Uten likeverdig foreldreskap går store deler av volden under radaren

– Det er volden som er avgjørende og ikke likestilt foreldreskap, og her må alle former for vold få betydning. Herunder fortsettelses- og emosjonell vold og fiendtliggjøring, skriver Hans Tau Hatlestad og Lill Stella Høslom.


Av Hans Tau Hatlestad, Cand Scient UiB og Lill Stella Høslom, Psykosyntese Samtaleterapeut


Motstanden mot videreføring av likeverdig foreldreskap ved samlivsbrudd, har blitt kraftig markert med et svært forenklet voldsnarrativ.

I VG 11 mai kunne vi lese at  Stine Sofies Stiftelse mente at  «et stort antall barn ikke få det vernet som loven er ment å gi»

SSS med Inga Marte Torkildsen i spissen, bommer med sitt voldsnarrativ i forhold til ny barnelov. 

Vi har samme mål som SSS. Men en annen tilnærming til å avdekke vold og overgrep, da det er vanskelig å se hvem av foreldrene som eventuelt har dysfunksjonell adferd.

Å likestille foreldrene som et utgangspunkt, er den beste måten å sikre objektiv vurdering på.  

Dersom det foreligger påstander om vold mot barnet, bør det være en kompetent 3. part som vurderer om dette er tilfellet.

Det er volden som er avgjørende og ikke likestilt foreldreskap, og her må alle former for vold få betydning. Herunder fortsettelses- og emosjonell vold og fiendtliggjøring.

Eksempler på måter å utsette barnet for fiendtliggjøring, er favorisering, sabotasje, manipulering, rollediffusjon og å skape fiktiv frykt og lojalitetskonflikt hos barnet.

Barn utsatt for fiendtliggjøring får samme symptomer og reaksjonsmønster som ved fysisk vold. Symptomer er angst, utmattelse, kognitive utfordringer og psykosomatiske plager.

I iveren etter å beskytte barn mot vold, kan man overse manipulerende adferd. De som skulle vært støttespillere for barnet blir en forlenget arm i manipuleringen. Her blir barnets tydelige manipulerte språk og adferd grunnlag for falske anklager og unødvendig sykeliggjøring. 

Alternativet ville være å fortsette med en ordning som i stor grad legger opp til, at den ene forelderen tar definisjonsmakt og loven i egne hender. Noe som åpenbart fører til at et stort antall barn havner hos feil forelder.

Inga Marte Torkildsen som politisk rådgiver utviser et farget syn, og har bla misbrukt tillitsverv i sitt sterke engasjement for enkeltsaker.


Previous
Previous

Barnelov, forskning, nærsynthet og mangler på briller

Next
Next

Likeverdig foreldreskap trygger barna