Når barn mister kontakten med en forelder uten saklig grunn, kan konsekvensene bli alvorlige. Debatten om foreldrefremmedgjøring bør derfor handle mindre om politisk terminologi og mer om hvordan samfunnet faktisk ivaretar barnets beste.

**BEHOV FOR BESKYTTELSE:** – Barnets beste kan ikke reduseres til et spørsmål om hvilke begreper som anses akseptable. Det avgjørende er hvordan samfunnets institusjoner evner å identifisere barnets behov, skille mellom behov for beskyttelse og konfliktdynamikk, og fatte beslutninger som fremmer barnets langsiktige velferd, skriver Matts Hertsberg, leder i Föreningen Vårdnad Boende Umgänge i Sverige (VBU). Foto: Charlein Gracia on Unsplash

Debatten om foreldrefremmedgjøring har i økende grad dreid seg om hvilke begreper som er politisk akseptable. Men spørsmålet som burde stå i sentrum, er barnets faktiske situasjon. Når barn mister kontakten med en forelder uten saklig grunn, kan konsekvensene for psykisk helse og relasjoner bli alvorlige. I denne kommentaren argumenterer Matts Hertsberg for at politikken må flytte oppmerksomheten fra symboldebatter til konkrete tiltak som styrker barns rett til stabile relasjoner og bedre faglige vurderinger i foreldretvister.

Av Matts Hertsberg, leder i Föreningen Vårdnad Boende Umgänge i Sverige (VBU)

Det viktigste for et barns trivsel er kjærlighet og omsorg. Dette kan mange enslige foreldre gi. Men å miste kontakten med en forelder uten saklig grunn er svært negativt for barnets utvikling og psykiske helse, skriver Matts Hertsberg.

Foreldrefremmedgjøring er når en forelder forsøker å hindre et barns kontakt med den andre forelderen uten saklig grunn. I løpet av de siste årene er det fremmet flere riksdagsforslag om dette. Noen hevder at foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk mishandling, mens andre mener at begrepet bør forbys i foreldretvister fordi det kan misbrukes.

Forskning om konsekvenser for barn

Forskningen viser imidlertid at barn som vokser opp i langvarige og konfliktfylte foreldretvister, har økt risiko for psykiske problemer. Vi snakker om angst, nedstemthet, lojalitetskonflikter og vansker med å opprettholde relasjoner senere i livet. Studier viser også at dette kan føre til en betydelig økt risiko for alkohol- og rusmisbruk samt selvmord. Systematiske oversikter viser dessuten at barn som vokser opp i enslige forsørgerfamilier generelt har dårligere utfall både når det gjelder fysisk og psykisk helse sammenlignet med barn som vokser opp med to foreldre.

I Sverige bor 400 000 barn med bare én forelder. To av ti familier består av en enslig forelder der kontakten med den andre forelderen er brutt. Hvert år behandler domstolene over 6 000 foreldretvister. Det finnes ingen eksakte tall for hvor mange barn som rammes, men vi kan anta at det dreier seg om et sted mellom 6 000 og 10 000 barn.

Tap av en forelder

Det viktigste for et barns trivsel er kjærlighet og omsorg, noe mange enslige foreldre kan gi. Men å miste kontakten med en forelder uten grunn er svært negativt for barnets utvikling og psykiske helse. Dette er i dag et lite kontroversielt faktum. Derimot mangler det kunnskap om hvordan slike situasjoner skal forstås, beskrives og håndteres av sosialtjenesten og domstolene.

Foreldrefremmedgjøring er kjønnsnøytralt. Både mødre og fedre kan – bevisst eller ubevisst – påvirke et barn til å ta avstand fra den andre forelderen uten at det foreligger saklige grunner som vold eller overgrep.

Å forby begrepet foreldrefremmedgjøring med henvisning til risiko for misbruk er et problematisk resonnement. Med samme logikk kunne man også stille spørsmål ved bruken av begrepet vold, siden voldspåstander av og til kan være ubegrunnede. Det er en kompleks oppgave for sosialtjenesten å avklare om foreldrefremmedgjøring forekommer. Men det betyr ikke at man kan stikke hodet i sanden og unnlate å ta problematikken på alvor. Løsningen er bedre utredninger utført av personer med relevant utdanning og psykologisk kompetanse. Slik skjer dessverre svært sjelden i dag.

Barnets beste krever kompetanse

Barnets beste kan ikke reduseres til et spørsmål om hvilke begreper som anses akseptable. Det avgjørende er hvordan samfunnets institusjoner evner å identifisere barnets behov, skille mellom behov for beskyttelse og konfliktdynamikk, og fatte beslutninger som fremmer barnets langsiktige velferd. Dette forutsetter høy kompetanse i sosialtjenesten og rettsvesenet, tydelige retningslinjer og tverrfaglige team.

Fra symbolpolitikk til tiltak

Riksdagen bør derfor flytte fokus fra symbolpolitikk til konkrete tiltak som styrker barnets perspektiv i foreldretvister. Det handler om utdanning, kvalitetssikring av utredninger og et konsekvent fokus på barnets psykiske helse og relasjoner. Vi vet at stadig flere ungdommer sliter med psykiske problemer. Da kan vi ikke akseptere at sosiale og rettslige myndigheter stikker hodet i sanden i disse spørsmålene og foretrekker å late som om de ikke eksisterer. Det dreier seg om titusener av ungdommer som har fått sin fremtid ødelagt på denne måten.

Vi ønsker at regjeringen:

• gir Socialstyrelsen i oppdrag å utarbeide nasjonale retningslinjer
• innfører obligatorisk spesialistutdanning for sosionomer
• stiller krav om tverrfaglige utredningsteam i komplekse foreldretvister
• styrker barnets egen stemme – uten å legge ansvar på barnet
• tydeliggjør forskjellen mellom beskyttelsesbehov og konfliktdynamikk i lov og praksis
• innfører systematisk oppfølging av beslutninger fra et barneperspektiv
• avstår fra symbolpolitikk knyttet til terminologi

Politikken må våge å håndtere komplekse spørsmål som gjenspeiler den virkeligheten barn lever i.

Artikkelen ble først publisert i Värmlands-Tidningen:
https://www.nwt.se/2026/02/13/barnets-basta-intresse-kraver-mer-an-genuskodad-symbolpolitik-8fcfb/

Vi gjengir artikkelen på PASG.no med tillatelse fra forfatteren. Artikkelen er oversatt fra svensk av redaksjonen i PASG Norge.

Bli medlem i PASG Norge

– fordi barnets rett til begge foreldre ikke kan ties i hjel

Foreldrefremmedgjøring ødelegger liv. Ikke bare for barn som mister kontakten med en forelder, men også for mødre og fedre som utsettes for systematisk utestengelse, falske anklager og emosjonell sabotasje.

Klikk her for å melde deg inn i PASG Norge

PASG Norge (Parental Alienation Study Group) er en faglig og ideell forening som jobber for å synliggjøre, forstå og bekjempe foreldrefremmedgjøring – gjennom kunnskap, påvirkning og støtte.

Hvorfor bli medlem?

Du støtter en viktig sak: Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk vold – og det skjer i skjul, ofte med systemets stilltiende samtykke.
Du blir en del av et fellesskap: Hos oss møter du fagpersoner, foreldre, pårørende og engasjerte støttespillere som vil det samme – nemlig at barn skal få beholde begge foreldrene sine.
Du får tilgang til kunnskap og nettverk: Vi deler forskning, erfaringer, artikler og strategier for hvordan du kan bidra til endring – både politisk, juridisk og sosialt.
Du viser at du bryr deg: Hvert medlem er en stemme for barnas rettigheter – og for de mange foreldrene som i dag står alene i kampen mot urett.

Barnets beste krever mer enn kjønnet symbolpolitikk