Når omsorgen blir makt: Personlighetsavvik og kampen om barnet
BEHOV FOR KONTROLL: – Forskning på foreldrefiendtliggjøring viser at mange som utøver denne typen atferd, har trekk fra narsissistisk eller borderline personlighetsstruktur – preget av lav empati, idealisering og devaluering, og behov for å kontrollere nære relasjoner, skriver Bjørn Joachimsen. Foto: Yianni Mathioudakis on Unsplash
Når kjærlighet og omsorg blir et spørsmål om kontroll, står barnets frihet og trygghet på spill. I skjæringspunktet mellom psykologi og juss finner vi et fenomen som sjelden belyses i dybden: den uberettigede monopoliseringen av omsorg. Hva får en forelder til å ville eie hele foreldrerollen – og hvordan kan systemet la det skje?
Av Bjørn Joachimsen • bjorn.joachimsen@gmail.com
Artikkelen drøfter hvilke psykologiske og systemiske mekanismer som kan forklare at enkelte foreldre aktivt søker å monopolisere omsorgen. Hvordan kan slik monopolisering være knyttet til dysfunksjonelle personlighetsstrukturer eller personlighetsavvik? Hvilke kort- og langsiktige skadevirkninger har omsorgsmonopol for barnets psykiske helse, identitetsutvikling og evne til å etablere balanserte relasjoner som voksne? Hvordan kan familievern, sakkyndige og domstoler identifisere, forebygge og intervenere effektivt for å ivareta barnets behov?
Omsorgsmonopol
Med omsorgsmonopol menes situasjoner der én forelder, gjennom direkte handlinger eller manipulasjon av systemet, søker å etablere seg som barnets eneste reelle omsorgsperson og rollemodell – uten legitimt grunnlag i den andre forelderens omsorgsevner.
Samværssabotasje
Samværssabotasje er en aktiv undergraving av barnets rett til samvær med den andre forelderen. Det kan skje ved at en forelder nekter mekling, forhindrer samværsavtaler, flytter barnet, bryter rettskraftige dommer eller fremsetter usanne påstander om den andre forelderens omsorgsevne. Også manipulasjon av psykologisk sakkyndige eller dommere forekommer.
Foreldrefiendtliggjøring
Foreldrefiendtliggjøring (Parental Alienation) beskriver prosessen der én forelder påvirker barnet til å avvise eller frykte den andre, ofte gjennom utnyttelse av lojalitet, følelsesmessig kontroll, nedvurdering og fordreining av virkeligheten.¹
“Uberettiget monopolisering av omsorg for barn er et alvorlig og ofte oversett fenomen. Det handler ikke bare om uenighet mellom foreldre, men om makt- og kontrollutøvelse forkledd som omsorg.”
Psykologiske forklaringsmodeller
Tilknytning og symbiotisk kontroll
Tilknytningsteori (Bowlby, Ainsworth) viser hvor avgjørende stabile relasjoner er for barns trygghet. Men tilknytning kan også misbrukes som argument for å blokkere samvær: “barnet er så knyttet til meg at det ikke tåler samvær med den andre.” Slike utsagn kan i virkeligheten dekke over et kontrollbehov. Forskning viser at enkelte foreldre feilaktig bruker tilknytningsteori som begrunnelse for isolering.²
Personlighetsavvik og kontrollbehov
Forskning på foreldrefiendtliggjøring viser at mange som utøver denne typen atferd, har trekk fra narsissistisk eller borderline personlighetsstruktur – preget av lav empati, idealisering og devaluering, og behov for å kontrollere nære relasjoner.⁴
Fra foreldrefiendtliggjøring til omsorgsmonopol
Foreldrefiendtliggjøring er en prosess. Den begynner ofte subtilt – med små kommentarer, unnvikelse av samvær, eller antydninger om at barnet “ikke vil” til den andre forelderen. Etter hvert øker intensiteten: barnet eksponeres for negative fortellinger, og den andre forelderen fremstilles som farlig, utrygg eller uinteressert.
Konsekvenser for barnet
Tap av rollemodeller
Når en forelder utelukkes, mister barnet kontakt med et helt sett av verdier, perspektiver og emosjonelle erfaringer. Barn trenger variasjon i rollemodeller for å utvikle en balansert identitet.
Psykiske følger
Langtidsstudier viser at voksne som i barndommen ble utsatt for foreldrefiendtliggjøring, har økt risiko for angst, depresjon og traumer.⁸
Intensivt foreldreskap og overinvolvering
Omsorgsmonopol kan også være uttrykk for intensivt foreldreskap – en form for overinvolvering der forelderen kontrollerer barnets liv på detaljnivå.
Når omsorgen blir dysfunksjon
Paradokset er at foreldre som monopoliserer omsorg, ofte fremstår som de mest engasjerte. Men engasjementet er ikke nødvendigvis uttrykk for omsorgsevne – det kan være et uttrykk for manglende evne til å gi slipp, og dermed et tegn på dysfunksjon.
Hvordan kan systemet hindre omsorgsmonopol?
Familievern og mekling
Familievernkontorene har en nøkkelrolle. De bør ha kompetanse til å gjenkjenne mønstre av foreldrefiendtliggjøring, emosjonell manipulasjon og innplanting av oppfatninger tidlig – ikke bare klassiske konflikter.
Sakkyndige og domstoler
Rettssystemet må anerkjenne foreldrefiendtliggjøring og uberettiget omsorgsmonopol som psykologisk skadelig. Sakkyndige bør kartlegge foreldrenes personlighetstrekk, samarbeidsvilje og evne til å støtte barnets kontakt med begge foreldre.⁹
Makt og kontroll
Uberettiget monopolisering av omsorg for barn er et alvorlig og ofte oversett fenomen. Det handler ikke bare om uenighet mellom foreldre, men om makt- og kontrollutøvelse forkledd som omsorg.
Fotnoter
1. Richard A. Warshak, Parental Alienation: Overview and Current Directions, Family Court Review (2015).
2. Ludwig F. Lowenstein, 'Attachment Theory and Parental Alienation,' ParentalAlienation.eu (2019).
3. Salvador Minuchin, Families and Family Therapy (Harvard University Press, 1974).
4. Puder, K. et al., 'Parental Alienation and Personality Traits,' Psychology and Behavioral Sciences (2021).
5. Elizabeth F. Loftus, 'Creating False Memories,' Scientific American (1997).
6. Ceci, S. J., & Bruck, M., Jeopardy in the Courtroom: A Scientific Analysis of Children’s Testimony (APA Press, 1995).
7. Verhaar, S., Matthewson, M. L., & Bentley, C. 'The Impact of Parental Alienating Behaviours on the Mental Health of Adults Alienated in Childhood,' Children 9(4), 475 (2022).
8. Kruk, E., & Harman, J. J., 'Countering Arguments Against Parental Alienation as a Form of Family Violence and Child Abuse,' PASG (2024).
9. Toma, R. A., 'Parental Alienation – Development and Validation of a Behavioral Anchor Scale,' Sustainability 13(1): 316 (2021).
10. McCartan, D., 'The Alienated Child,' i The Routledge Handbook of Family Law and Psychology (2022).
Bli medlem i PASG Norge
– fordi barnets rett til begge foreldre ikke kan ties i hjel
Foreldrefremmedgjøring ødelegger liv. Ikke bare for barn som mister kontakten med en forelder, men også for mødre og fedre som utsettes for systematisk utestengelse, falske anklager og emosjonell sabotasje.
Klikk her for å melde deg inn i PASG Norge
PASG Norge (Parental Alienation Study Group) er en faglig og ideell forening som jobber for å synliggjøre, forstå og bekjempe foreldrefremmedgjøring – gjennom kunnskap, påvirkning og støtte.
Hvorfor bli medlem?
Du støtter en viktig sak: Foreldrefremmedgjøring er en alvorlig form for psykisk vold – og det skjer i skjul, ofte med systemets stilltiende samtykke.
Du blir en del av et fellesskap: Hos oss møter du fagpersoner, foreldre, pårørende og engasjerte støttespillere som vil det samme – nemlig at barn skal få beholde begge foreldrene sine.
Du får tilgang til kunnskap og nettverk: Vi deler forskning, erfaringer, artikler og strategier for hvordan du kan bidra til endring – både politisk, juridisk og sosialt.
Du viser at du bryr deg: Hvert medlem er en stemme for barnas rettigheter – og for de mange foreldrene som i dag står alene i kampen mot urett.