Kampen om barna – om et foredrag av Ingunn Alvik
Ingunn Alviks foredrag starter ved 44 minutter: https://vimeo.com/1180762117?fl=pl&fe=cm#t=44m
Fortsettelsesvold, foreldretvister og systemiske svakheter i praksis
Foredraget “Kampen om barna”, holdt av advokat Ingunn Alvik i Oslo 15. februar, inngikk i et seminar om fortsettelsesvold arrangert av Foreningen mot psykisk vold. Dette foredraget beveger seg tett på praksisfeltet, der juss, psykologi og levd erfaring glir over i hverandre – og hvor avstanden mellom systemets forutsetninger og virkeligheten i mange saker blir tydelig.
Av Bjørn Joachimsen
Allerede innledningsvis etablerer Alvik et viktig premiss: det vi i dag omtaler som foreldretvister, er i en del saker ikke konflikter mellom likeverdige parter, men videreføringer av etablerte makt- og kontrollstrukturer. Bekymringen for barna er reell hos den ene parten, men prosessen utvikler seg samtidig til en arena hvor kontroll kan opprettholdes – nå gjennom systemet.
Ettervold og relasjonens forlengelse
Dette perspektivet danner rammen for resten av foredraget. Alvik beskriver hvordan vold og kontroll ikke nødvendigvis opphører ved brudd, men endrer form. Det som tidligere foregikk innenfor relasjonen, kan etter bruddet utspille seg gjennom samvær, kommunikasjon, rettsprosesser og kontakt med hjelpeapparatet. Dermed oppstår det hun beskriver som ettervold – en forlengelse av relasjonen i nye strukturer.
Sen erkjennelse og gradvis normalisering
Et gjennomgående trekk i disse sakene er at forståelsen av hva man har stått i ofte kommer sent. Mange opplever først etter bruddet at de klarer å sette ord på erfaringene. Underveis har det vært en glidende tilpasning, hvor det som i utgangspunktet var uakseptabelt, gradvis blir normalisert. Når erkjennelsen først kommer, skjer det samtidig med at saken går inn i en juridisk fase hvor troverdighet og presisjon vurderes strengt.
Traumereaksjoner og troverdighet
Samtidig beskriver Alvik hvordan personer som har vært utsatt for denne typen belastninger, ofte fremstår på måter som svekker deres posisjon i systemet. De kan være preget av angst, usikkerhet og et fragmentert språk. De ber om unnskyldning, korrigerer seg selv og tviler på egne formuleringer. Dette er ikke tilfeldige trekk, men konsekvenser av langvarig psykologisk press og en relasjon hvor egen virkelighetsforståelse er blitt utfordret over tid.
Motparten kan i kontrast fremstå rolig, strukturert og overbevisende. Dette skaper det Alvik beskriver som et grunnleggende paradoks i mange saker:
«Den som ødela deg fremstår som mest troverdig, oppegående, veltalende og omsorgsfull.»
Dette er ikke bare en observasjon av individuelle forskjeller, men en kritikk av hvordan troverdighet vurderes. Systemet er i stor grad innrettet mot å vektlegge konsistens, klarhet og fremtoning – egenskaper som ikke nødvendigvis korrelerer med faktisk erfaring, særlig ikke der traumer er involvert.
Narrativ kontroll og systempåvirkning
Foredraget går videre inn i hvordan manipulasjon kan utvides fra relasjonen til også å omfatte institusjonene rundt. Alvik beskriver hvordan det kan bygges opp en forståelse av saken gjennom små, strategiske informasjonsdrypp til omgivelsene – inkludert hjelpeapparatet. Dette kan skje før den andre parten har fått presentert sin versjon, og uten at det etterlater tydelige spor.
Konsekvensen er at vurderinger senere skjer innenfor en allerede etablert ramme. Nye opplysninger tolkes i lys av det som allerede er «kjent», og systemet møter i praksis ikke to likeverdige forklaringer, men en situasjon som allerede er fortolket.
Uforutsigbarhet og psykologisk nedbrytning
Et særlig illustrerende element i foredraget er beskrivelsen av hverdagen i slike relasjoner. Uforutsigbarheten er gjennomgående: man vet ikke hva som utløser reaksjoner, hva som er galt, eller hvordan man bør opptre. Over tid skaper dette en konstant tilpasning, hvor den ene parten forsøker å navigere i en situasjon uten stabile referansepunkter. Dette bidrar ytterligere til den psykologiske nedbrytningen.
Begrepsbruk og faglig presisjon
Samtidig understreker Alvik at ikke all begrepsbruk i slike saker er hensiktsmessig. Hun advarer særlig mot ukritisk bruk av psykologiske merkelapper som psykisk vold, narsissisme, personlighetsforstyrrelse, gaslighting, emosjonell manipulering og det hun omtaler som «flying monkeys» – altså tredjepersoner som trekkes inn i konflikten for å støtte ett narrativ.
Samtidig avviser hun ikke fenomenene som sådan. Når det gjelder foreldrefremmedgjøring, er hun tydelig:
“Bare så det er sagt, foreldrefremmedgjøring finnes. Det er det ingen tvil om.”
Problemet er dermed ikke nødvendigvis at fenomenene ikke finnes, men at begrepene ofte brukes uten presis faglig forankring og uten dokumentasjon som holder i en rettslig sammenheng. I møte med sakkyndige, barnevern eller domstol kan dette føre til at den som fremfører slike karakteristikker blir oppfattet som spekulativ, konfliktdrivende eller lite nyansert.
Samtidig ligger det en strukturell spenning her: De samme begrepene forsøker ofte å beskrive reelle erfaringer av kontroll, forvrengning av virkelighetsoppfatning og relasjonell maktutøvelse – fenomener som systemet i begrenset grad har presise juridiske eller metodiske verktøy for å identifisere. Resultatet kan bli at både overbruk og avvisning av begrepene skjer parallelt, til skade for en presis forståelse av saken.
Voldssyklus og systemets tidslogikk
En av de mest sentrale analysene i foredraget knytter seg til voldssyklusen og hvordan denne kolliderer med systemets tidslogikk. Vold beskrives som et gjentakende mønster med faser av oppbygging, utbrudd, forsoning og ro. Problemet oppstår når vurderinger gjøres i de rolige fasene, hvor situasjonen fremstår stabil.
Tiltak settes inn i akutte perioder, men når saken behandles, kan forholdene fremstå forbedret. Oppfølging avsluttes, og kontrollen fra systemet trekkes tilbake. Deretter bygger spenningen seg opp igjen, og syklusen gjentar seg. Dette skaper det som kan beskrives som en institusjonell korttidshukommelse, hvor det er øyeblikksbildet – ikke mønsteret – som tillegges vekt.
Bevis, rett og begrenset tid
Alvik går også grundig inn i bevisproblematikken. Mange klienter opplever at de har omfattende dokumentasjon, men at denne har begrenset verdi i retten. Det som vektlegges er tidsnære, uavhengige og etterprøvbare kilder. Samtidig etterlater psykisk vold og kontroll få slike spor. I tillegg er rettsprosessene korte, noe som gjør det vanskelig å formidle komplekse forløp.
Hjelpeapparat og juridiske rammer
Hjelpeapparatet beskrives av Alvik som ambivalent. I noen saker fungerer det etter hensikten, men i de mest komplekse tilfellene kan det svikte – særlig dersom én forståelse får dominere, eller dersom den utsatte parten fremstår som lite troverdig. Resultatet kan bli en opplevelse av å stå alene, også i møte med systemer som er ment å bistå.
Når Alvik omtaler de juridiske rammene, peker hun på at begrepet «barnets beste» er et juridisk standardbegrep med bestemte vurderingsmomenter. Vurderingen er i stor grad knyttet til situasjonen her og nå, noe som kan innebære at historiske mønstre får begrenset betydning. Dette kan være særlig problematisk i saker hvor nettopp historikken er den beste indikatoren på fremtidig risiko.
Hun berører også utviklingen mot delt bosted som norm, og uttrykker bekymring for hvordan dette vil slå ut i høykonfliktsaker. I slike tilfeller kan en standardisert løsning bidra til å forsterke konfliktnivået, snarere enn å redusere det.
Stabilitet og trygghet
Foredraget løfter også frem at problematikken ikke er ensidig knyttet til kjønn. Menn som utsettes for vold kan ha høy terskel for å fortelle om det, noe som gjør slike saker mindre synlige og vanskeligere å håndtere.
Avslutningsvis vender Alvik tilbake til individnivået. Hun fremhever betydningen av riktig advokat, strategiske vurderinger og støtte underveis. Men hun peker også på noe mer grunnleggende: evnen til å fremstå stabil og trygg i en prosess som i seg selv er destabiliserende. Rettssalen er ikke bare en juridisk arena, men også en situasjon hvor fremtoning og mestringsevne får direkte betydning.
Samlet sett fremstår foredraget som en tydelig påminnelse om at foreldretvister i denne kategorien ikke lar seg forstå fullt ut innenfor tradisjonelle juridiske rammer alene. De krever en integrert forståelse av relasjonelle prosesser, psykologiske mekanismer og hvordan disse spiller sammen med systemets strukturer og begrensninger.
Om Advokat Ingunn Alvik
Partner i Advokatene Alvik og Stang Lund og har over 20 års juridisk erfaring. Hun har prosedert en rekke saker for barneverns- og helsenemnder samt domstolene, og har i tillegg erfaring fra offentlig forvaltning og akademia.
Har vært tilknyttet både OsloMet – storbyuniversitetet og Universitetet i Sørøst-Norge, hvor hun har undervist og forsket.
Underviser, veileder og er sensor ved juridiske fakulteter i Oslo og Bergen, samt ved utdanninger innen barnevern, sosialt arbeid og sykepleie ved OsloMet. Hun brukes også ofte som foredragsholder.
Publiserte i 2021 rapporten «Samvær etter omsorgsovertakelse», en sentral gjennomgang av norsk barnevernspraksis etter dommene mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstolen.
Bli medlem i PASG Norge
– fordi barnets rett til begge foreldre ikke kan ties i hjel
Foreldrefremmedgjøring ødelegger liv. Ikke bare for barn som mister kontakten med en forelder, men også for mødre og fedre som utsettes for systematisk utestengelse, falske anklager og emosjonell sabotasje.
Klikk her for å melde deg inn i PASG Norge
PASG Norge (Parental Alienation Study Group) er en faglig og ideell forening som jobber for å synliggjøre, forstå og bekjempe foreldrefremmedgjøring – gjennom kunnskap, påvirkning og støtte.
Hvorfor bli medlem?
Du støtter en viktig sak: Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk vold – og det skjer i skjul, ofte med systemets stilltiende samtykke.
Du blir en del av et fellesskap: Hos oss møter du fagpersoner, foreldre, pårørende og engasjerte støttespillere som vil det samme – nemlig at barn skal få beholde begge foreldrene sine.
Du får tilgang til kunnskap og nettverk: Vi deler forskning, erfaringer, artikler og strategier for hvordan du kan bidra til endring – både politisk, juridisk og sosialt.
Du viser at du bryr deg: Hvert medlem er en stemme for barnas rettigheter – og for de mange foreldrene som i dag står alene i kampen mot urett.