting mellom forelder og barn, der barnet forventes å fungere som støtteperson, beskytter eller følelsesmessig partner. Også i denne dynamikken kan avvisningen av den andre forelderen bli en del av mekanismen som stabiliserer relasjonen mellom barnet og den fremmedgjørende forelderen.
Barnets rolle i foreldrens psykologiske regulering
Et sentralt poeng i analysen er at barnet i slike situasjoner kan få roller som ligger langt utenfor normal utvikling. Barnet kan bli en emosjonell støtteperson for forelderen, en alliert i konflikten eller en bekreftelse på foreldrens verdi og rettferdighet.
Som Madi formulerer det i videoen:
“When a child becomes a parent’s regulator, therapist, ally or weapon, they stop developing normally.”
Når barnet får rollen som regulator i en forelders følelsesliv, endres hele utviklingssystemet barnet befinner seg i. Barnets behov for selvstendighet og identitetsutvikling må da vike for foreldrens behov for emosjonell stabilisering.
Over tid kan dette påvirke barnets forståelse av relasjoner. Selvstendighet kan oppleves som svik, grenser kan tolkes som avvisning, og kjærlighet kan oppleves som betinget av lojalitet.
Langsiktige konsekvenser
Madi illustrerer denne dynamikken gjennom sin egen historie. Som barn ble hun overbevist om at faren var farlig og uelsket. Først mer enn tjue år senere begynte hun å forstå hva som hadde skjedd og å gjenoppbygge relasjonen til ham.
Historien illustrerer hvordan slike psykologiske mønstre kan påvirke identitetsutvikling og relasjoner langt inn i voksenlivet. Når et barn brukes til å regulere en forelders følelsesliv, kan konsekvensene bli dype og langvarige.
Foreldrefremmedgjøring oppstår sjelden som et tilfeldig resultat av konflikt. I mange tilfeller springer fenomenet ut av psykologiske dynamikker som aktiveres når et samliv bryter sammen og grunnleggende sårbarheter blir truet.
Når barn trekkes inn i denne reguleringen av foreldrenes konflikter og følelser, står langt mer på spill enn samværsordninger eller foreldrerettigheter. Det som i realiteten står på spill, er barnets utvikling.
Bli medlem i PASG Norge
– fordi barnets rett til begge foreldre ikke kan ties i hjel
Foreldrefremmedgjøring ødelegger liv. Ikke bare for barn som mister kontakten med en forelder, men også for mødre og fedre som utsettes for systematisk utestengelse, falske anklager og emosjonell sabotasje.
Klikk her for å melde deg inn i PASG Norge
PASG Norge (Parental Alienation Study Group) er en faglig og ideell forening som jobber for å synliggjøre, forstå og bekjempe foreldrefremmedgjøring – gjennom kunnskap, påvirkning og støtte.
Hvorfor bli medlem?
Du støtter en viktig sak: Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk vold – og det skjer i skjul, ofte med systemets stilltiende samtykke.
Du blir en del av et fellesskap: Hos oss møter du fagpersoner, foreldre, pårørende og engasjerte støttespillere som vil det samme – nemlig at barn skal få beholde begge foreldrene sine.
Du får tilgang til kunnskap og nettverk: Vi deler forskning, erfaringer, artikler og strategier for hvordan du kan bidra til endring – både politisk, juridisk og sosialt.
Du viser at du bryr deg: Hvert medlem er en stemme for barnas rettigheter – og for de mange foreldrene som i dag står alene i kampen mot urett.